Trond Giske skuffer

Ikke noe konkret om basisfinansieringen for de frie gruppene

Fredag la kulturminister Trond Giske fram Bak kulissene, såvidt vites den aller første norske meldingen om scenekunst-politiikk noensinne.

De frie gruppene får god plass i Bak kulissene, og Trond Giskes innstilling er positiv. Men han er skuffende lite konkret når det kommer til stykket.

«Det tas sikte på å styrke tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper» står det i listen over tiltak Kulturdepartementet går inn for i scenekunstmeldingen Bak kulissene (St.meld. nr. 32, kap.9.7.1, side 140). I selve  teksten forklarer Trond Giske at  «departementet vil bidra til at flere grupper kan komme inn på ordningen for basisfinansiering gjennom økte budsjettmessige avsetninger»  (s. 139)  En ganske forsiktig og temmelig uforpliktende formulering.

Forhistorie
De tre partiene som året etter skulle danne den rødgrønne regjeringen, Ap, SV og Sp, sto vinteren 2004 sammen om det de kalte «Det store kulturløftet». Der het det blant annet at «det bør innføres en ny ordning hvor virksomheter og grupper som har fått flerårig støtte under ordningen for fri scenekunst kan løftes ut og få en fast driftsstøtte for en lengre periode. Støtten skal tas opp til evaluering etter 3-5 år. Dermed får vi en støtteordning som ligger mellom de rene prosjektstøttene og de faste institusjonene».

Høsten 2005 ble Trond Giske kulturminister i den nye rødgrønne regjeringen, og i budsjettproposisjonen for 2007, hans første budsjettforslag, gjentok han ordene fra Kulturløftet : «det bør innføres en ny ordning hvor virksomheter og grupper som har fått flerårig støtte under ordningen for fri scenekunst kan løftes ut og få en fast driftsstøtte for en lengre periode.» Men i samme budsjettet bevilget han seks millioner til det han døpte en «basisfinansiering» på 3 millioner kroner for to grupper, og la til «det er forutsetning at Jo Strømgren kompani får tilskudd fra ordningen». Ordningen ble plassert på post 74, Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, men pussig nok sto det ikke lenger noe om at ordningen skulle evalueres «etter 3-5 år». 

Ettersom Trond Giske hele tiden har vært usedvanlig dyktig til å få friske penger fra finansminister Kristin Halvorsen, var mange var spent på om han året etter, i budsjettprop’en for 2008, ville prioritere å få flere grupper inn på «basisfinansiering». I budsjettets åpningskapittel, Hovedsatsinger i 2008, gjentok han fjorårets løfte om å innføre «en ny ordning … en fast driftsstøtte for en lengre periode», som om han skulle ha glemt  at han faktisk allerede hadde innført den nye ordningen.

 Men det var det hele: Det kom ikke flere penger, til det frie feltets store skuffelse.

Dagens situasjon

11. juni i år offentliggjorde Kulturrådet vårens tildelinger til de frie gruppene. Det vakte stor oppsikt at to ledende kunstneriske ensembler, det ene innen dans, Ingunn Bjørnsgaard Prosjekt, og det andre innen teater, Lars Øynos Grusomhetens teater, begge fikk avslag på sine søknader.

Kulturrådets avgjørelse gjør det klart at det bevilges altfor lite penger til produksjon av fri scenekunst. Men den viser også det problematiske ved at støtten først og fremst skal gå til nyskapende scenekunst: En gruppe som gjennom flere år bevisst følger opp, og utvikler,  et bestemt kunstnerisk prosjekt vil dermed prinsipielt ikke være kvalifisert til å få støtte.  Basisfinansieringen med «fast driftsstøtte for en lengre periode» tar nettopp sikte på å sikre den kunstneriske kontinuiteten til disse etablerte gruppene, og alle som kjenner det frie feltet, vet at behovet er stort.

Derfor ventet jeg at Trond Giske ville bruke scenekunstmeldingen til å konkretisere sine ambisjoner på området. Greit nok at man ikke bevilger penger i en stortingsmelding, men man kan likevel lett antyde en økonomisk størrelsesorden: Det har for eksempel Giske ingen problemer med å gjøre hva angår utgiftene til Dramatikkens Hus.

Derfor er det ulne «det-tas-sikte-på-å-styrke» spesielt skuffende. Her kunne Giske i stedet for eksempel ha skrevet at «departementet tar sikte på at tilskuddsordningen for basisfinansiering skal omfatte minst 12 grupper innen 2010».    I dagens situasjon ville forslaget naturligvis ha fått Stortingets støtte, og dersom det blir regjeringsskifte til neste år, ville en borgerlig kulturminister blitt nødt til å forholde seg til et konkret vedtak, ikke til dagens intetsigende, og uforpliktende, formulering.

Noe positivt kan naturligvis skje allerede i høstens budsjettproposisjon. Men det er liten grunn til å tro at Giske her vil finne mer penger enn han gjorde for to år siden, det vil si seks millioner, eller akkurat nok til to nye basisfinansierte grupper. Da bør vel Ingunn Bjørnsgaard Prosjekt og Grusomhetens Teater komme først i rekken.

Det vil naturligvis være bra at basisfinansieringen utvides til å omfatte fire grupper i stedet for to. Men det vil ikke styrke ordningen for fremtiden. Derfor bør de frie gruppenes egen interesseorganisasjon, Danse-og teatersentrum, snarest legge fram saken for medlemmene av Stortingets kulturkomité. De skal behandle scenekunstmeldingen, og er dermed nå de eneste som kan stake ut en mer offensiv politikk overfor de frie gruppene. Vi får håpe at det fører fram. Men uansett blir det  ikke mindre skuffende at Trond Giske selv ikke benyttet  den glimrende anledningen scenekunstmeldingen ga ham til å fremme den frie scenekunstens sak.

Publisert: 23.06.08 av IdaLou Larsen