Hanne Tømta legger ned Samtidsfestivalen, og satser på samtidsdramatikk til våren. Hun innleder også et positivt samarbeid med BIT-Teatergarasjen.
Da Det Norske Teatret i begynnelsen av måneden la fram repertoaret for 2011, var Nationaltheatrets Hanne Tømta også til stede, og påtroppende teatersjef på Det Norske, Erik Ulfsby, fortalte at de to teatrene samarbeider om Norsk Dramatikkfestival som til høsten skal åpne teatersesongen i Oslo. Jeg spurte Hanne Tømta om det betydde at hun hadde tenkt å nedlegge Samtidsfestivalen,fog mente det ville være et stort tap. «Ta det helt med ro, og vent til 24. november, Da legger vi fram vårt program, svarte Hanne Tømta. «Men jeg kan berolige deg, «vi legger ikke ned Samtidsfestivalen, og synes faktisk det er bra at vi nå vil kunne ha en samtidsfestival og en norsk dramatikkfestival».
Men på pressekonferansen 24. november der hun la fram vårens repertoart, kunngjorde Hanne Tømta altså at hun legger ned Samtidsfestivalen. «Etter nøye overveielser har jeg konkludert medat vi må ofte festivalkonseptet for å sikre den samtidsorienterte scenekunsten», forklarte hun.
Nationaltheatrets tidligere sjef, Eirik Stubø, ønsket i sin tid en motvekt til Ibsenfestivalen, og den første Samtidsfestivalen fant sted i 2001, allerede året etter at Stubø overtok ansvaret for Nationaltheatret. Den neste skulle ha vært i 2003, men teatret klarte ikke å skaffe penger til å gjennomføre den, og den ble avlyst.
Tre samtidsfestivaler ble det likevel i Stubøs sjefstid, og jeg minnes fremdeles med glede flere sterke og gode teateropplevelser. Men det viktigste med Samtidsfestivalen var i og for seg ikke enkeltforestillingene, det var at den satte samtidsdramatikken på dagsorden Her sto den i tydelig motsetning til Ibsenfestivalen som jo først og fremst er opptatt av å nytolke og dekonstruere Ibsen. Men teatret kan ikke bare leke seg med klassikerne i det uendelige. Teatret trenger nye tekster.
Nettopp derfor er det faktisk en god nyhet at Hanne Tømta har besluttet å nedlegge festivalen, for det hun vil er nettopp å gi «den samtidsorienterte scenekunsten» langt større plass på Nationaltheatrets fire scener. Som hun sa: «I stedet for å dytte mest mulig samtidsdramatikk inn i de to første ukene av høstsesongen, introduserer vi en programserie som går over hele året og favner hele scenekunstfeltet».
ICON- International Contemporary Stage Program- har Hanne Tømta kalt det nye programmet der Nationaltheatret skal «introdusere moderne teaterfornyere, toneangivende kompanier og regissører i dag» samtidig som teatret også for aller første gang skal være medprodusent for internasjonale forestillinger.
Spesielt gledelig er det at Hanne Tømta har inngått et nært samarbeid med BIT-Teatergarasjens kunstneriske leder, Sven Åge Birkeland.
Eirik Stubø samarbeidet i sin tid om Samtidsfestivalen med blant andre Black Box Teater, og bidro dermed til å bryte ned det fasttømrede og kunstige skillet mellom institusjonsteatrene og de frie gruppene. Men Hanne Tømtas samarbeid med Sven Åge Birkeland er av en helt annen karakter, og han har deltatt aktivt i utvelgelsen av de fire teaterkompaniene som i løpet av året skal gjeste Nationaltheatret.
Dette er helt nytt, og det lover godt for norsk teaters fremtid at franske Gisèle Vienne, som i høst gjestet Black Box Teater, nå kommer til Nationaltheatret med en oppsetning hun viste på årets Avignon-festival, mens Romeo Castellucci, grunnlegger av det berømte italienske Societas Raffaello Sanzio, spiller «The Minister’s Black Veil» på Hovedscenen i april, bare tre uker etter urpremieren i Rennes.
Vårens repertoar for øvrig er også lovende: Fire Norgespremierer med utenlandsk samtidsdramatikk av amerikanske Sam Shepard, tyske Deha Lover, danske Wisbech/Soe og svenske Peter Birro pluss Yngve Sundvors egen dramatisering av østerrikske Thomas Bernhards «Trær som faller». Torshovteatrets Komilab fortsetter med to norske urpremierer, den ene av Thomas Seeberg Torjussen, den andre av Kjetil Bang-Hansen. En – og bare en – klassiker: Runar Hodne setter opp «Othello».
Spørsmålet er naturligvis både om Nationaltheatrets kjernepublikum vil godta Hanne Tømtas spennende men betimelige kursendring, og om den fører til at teatret trekker til seg nye og andre publikummere. Til en viss grad har teatret prøvd å gardere seg: Syv tidligere forestillinger, blant andre «Fanny og Alexander» skal fortsette i repertoar, og kan kanskje komme til unnsetning dersom det skulle bli nødvendig.
Med en litt annen innledning sto denne kommentaren i Klassekampen torsdag 25. november
Din kommentar:
Hanne Tømta