Mandag, dvs. 14. desember, møtes styret på Det Norske Teatret. Opprinnelig var det dagen da de skulle offentliggjøre navnet på teatrets nye sjef. Nå er det bare å håpe at de tar til fornuft og lytter til rådene fra det kunstneriske personalet.
Din kommentar:
Kommentarer (40):
Chris Erichsen, redaktør Scenekunst.no | 22.12.09 12:48 |
"Nok er nok" skriver: "Det har i lang tid vært etterlyst en kunstdebatt her i landet, men hvis dette er nivået liker jeg stillheten bedre". jeg var ikke oppmerksom på denne debatten, men da vil jeg tillate meg å henvise til: www2.scenekunst.no/artikkel_6628.nml. Her, og på flere andre linker på det nettstedet, pågår det for tida en kunstdebatt i kjølvannet av ansettelsessaken på DNT, og hvor alle skriver under fullt navn. Vennlig hilsen Chris Erichsen, redaktør scenekunst.no PS: Forøvrig ikke til forkleinelse for idalou sin glimrende blogg! | |
IdaLou Larsen, redaktør for www.idalou.no | 15.12.09 10:26 |
Styret har valgt å stå på sitt. Erik Ulfsby overtar ansvaret for Det Norske Teatret fra 1. januar 2011. Dermed setter jeg sluttstrek for debatten som har pågått i etterkant av min artikkel «Styrets siste sjanse». Jeg er skuffet over at så mange har søkt tilflukt i anonymiteten når de har deltatt i en prinsipielt viktig debatt, og jeg vil først og fremst takke de ytterst få som har ytret seg under fullt navn som Jon Eivind Gullord og Marius Podolski. Jeg beklager sterkt at en person, som ikke en gang har tatt seg bryet med å finne et psevdonym, men signerer med et sitat fra Podolskis innlegg, benytter anledningen til å komme med injurierende påstander om Podolski. For det første er dette innlegget et absolutt lavmål, for det andre er det et sørgelig signal om at det er risikabelt å stå åpent fram i en debatt. Jeg håper imidlertid at andre saker på www.idalou.no i fremtiden vil kunne føre til friske meningsutvekslinger. | |
Marius Podolski | 15.12.09 10:06 |
He-he. Jeg har en jobb jeg trives utmerket i, jeg :) Men lykke til i din egen... hvem du nå enn er... | |
feige arbeidsfolk som er redde for sine egne arbeidsplasser | 15.12.09 09:56 |
Pling! Da åpner vi for køen av arbeidssøkere her. Vanlige arbeidssøkere til høyre, spyttslikkere til venstre. Marius Podolski er først i køen. "Og det er jo ikke egeninteressen som bør være fokus????" uttaler den ikke spesielt suksessrike musikalprodusenten/regissøren Marius Podolski til idalou.no Et raskt søk på internett avslører følgende representative nivå: "Jeg så forestillingen på Broadway og falt pladask. Det skjer nemlig noe rart når man sitter og ser og hører på disse nakne mennene; etter fem minutter har du glemt at de er nakne og konsentrerer deg om musikken, sier Marius Podolski i Victoria Productions." | |
Marius Podolski | 15.12.09 01:04 |
Enig med alle debatantene som kritiserer de anonyme innleggene. Hvorfor ikke stå frem med fullt navn? Anonyme innlegg fra folk som åpenbart er tilknyttet teatret bidrar kun til en stigmatisering av kunstnere som en gruppe feige arbeidsfolk som er redde for sine egne arbeidsplasser. Og det er jo ikke egeninteresse som bør være fokus???? | |
Skodespelar | 14.12.09 23:22 |
Trakk ikkje Ulfsby seg sist veke då?? | |
Johnny fra Stovner | 14.12.09 22:30 |
Dette er en kunstdebatt. Men noen vil stanse den. Hele tiden. | |
Nok er nok | 14.12.09 22:26 |
Det er trist å bevitne hvordan en legitim og viktig debatt har utviklet seg til en parodi med drittslenging på pubertalt nivå. Lavmål! Skammelig lavmål! Det har i lang tid vært etterlyst en kunstdebatt her i landet, men hvis dette er nivået liker jeg stillheten bedre. Og hva gjelder kommentarer om språk vil jeg si følgende; hvis du føler at du virkelig behersker skrivekunsten, vit hvilken gave det er. Den skal brukes, ikke misbrukes! | |
teatervenn | 14.12.09 21:44 |
idalou, var det non andre enn deg som så "lang dags ferd mot natt" i molde i heddajuryn? | |
- | 14.12.09 21:36 |
Det er fordi de er smartere enn språket. | |
Gunnar Larsen | 14.12.09 21:32 |
Hvorfor er det slik at alle som forsvarer Erik Ulfsby hverken kan rettskriving og tegnsetting - eller kan uttrykke seg nogenlunde brukbart skriftlig? | |
Interessert | 14.12.09 21:15 |
I dag har middelmådigheten vunnet en seier på Det Norske Teatret. Ansvarlige: Magnus Rindal, Berhard Ramstad, Nina Refseth og Ivar Vasaasen, i tillegg til resten av styret. | |
skribent | 14.12.09 21:06 |
På pressekonferansen i dag hvor den nye teatersjefens navn ble offentliggjort var det tre stykker tilstede fra DNoT: styreformann, Bernhard Ramstad - og Vidar Sandem. Vidar Sandem holdt lengre foredrag om alt som var bra på teatret - og roste både styrets arbeid og den nye teatersjefens kvalifikasjoner. Er det noen som kjenner til at det noen gang tidligere har skjedd at avgående teatersjef er tilstede på styrets pressekonferanse for å presentere en sjefsansettelse og snakke rosende om både seg selv og den nye sjefen? | |
erik knudsen | 14.12.09 19:47 |
så er den nye organisasjonsmodellen med direktør overordnet teatersjef gjennomført på Det Norske Teatret. Det vil bli spennende å følge utviklingen | |
Publikumer | 14.12.09 19:47 |
Er det blitt ansatt en ny sjef ?. Hvem er den "heldige". | |
. | 14.12.09 18:51 |
herregud for en patetisk"debatt",ta dere sammen, og samle dere nå da sjefen er ansatt | |
Lillebror | 14.12.09 17:26 |
Når man først er i gang med å avsløre de forskjellige debattantene her, tipper jeg en hundrings på at den hissigste og mest pro-Ulfsby er Niklas Gundersen. Muligens en venn av Gunnar Larsen? | |
Knerten | 14.12.09 16:54 |
På tide å stå fram, Kai Johnsen? | |
teatervenn | 14.12.09 10:52 |
teatergåer, moro med prosentberegningene dine..nesten sikkert da altså. jeg er slettes ikke gunnar larsen,og det skulle tatt seg ut om jeg var med i Jesus Christ Superstar.. jeg bare reagerte på dine skråsikre konklusjoner og trusler, istedenfor og evt konsentrere seg om de temaene som diskuteres hvor Gunnar Larsen hadde noen gode poenger. lykke til med utnevnelsen idag | |
Scenekunstner | 14.12.09 00:12 |
Men herregud - ansettelsutvalget har jo bare en eneste representant for kunstnerne - hvorfor det? Og hvorfor er utvalget så lite? De kan da umulig inneha kompetanse nok til å ansette en kunstnerisk sjef? | |
Scenekunstner | 13.12.09 23:49 |
Jeg fulgte "skodespelar 14" sitt råd og leste intervjuet med Hans Rossiné i Aftenposten 12.12.09. Men kjære deg, "skodespelar 14", hva mente du med å bli klokere? Det Rossiné sier er jo vissvass - han sier at styret sin håntering av ansettelsen er utrolig klønete og at styret har gjort seg til latter for hele kultur-Norge, for så å prestere å si at styret bør ansette ny sjef på mandag for å få saken ut av verden? Hva slags idioti er ikke det? | |
Skuespiller | 13.12.09 23:34 |
Det eneste som mangler nå er at styret ansetter Ingjerd Egeberg. En som absolutt overhodet ingen vil ha i jobben. | |
Publikummer | 13.12.09 23:28 |
Kan ikke styret på det teatret bare gå av? De har jo ikke fått til noen ting. Kan ikke Det Norske Teatret få et styre som består av kompetente, ordentlige og etterrettelige mennesker? DNT kunne være et fint teater. Et viktig teater. | |
Aktør | 13.12.09 23:21 |
Hvem er det som har skjulte agendaer? Det er vel de som tyr til "Gunnar Larsen"? Mere skjult enn det blir det jo neppe. Og smått. Og dumt. Er det dette nivået som skal prege Det Norske Teatret? Nå kaller vel styret snart Gunnar Larsen inn til intervju. Han er en mann etter deres hjerte. | |
Teatergåer | 13.12.09 22:58 |
Vil vel tro at det er 90 % sikkert at "Gunnar Larsen" er skuespiller på Det Norske Teatret, at det er 90 % sikkert at vedkommende er skuespiller i "Jesus Christ Superstar" og at det er 99 % sikkert at "teatervenn" = " Gunnar Larsen". Eller kanskje "teatervenn" er datteren til "Gunnar Larsen", hun som bor utenbys og ble så rørt av "Jungelboka"? Absolutt ingen trussel. Bare en oppfordring til den teaterglade kjernekaren Gunnnar Larsen om å synliggjøre at han eksisterer og ikke er en statist i et manipulerende lite menneskes hode. | |
teatervenn | 13.12.09 21:45 |
Teatergåer!vis litt verdighet.hvordan kan du vite at Gunnar Larsen er en skuespiller på Det Norske? "Gi deg til kjenne med et telefonnummer Gunnar Larsen - så vi kan ringe deg. Gunnar Larsen!" hva er dette?en trussel? ikke bra Teatergåer.. | |
søndag | 13.12.09 19:45 |
Synes de anonyme innleggene er svært inteteressante. Takk til "skodespelar" som viser og tydeliggjør en konflikt i norsk teater. Norsk teater er generelt et ekstremt lukket landskap preget av mange hauger og mange konger. Der det ties om det meste... Anonymiteten IdaLou bloggen åpner for er nødvendig for at mer enn offisel retorikk kommer til overflaten. Jeg kan ikke se at noen av innleggene er uverdige. Jeg setter selv stor pris på at vesentlige veivalg i norsk teater diskuteres også utenfor de lukkede rom - om så anonymt. | |
Teatergåer | 13.12.09 15:03 |
Gunnar Larsen! Tenk når en av skuespillerne ved Det Norske Teatret må ty til sånt! Da er jo farsen komplett. Gunnar Larsen! Fra utenbys, vanlig publikummer, ser Jungelboka både i Oslo og Stockholm, "Lys" har han visst også sett, "leser med interesse bloggen til IdaLou Larsen". Haha. Gi deg til kjenne med et telefonnummer Gunnar Larsen - så vi kan ringe deg. Gunnar Larsen! | |
Jon Eivind Gullord | 13.12.09 09:35 |
Jeg leser bloggen om håndteringen av prosessen til innstillingsutvalget og styret. Jeg har også forstått at dette er en viktig og prinsipiell kritikk overfor innstillingsutvalget og styret. Men jeg ser også er at flere og flere lar det skinne tydelig igjennom at det ligger et underliggende behov, en underliggende agenda hvor kunstnere blir satt opp mot hverandre i et forsøk på å svekke den svekke tilliten som hele kretsen syntes var så viktig å melde overfor de to søkerne vi har. Denne skittkastingen er anonym, og det synes jeg nå vi skal slutte med for fortsatt å beholde en slags form for troverdighet. | |
Gunnar Larsen | 13.12.09 08:32 |
Jeg leser med interesse bloggen til IdaLou Larsen. Jeg legger merke til at alle er anonyme kunstnere som synser og tror og bare det forteller meg en del om teatermiljøet i hovedstaden. Ansettelsesprosessen av ny sjef til Det norske Teatret kjenner jeg ikke til. Den ønsker jeg heller ikke å kommentere. Men jeg leser mellom linjene om noe som er langt mer interessant, og som flere kunstnere avslører. For jeg leser om en tynn filosofi, mangelfulle kunnskaper og en ukultur som splitter mer enn den samler. Det er dette snevre og politiske kunstsynet som provoserer. Slik tenker ikke jeg som er teaterpublikummer. Jeg liker å gå på teater , liker å bli utfordret, jeg liker å bli grepet, og ja, til og med å bli underholdt. Dere snakker som om det ene teatersynet, den ene kunstsynet er bedre enn det andre. Som om du skulle ha fått mer igjen for pengene hvis du nå har vært så klok å gå på Nationaltheatret de siste ti årene, enn på Det norske Teatret. Jeg kan også si det på en annen måte; får jeg større kunstopplevelse hvis jeg går og ser Lys enn hvis jeg går og ser Jungelboka på Det norske Teatret? Virkeligheten er da ikke slik. Du snakker om at Eirik Stubø representerer en sentraleuropeisk teatertradisjon. Ja vel, tilsier det en høyere teaterkvalitet enn Erik Ulfsby som har ett ben i musikkteatret og ett i det tradisjonelle teatret? Dette politiske og snevre teatersynet nekter jeg å la meg diktere av. Det virker oppblåst. Jeg har sett mye teater i Oslo. Å fortelle meg at godt musikkteater/west-end ikke er kunst, er dårligere kunst eller bare kommersielt, faller på sin urimelighet og gjør meg forbannet. En forestilling som virkelig rørte meg og min datter i fjor var oppsettingen av Jungelboka. Var den kommersiell og grunn? At Adil bare var en kommersiell stjerne fra en talentkonkurranse på tv, til tross for at han nettopp på grunn av den ble nominert som beste skuespiller? Spør ungdommen, de har vel også rett til å mene noe? Jeg så også Jungelboka i Stockholm og ja, det var tydelige likheter, det tilhører konseptet, men å påstå at Oslo- oppsettingen var en kopi av den i Stockholm? Jeg forstår jo at du ikke kan ha sett begge, det er synd for du avslører rett og slett grunnleggende faktafeil. Til dere som prøver å skape mistillit til andre kunstnere enn de som dere digger selv og som dere påstår ikke har gode nok kunstneriske visjoner, dere uttaler dere om kunst og kunstnere som dere subjektivt underkjenner. Ja, jeg har kjedet meg til døde på Nationaltheatret, og jeg har også kjedet meg til døde på Det norske Teatret. Alle kunstnere, teatersjefer, skuespillere og instruktører har produsert fiaskoer? Men de samme har da også gitt meg store teateropplevelser, uansett sjangere. Jeg trodde kunstnere var opptatt av mangfold, at det var høyt under taket. Derfor trodde jeg også at de visste bedre. | |
.. | 13.12.09 01:12 |
må vel gjenta igjen at samtlige fremmøtte,-kanskje untatt en-av skuespillerne stemte på ulfsby etter intervju med oss.det er lov å tenke seg om men det er ikke tvil om at han har bred støtte, bare synd at de få som gjør det meste for å kjøre prosessen i grøfta,har vært mest synlige. | |
skodespelar 14 | 13.12.09 01:02 |
det ble vel presisert i pressemeldingen fra skuspillerne at ønsket om utsettelsen av ansettelse var basert på styrets manglende kommunikasjon i prosessen og på ingen måte en kritikk av de gjenværende kandidater.?men joda en sterk liten gruppe kjører denne saken hardt og nærmest presser kollegaer med seg. ikke av prinsipp mot styret, men for å få egeberg og ulfsby ut og stubø inn,som på sin side har sagt nei til å stille som kandidat. et høyt spill som de gjør absolutt alt for å få gjennomført.vi får se..les rossine´i aftenposten lørdag forresten og bli litt klokere.lykke til! | |
Skuespiller 2 | 12.12.09 20:52 |
Ja det kan vanskelig sies at ALLE stiller seg bak Ulfsby etter at det kunstneriske personalet samlet ønsker en utsettelse av ansettelsen. Her er det noe som ikke henger helt sammen igjen . . | |
skodespelar | 12.12.09 20:40 |
Hvor har man det fra at Erik Ulfsby har så bred støtte blant de kunstneriske ansatte på det Norske Teatret? Når det for alle er åpenbart at Sandem og Rindals kandidat Erik Ulfsby (hvorfor? hvorfor? hvorfor?) nærmest er headhuntet av Rindal (med resten av styrets vitende og vilje?) - hvordan har det seg da at de kunstneriske ansatte gjentatte ganger, i ly av kollektivet, hamrer løs på ansettelsesprosessen, ansettelsesutvalget og styret? Fordi mange tror at Ulfsby allerede har fått jobben - blir deres personlige lojaliet utydelig. Å sammenligne f. eks Stubø og Ulfsby blir som å sammenligne en elefant og en mus. Ingen oppegående teaterkunstnere i dette landet ville velge Ulfsby fremfor Stubø. | |
skuespiller | 12.12.09 20:23 |
De kunstneriske ansatte ved Det Norske Teatret har ikke tillitt til ansettelesutvalget eller styret. De ønsker teatersjefsansettelsen stanset. De kunstneriske ansattes egen valgte representant til styret ved teatret (som også sitter i ansettelsesutvalget), Bernhard Ramstad, har nå bare én fornuftig aksjonsmåte: han bør trekke seg fra ansettelsesutvalget. Da vil ikke styret kunne gjøre annet enn å reversere prosesen med teatersjefsansettelsen, og et samlet kunstnerisk personale blir hørt. Noe annet vil ikke være i tråd med det mandatet Ramstad er valgt på. Gjør han ikke dette kan det reises alvorlige spørsmål til hans habilitet, skikkelighet og motiver. | |
skodespelar | 12.12.09 20:13 |
Det virker som om . ikke helt forstår hva som menes med West end. Det er ikke kvaliteten som problematiseres, men teaterspråk. At Lang dags ferd mot natt ikke skal være West end er en merkelig påstand. Nettopp Lang dags ferd mot natt er en typisk Broadway/West end tittel. Et kanonisert skuespill. Gjøres dette tradisjonelt, godt og helst med kjendte skuespillere, blir det fort både bra og populært. som sagt det er ingenting galt med dette. Men det er det det er: Broadway/West end. | |
Skodespelar | 12.12.09 20:08 |
Det fremholdes at Eirik Stubø ikke har vært søker til stillingen som Teatersjef på Det Norske Teatret. Nei, når man får høre hva slags behandling han har vært utsatt for, er det vel ikke så underlig at han ikke har fullført løpet med en søknad. Man må, som søker, ha tillit til at man vil bli behandlet på en forsvarlig og klok måte av et ansvarlig styre. Styret er teatersjefens arbeidsgiver. Det har også lekket ut at Stubø stilte krav til en omlegging av den meget spesielle organiseringen på det Norske Teatret - hvor direktøren rapporterer direkte til styret. Dette medfører at teatersjefen i realiteten ikke er øverste sjef. Enhver oppegående og bevisst teaterleder i dag vil ikke kunne akseptere en slik delt løsning. Er man sjef så er man sjef. Styreleder Magnus Rindal gjentar og gjentar at styret ikke legger seg opp i kunstneriske disposisjoner. Det må en mann med hans vett til for ikke å se inkonsekvensen i disse uttalelsene. Styret og administrasjonen på Det Norske Teatret legger alvorlige og konkrete føringer for det kunstneriske innholdet på Det Norske Teatret. Derfor gikk Lars Erik Holter av. Det er synd Holter ikke står fram med dette. Det er også synd offentligheten og åpenbart mange ansatte på Det Norske Teatret ikke får med seg dette helt avgjørende poenget. Styret vil ha Ulfsby fordi de vil kunne kontrollere ham. Alternativt vil de ha Ingjerd Egeberg fordi de vil kunne kontrollere henne. Mesteparten av de andre kandidatene vil ikke akseptere å la seg kontrollere på en slik måte. Hvorfor skulle det ellers være slik at det Norske Teatret, en av landets presumptivt viktigste kulturinstitusjoner, nå står igjen med to så åpenbart svake søkere som Ulfsby og Egeberg? | |
s | 12.12.09 19:51 |
Erik Ulfsby bør trekke sin søknad om å bli teatersjef på Det Norske Teatret. Det gjorde han forøvrig for ca 10 dager siden. I sin begrunnelse den gang la han klokelig vekt på både viktigheten av å ha bred støtte og på hva teatret nå og fremover ville behøve. Skulle styret komme til å ansette ham på mandag den 14.12, vil hans ansettelse mangle legitimitet. Det er skapt en gjennomgående mistillitt til ansettelsesutvalgets prosedyrer, strategier og prioriteringer. Uansett hvilken kandidat dette tilsettingsutvalget/styret ville komme til å ansette - ville vedkommende ha et for svakt mandat. Man har ikke tillit til tilsettingsutvalget, man har ikke tillitt til styret. Ønsker Ulfsby et solid mandat for sitt kandidatur trekker han seg nå, for eventuelt å konkurrere på reelle vilkår når et nytt, kompetent og tillitsverdig styre begynner prosessen på nytt. Han vil gjennom dette kunne vise at han er opptatt av en fornuftig og faktisk forankring for den nye teatersjefen på teatret. Hverken Det Norske Teatret elller Erik Ulfsby er tjent med at teatersjefen er ansatt på sviktende grunnlag. | |
. | 12.12.09 16:50 |
eirik stubø er ikke en offisiell kandidat til stillingen, derfor blir denne diskusjonen meningsløs.jeg minner også om at Ulfsby har satt opp en bejublet versjon ev "Isslottet" og en Heddapris vinnende oppsetning av "En lang dags ferd mot natt "ikke mye West end akkurat. Håper styret står imot og ansetter Ulfsby på mandag.så får de heller gå til neste generalforsamling.jeg vet at en stor del av ensemblet støtter Ulfsby.Noe som også ga seg uttrykk i voteringen etter kandidatenes intervju med skuespillerne,på en søndag for få uker siden.ALLE ville se Ulfsby videre.han var den eneste av sjefskandidatene som oppnådde dette. | |
skodespelar | 11.12.09 05:05 |
Det er ingenting å spekulere i. Her handler det om to ting. Forholdet mellom kunstnerisk leder (teatersjef) og økonomisk leder og direktør på den ene siden, og en redsel for et ikke kommersielt nok repertoar på den andre siden. Disse to tingene henger til en viss grad sammen, men den siste er også forbundet med en slags uenighet om kunstsyn. Selv om jeg nok tror at maktens side i utvalget, ikke helt forstår at de forfekter en kunstnerisk posisjon. Begge deler er nok like viktige. For å ta det første først. Det er nok grunn til å tro at Holter trakk seg pga en konflikt med direktør. Det er også grunn til å tro at direktør i for stor grad la seg opp i kunstneriske avgjørelser og sågar gikk bak den vordende teatersjefs rygg for å få igjennom sine synspunkter. Det er nærliggende å tro at direktør hat fått støtte fra styreleder for sine kunstnerisk/ økonomiske bekymringer, siden det førte til Holters avgang. Dette har nok Stubø som den gamle ringreven han er forstått, og satt krav om total kunstnerisk råderett ved teatret. I dette kravet kan det ligge små men viktige strukturelle endinger eller justeringer i forhold til forholdet mellom sjef og direktør. Dette kan Stubø ha lagt inn som en forutsetning. Ulfsby, som den uerfarne mann han er i disse sammenhenger, har ikke problematisert dette forholdet og føler seg sikker på at det ikke vil bli et problem siden han har hatt gode samtaler med utvalg og styreleder. Han har, som Holter da han tok stillingen, enda ikke fått føle bunnlinjen på pelsen. Dermed blir Ulfsby et lett bytte for disse kreftene og han vil bli tvunget til å si, etter at han har fått stillingen, at ingen andre enn han styrer teatret kunstnerisk. Selv om virkeligheten er annerledes. Slik er politikken. Den andre siden av saken er kunstnerisk. Det er klart at norsk teater til en viss grad deler seg i to fraksjoner. Dette er ikke eksplisitt formulert som ide - kamp, men den finnes allikevel. De to retningene kan grovt deles slik: Den ene som Stubø representerer står for en sentraleuropeisk teatertradisjon der de statlige teaterinstitusjonene hele tiden tar opp i seg bevegelser fra kunstfeltet generelt og ligger relativt tett opp til avante garde strategier i en stor del av sitt repertoar. Dette gjør de samtidig som de hele tiden må arbeide med utfordringen det er å få store mengder mennesker til å komme og se dette. Dette evnet Stubø i stor grad den siste tiden på Nationaltheatret. Han var faktisk i ferd med å forsiktig endre publikums smak. Den andre retningen sjeler til Broadway og West end. De setter opp gode musikaler og gode kanoniserte skuespill, på en velkjent og tradisjonell måte. Ofte med et svært høyt faglig nivå siden de tjener store penger å kan leie inn de beste skuespillerne som ofte er stjerner til sine oppsetninger. Altså main stream på høyt nivå. Teatrene som gjør dette best er private. De gjør det for å tjene penger og uten subsidier. Det er også derfor de gjør det på denne måte: Det er velkjente oppskrifter som folk kjenner og kommer for å se. Det norske problemet er at den siste strategien i alt for stor grad gjøres for subsidierte penger. Dette svekker både det private spillerommet for teatre som vil prøve seg uten støtte fra det offentlige, og det svekker institusjonene som ikke blir et arnested for nye kunstneriske impulser, og stagnerer. Så, altså. Selv om begge disse retninger kan påberope seg høyeste europeiske nivå som sin ambisjon er det en vesentlig forskjell mellom dem: Den ene forsøker å formidle det utfordrende til de store masser. Den andre selger det velkjente til de store masser. Det er klart det er mer risiko i den første. Men Stubø har klart det før. Det er ingen grunn til at han ikke skal klare det igjen. Jeg tror styret ikke kan bli tryggere på sin økonomi enn med Stubø som sjef. Han vet hva han driver med. Det har han bevist. I mange år. På flere hus! Hvis det er derfor de ikke vil ha ham tar de feil i sine vurderinger. Hvis det er fordi de ikke liker hans kunst eller hans estetiske føringer som teatersjef, er jeg redd de må gå i seg selv. Da har de ikke fulgt med i timen. Verken her hjemme eller ute i Europa. Det var nivå over Stubøs siste to år som sjef. Det er hevet over enhver tvil. Hva Ulfsby representerer i denne sammenheng er usikkert. Det man har å forholde seg til er hans virke som regissør. De to store publikumsvinnerne han har gjort på Det Norske Teatret minner om Broadway oppskriften: et kjent og populært konsept med stjerner fra tv eller film. Jungelboken var en kopi av Aleksander Mørck Eidems store success fra Stockholm. Riktignok med en personlig vri, men dog allikevel det var Mørch Eidem sitt allerede utprøvde konsept, som er blitt solgt til hele Norden. Her hentet man inn en stjerne fra en talentkonkurranse på tv for å spille Mowgli. I Jesus Christ superstar spilte en av Norges mest kjente rockestjerner Jesus. Det med rockestjernen er for øvrig også en gammel velprøvd oppskrift. Det er ikke noe galt i dette. Men vi må kalle en spade for en spade. Dette er Broadway. Nothing else. Om han har dyp kjennskap til hva som beveger seg på sentrale scener i Europa kommer ikke til utrykk i hans egen kunst. Det er mulig han har den, men jeg er ikke sikker på om tilsetningsutvalgt selv sitter på den slik at de kan bringe dette på det rene før ansettelsen. Denne kunnskapen bør han ha som leder for et av Norges viktigste kulturinstitusjoner. Det ville være helt absurd å ansette en direktør ved Nasjonalmuseet uten slik kunnskap. Og da til og med i en direktørstol! Hvis han ikke har denne kompetansen er det lett å gjette hvilken vei han vil dra teatret. Det kan til og med henne han selv ikke forstår dette. Slik er det hvis man mangler kunnskap. Mye tyder på at utvalget heller ikke henger med i svingene her. At Ulfsby kan bli en fin sjef som det heter, er mulig. Men en god sjef blir han ikke uten en klar kunstnerisk visjon som bunner i en dyp forståelse for feltet. Har han ikke det sitter man igjen med en sjef uten dokumentert ledererfaring og tvilsomt faglig nivå. Det kan da ikke være dette tilsetningsutvalget leter etter. Jeg er redd det ligger flere bikkjer begravet her. |