Grusomhetens Teater tenkte at Nationaltheatret kanskje kunne være interessert i at "Fjeldfuglen" skulle gjeste høstens Ibsenfestival. Men nei. Det var "ikke plass på årets program". Heldigvis har oppsetningen gjestet Bristol, og skal videre til Polen, Frankrike og India.
For ett år siden fant en liten teaterhistorisk begivenhet sted i Oslo: Grusomhetens Teater hadde urpremiere på Fjeldfuglen, den uferdige operalibrettoen som Henrik Ibsen skrev 150 år tidligere. Forestillingen ble meget godt mottatt, « en original urfremførelse av en ukjent Ibsen-tekst. Det er ikke hverdagskost», mente Aftenposten mens Morgenbladet skrev at «Fjeldfuglener ikkje berre verdspremiere på noko så sjeldan som eit uspela Ibsen-manus. Det er òg ei oppsetjing med eit særeigent scenespråk».
Oppsetningen ble også nominert til årets Heddapris i kategorien Årets Begivenhet, og har vakt interesse langt utover Norges grenser: I mars gjestet den Bristol med to vellykte forestillinger, og i juni skal Lars Øyno tilbake og holde workshops for engelske dramaskoler. I juni skal Fjeldfuglen spilles på Polski Teater i Wroclaw, i oktober skal den til Théâtre du Radeau i Le Mans, i desember drar den til Delhi Ibsen Festival i India, og Living Theatre ønsker å få den til i New York i 2011. Flere har uttrykt sin interesse, men dette er de allerede inngåtte avtalene.
Ibsenfestivalen 2010
I 2010 er det Ibsenfestival igjen på Nationaltheatret. Mange som fikk ikke sett Fjeldfuglen i fjor, har etterspurt forestillingen. En urpremiere av Henrik Ibsen er dessuten uten tvil en helt spesiell begivenhet, så Grusomhetens Teater tok kontakt med Nationaltheatret om en eventuell deltakelse på årets Ibsenfestival. Nationaltheatret inviterer som kjent ikke bare internasjonale oppsetninger, men også norske Ibsentolkninger. I år skal for eksempel teatret ha uttrykt sin interesse for en Peer Gynt som regissør Nina Wester skal sette opp med teaterstudentene på Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Men tilbudet fra Grusomhetens Teater ble møtt med en kald skulder. Svaret fra Nationaltheatrets Runi Sveen var kort og greit: «Takk for DVD og muligheten for å spille den under årets festival. Programmet begynner å bli klart og denne forestillingen får vi dessverre ikke plass til på årets program».
Fjeldfuglens produsent, Per Bogstad Gulliksen, svarte at han «på vegne av teatret» gjerne ville ha »en enkel begrunnelse» for avslaget: «Er det slik at Fjeldfuglen anses som ferdig spilt i Oslo? I forlengelsen av begrunnelsen for valget er det også ønskelig å vite hvilke kriterier som legges til grunn. Er avgjørelsen tatt av en komité? Håper du finner disse spørsmålene uproblematiske å svaret på», skrev han 10. mars.
Det er gått nesten en måned, og han har ennå ikke fått noe svar.
- Skuffende fremgangsmåte, sier Lars Øyno. – Ingen kommentarer, ingen begrunnelse, bare et litt bastant avslag. Jeg mottok for øvrig det tilsendte materialet i posten uten noen form for kommentar eller hilsen. Men det er kanskje ikke så rart. Jeg kan ikke si at jeg merket noen særlig interesse fra teatrets side da Fjeldfuglen sto på plakaten i fjor.
- Nationaltheatrets avvisende taushet er da påfallende tatt i betraktning internasjonale teatermiljøers interesse for dette glemte Ibsenverket og for det
spesielle kunstneriske uttrykket det har fått i Grusomhetens Teaters regi?
- Som sagt, det forbauser meg ikke så veldig, sier Lars Øyno. – Er det ikke en kjent sak at ingen blir profet i sitt eget land?
