home

Hele scenekunstpolitikken bør revurderes

Som seg hør og bør, ble denne replikken først sendt til Aftenposten som var villig til å trykke den dersom den ble kuttet ned til det halve. Jeg er av den oppfatning at en så drastisk nedskjæring ville svekket min argumentasjon, og velger derfor å legge ut saken på egen hjemmeside.

Kulturrådets tildelingspolitikk overfor de ikke-institusjonelle sceniske grupper er omstridt, og med rette. Men Kulturrådet følger bare Kulturdepartementets retningslinjer. Tiden er kanskje inne for å revurdere hele scenekunst-politikken?

7. februar rettet Aftenpostens dansekritiker, Inger- Margrethe Lunde, et kraftig angrep på tildelingspolitikken som føres av Kulturrådets faglige utvalg for dans. Hun viser til at sterke, profilerte kunstnere som Lise Nordahl og Kjersti Alveberg har fått avslag de siste gangene de har søkt midler til sine prosjekter, og spør om utvalgets medlemmer er «redde for å kunne bli beskyldt for å støtte det «gamle»?» Hun påpeker med rette at «det gamle … ikke nødvendigvis (er) utgått på dato» og minner om at «vi trenger hele spekteret», så vel de unge som de middelaldrende og de eldre.

Inger Margrethe Lunde har helt rett, og det er flott at hun roper et klart og tydelig varsku. Det er på høy tid. Men det er kanskje ikke helt treffende å rette kritikken mot Kulturrådet. Kulturrådet gjør vel egentlig bare det Kulturdepartementet gir beskjed om. Det har vært en del snakk om å sløyfe betegnelsen «nyskapende» som kriterium for å få tildelt offentlige midler, men i 2010-budsjettet understrekes det fremdeles at ett viktig formål med Kulturrådet er «å bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter (min utheving)» (s. 74), og Kulturrådet skriver lydig på sin hjemmeside at «sentralt for kunsten som skapes i det frie scenekunstfeltet er viljen til utvikling og nytenkning (min utheving)».
Med andre ord: Hensikten med Kulturrådets finansiering av den ikke-institusjonelle scenekunsten har ikke vært å verne om kontinuiteten, men tvert imot å oppmuntre til «nyskaping».  Noe av årsaken er nok at ordningen ble opprettet i en tid hvor de frie grupper startet opp for alvor, men dessverre er den, til tross for iherdig press fra mange hold, ikke blitt revurdert i takt med utviklingen av det totale scenekunstbildet. Trond Giskes flerårige basisfinansiering av etablerte kunstnere var et skritt i riktig retning, men heller ikke mer. I stedet for å prioritere oppbygging av stadig flere institusjoner, bør staten snarest revurdere hele sin scenekunst-politikk: Med 1,26 milliarder til institusjonene og 64 millioner til de frie gruppene er misforholdet skrikende i dag.
Publisert: 10.02.10 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (3):

IdaLou Larsen16.02.10 14:05
Takk for kommentar. Mitt poeng er at dagens støtteordning til de ikke-institusjonelle gruppene ble opprettet i en tid hvor de frie gruppene hadde en helt annen betydning for scenekunstfeltet i sin helhet enn de har i dag. Dette tar vår teaterpolitikk overhodet ikke hensyn til, og den bør derfor revurderes. Det er som du sier, naturligvis viktig med en "monaleg økning" til de frie gruppene, men samtidig trengs det i dag en ny gjennomgang av scenekunstpolitikken. Det er interessant at NOU-en "Etter alle kunstens regler" (nedsatt av Valgerd Svarstad Haugland) gikk langt i sin revurdering av vår scenekunstpolitikk, mens stortingsmeldingen "Bak kulissene" som Trond Giske la fram i 2008 stort sett bare opprettholder og utvider en institusjonsbyggings-politikken. "Etter alle kunstens regler" var kanskje for tidlig ute?
Tove Bratten16.02.10 13:27
Og på grunn av diverse innkomne saker siden jeg skrev sist, avslutter jeg innlegget mitt her: Derfor er jeg enig med Idalou Larsen i at den frie scenekunstens posisjon i det totale scenekunstbildet - med støtteordningenes finansieringsnivå, innretning såvel som forvaltningsmessige praksis nå må på dagsorden! Selv om Scenekunstmeldingen er relativt fersk, og vi fremdeles avventer KUD s konklusjoner når det gjelder Løchenutvalgets rapport for scenekunstfeltet, bør KUDs 2011 budsjett og budsjettene fremover i denne Regjeringsperioden settes opp med en tydelig og monaleg styrking!
Tove Bratten, daglig leder i Danse-og teatersentrum16.02.10 10:46
Dette synes jeg er et meget betimelig innlegg. Danse- ogteatersentrum har alltid vært opptatt av at støtteordningene også må gi kunstnerne/kompaniene anledning til innovasjon og like viktig: ordningene må åpne for at kunstnerne kan forske og utvikle i eget uttrykk. Ordningene bør være så fleksible og åpne som mulig, slik at de fungerer i takt med et kunstfelt som stadig skifter. Og de bør reflektere økosystemet i det frie scenekunstfeltet, dvs ivareta feltets mange estetikker og ulike modeller for organisering og produksjonsprosesser, samt kunstnernes/kompanienes utviklingsløp. Det skal være ordninger som tilgjengeliggjør kunstfeltet for unge kunstnere, ivareta etableringsfasen og den etablerte fasen. Dette siste er viktig fordi skaperkraft går ikke ut på dato, og som Inger Margrethe Lunde påpeker, det er viktig at ordningene er "aldersløse" i sine innretninger. Alder og erfaring er samfunnskapital. Vi har simpelthen ikke råd til å ha kunstnerisk kapital vi ikke får forløst!
Inger-Margrethe Lunde

Inger-Margrethe Lunde

Ballettanmelder i Aftenposten Inger Margrethe Lunde har skrevet en meget interessant kommentar til Kulturrådets tildelingspraksis