Enkelte fryktet at Det Norskes nye teatersjef, Erik Ulfsby, ville vri repertoaret i kommersiell retning. Aktiviteten i 2011 tyder på at frykten har vært ubegrunnet.
Tirsdag 2. november presenterte påtroppende teatersjef Erik Ulfsby hele 2011-repertoaret for Det Norske Teatret, og lar dermed teatersesongen følge kalenderåret.
Det er ikke så vanlig at en teatersjef legger fram programmet for et helt år av gangen, men det er spennende fordi det gjør det mulig å vurdere hennes eller hans prioriteringer over et lengre tidsrom. I Erik Ulfsbys tilfelle er det ekstra spennende: Gjennom 13 år har teatrets avtroppende sjef, Vidar Sandem, klart å forene publikumsappell med høy kunstnerisk kvalitet og originalitet, og da styret i fjor ansatte Ulfsby som spesielt hadde gjort seg bemerket for populære oppsetninger som «Jungelboka» og «Jesus Christ Superstar», fryktet enkelte at den nye teatersjefen ville dreie repertoaret i kommersiell retning.
Repertoaret som Eirik Ulfsby la fram 2. november, tyder på at frykten har vært ubegrunnet. Det sier seg selv at en oppsetning ikke kan bedømmes før den har hatt premiere, men valget av tekster og av dramatikere sier mye om hva en teatersjef vil med sitt teater. Erik Ulfsbys repertoar inngir forventninger, og stort sett vil jeg si at jeg ser fram til å gå på Det Norske Teatret til neste år.
Det ser ut til at Ulfsby iallfall det første året vil følge hovedstrategien til sin forgjenger med publikumsvennlige, men originale satsinger på Hovudscenen. Der starter vårsesongen med det politiske spenningsdramaet «Enron» om begivenhetene som innvarslet den globale finanskrisen, fortsetter med ungdomsmusikalen «Skatten på sjørøverøya» og avslutter med nok en amerikansk musikalsuksess, «Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje…».
Det er i det hele tatt positivt at Ulfsby drister seg til en forsiktig satsning på utenlandsk samtidsdramatikk, et forsømt område på norske institusjoner. I februar får John Patrick Shanleys «Tvil», et aktuelt stykke om overgrepene i den katolske kirken, premiere på Scene 3 der danske Line Knutzons «Handverkarane» spilles i april. Mindre utenlandsk samtid til høsten, men fremdeles på Scene 3, «Fundamentalisten» av finske Juha Jokela.
Aktiviteten blir intens på Scene 3 (den tidligere Prøvesalen) som iallfall tekstmessig ser ut til å bli teatrets eksperimentelle scene: et par ukjente klassikere, Arhur Schnitzlers monolog om «Frøken Else» og Ferdinand Brückners «Sjuk ungdom» fra 1926, og to norske urpremierer: Per Schreiners «Eit langt og lykkeleg liv», en del av Dramatikkfestivalen som ser ut til å få en sårt tiltrengt fornyelse, og, fremdeles på Scene 3, Svein Tindbergs og Kjetil Bang-Hansens nye prosjekt, «Abrahams barn».
Det som kanskje begeistrer meg minst, er de mange dramatiseringene. Bevares, dramatiseringer kan bli brukbart teater, men jeg har hittil bare sett en dramatisering som er blitt et selvstendig scenekunstverk, helt uavhengig av romanen den bygget på, det var russiske Yura Butusovs «Forbrytelse og straff» på Hålogaland Teater i 2005.
Kanskje underet vil skje igjen med Carl Frode Tillers «Innsirkling», dramatisert av Lasse Kolsrud, med Olaug Nilssens egen teaterversjon av «Vi har så korte armar», eller med Garborgs «Bondestudentar», dramatisert av Otto Homlung. Det er alltid lov å håpe.
Samtlige spilles på Scene 2, hvilket betyr at Ulfsby regner med at de har et noe større publikumspotensiale enn Scene 3-produksjonene. Det mest spennende som skal opp på Scene 2 er likevel så vidt jeg kan se, juleforestillingen «Guds gjøglar», som bygger på en gammel legende fra Middelalderen, og Oslo-premieren på Jon Fosses «Namnet», regissert av Øyvind Osmo Eriksen. En spennende kopling.
Positivt er det også at Erik Ulfsby vil vektlegge Det Norske Teatrets rolle som repertoarteater, og skal ta opp igjen både «Next to normal» og «Unge Werthers lidingar» pluss sende «Evig ung» på turné.
De to ungdomsforestillingene, «Skatten på Sjørøverøya» og «Schockheaded Peter», den siste en amerikansk versjon av barneboken som for et par generasjoner siden var kjent her i Norge under sin danske tittel, «Den store Bastian», blir sikkert morsomme og vellykte. Men jeg savner en eller to mer intime oppsetninger til de yngre, og da gjerne av nye, norske dramatikere.
I det store og hele er det likevel all grunn til å se fram til Det Norskes forestillinger i 2011. Rart i grunnen at nyheten som fikk størst oppslag etter teatersjefens pressekonferanse var at Carl Frode Tillers «Innsirkling» skulle bli teater. Men både for journalistene og kulturredaktørene har Tillers navn nok vært det hotteste den dagen!
Din kommentar:
Ny teatersjef
Erik Ulfsby la fram sine planer for Det Norske Teatret i 2011.