Eget hus viet ny norsk dramatikk

Dramatikkens Hus skal det hete, og det skal samlokaliseres med Det Åpne Teater.

Alt tyder på at etableringen av et Dramatikkens Hus er det første tiltaket Trond Giske vil gjennomføre av alle de han foreslår i Bak kulissene.

Mange har gitt uttrykk for udelt begeistring for forslaget om Dramatikkens Hus. Teatersjef Carl Morten Amundsen er også positiv til prosjektet. Men samtidig advarer han mot enkelte faremomenter.

 

Den virkelig store nyheten i Trond Giskes scenekunstmelding, Bak kulissene, er at ny norsk dramatikk nå skal få et eget hus, lokalisert til Det Åpne Teater p Grønland i Oslo. Av tiltakene som meldingen foreslår er dette det eneste som har fått en egen pressemelding på Kulturdepartementets hjemmeside, og det eneste som Trond Giske ikke bare ”vil bidra til å sikre». Når det gjelder Dramatikkens Hus «vil (han) vurdere kostnader og andre konsekvenser på bakgrunn av søknaden fra Det Åpne Teater».

Dramatikkens Hus
Som det står i Bak kulissene vil etableringen av Dramatikkens Hus «bety en økning i statstilskuddet til Det Åpne Teater  på 7,2 millioner kroner til 11 millioner kroner». Det er budsjettert med lønnsutgifter på 4,8 millioner kroner til 12,3 årsverk, rundt 2,2 millioner skal gå til «lønninger, husleie og øvrig felles administrasjon og drift av Dramatikkens Hus», mens «ca. 5 millioner er tenkt som frie midler til scenetekstutvikling». Dramatikkens Hus skal bestå av Det Åpne Teater og en ny enhet: Scenetekstutvikling, og årsverkene vil fordele seg som følger: «Dramatikkens Hus… 4,8 årsverk, scenetekstutviklingsenheten … 2 årsverk og Det Åpne Teater…. 5,5 årsverk (Bak kulissene, St. meld, nr.32, s.114/115).

- Betyr det at det skal være tre selvstendige enheter i Dramatikkens Hus, teatersjef Franzisca Aarflot?

- Det gjør det ikke. Dramatikkens hus skal være overbygningen over de to andre enhetene, med felles administrasjon, vi skal blant annet ikke sette ut regnskapene lenger, det skal være en kontorstilling og en direktør på toppen. Det Åpne Teater skal være et teater som tidligere, med en kunstnerisk leder og en kunstnerisk stilling, pluss et minimum av teknisk bemanning. Scenetekstutviklingensenheten, som skal lokaliseres sammen med den eksisterende virksomheten i Det Åpne Teater, skal bare arbeide med tekstutvikling og ha to årsverk, her også en kunstnerisk leder.

Franzisca Aarflot legger til at de to årsverkene i scenetekstutviklingsenheten vil kunne deles mellom flere personer enn to.

- Enheten skal fungere for hele landet, så det er ikke noe i veien for at en konsulent i deltidsstilling for eksempel befinner seg i Tromsø ett år, sier Franzisca Aarflot.

Departementet melder i Bak kulissene at det «er behov for å gå nærmere gjennom de kostnadsmessige og organisatoriske konsekvenser av en utvikling av Dramatikkens Hus». Departementet «vil sette i gang et slikt arbeid i kontakt med de berørte parter».

Støtteordninger
Også i dag eksisterer det ordninger som skal fremme ny norsk dramatikk: Institusjoner og prosjektgrupper kan engasjere en forfatter i inntil tre måneder for å utvikle en scenetekst som skal føre til en sceneproduksjon, det er ordningen med korttidsengasjement av forfatter. Dersom en dramatiker selv vil videreutvikle en idé til en scenetekst, kan hun søke om støtte gjennom ordningen for scenetekstutvikling. Det kan også søkes om oppfølgingsstøtte til scenetekstutvikling,

men da bør søknaden inneholde tekstmateriale, budsjett og intensjonavtale med for eksempel en produsent.

Gruppen som departementet nedsatte for å  vurdere forslaget fra Det Åpne Teater, og som har bestått av Bentein Baardson, leder av Kulturrådets scenekunstutvalg, Gunnar Germundson, leder for Dramatikerforbundet og niversitetslektor Siren Leirvåg, er kommet til at opprettelsen av Dramatikkens Hus ikke må gå på bekostning av disse tre støtteordningen, for det «vil kunne medføre en reduksjon av spredningen i feltet, og man kan dermed risikere redusert mangfold og estetisk bredde».

Den fjerde støtteordningen som finnes i dag, refusjonsordningen, er derimot foreslått nedlagt i sin nåværende form, og pengene flyttet over til å finansiere aktivitetene i Dramatikkens Hus. Ordningen som går ut på at teatrene får refundert en viss prosent av dramatikerhonoraret ved en urpremiere, ble i opprettet i slutten av 1980-årene av daværende kulturminister Hallvard Bakke. Den var tenkt som et slags motstykke til statens innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur, og skulle være et økonomisk insitament som fikk teatrene til å sette opp mer ny, norsk samtidsdramatikk. Den gangen dekket refusjonen halvparten av dramatikerhonoraret ved urpremierer, men beløpet har stått på stedet hvil siden gang, og utgjør i dag det knapt en fjerdedel. En «foreldet» ordning mener gruppen, og Trond Giske er enig, så i år blir nok siste året Kulturrådet utbetaler refusjonen.

Spent
Carl Morten Amundsen er leder for Norsk teaterlederforening, og sjef for Teatret Vårt i Molde. Han har arbeidet som dramaturg og regissør, og han har både bearbeidet og oversatt teatermanuskripter. Pluss at han også har skrevet eventyrspillet Trollspegelen. Han er derfor meget opptatt av et fremtidig Dramatikkens Hus.

- For det første må jeg få si at det er gledelig at Trond Giske satser så friskt på scenekunstsektoren generelt, og spesielt på å få fram mer ny norsk dramatikk. Men selv om ideen om en egen tekstutviklingsenhet er meget god, vil jeg komme med en aldri så liten advarsel: Man må være på vakt overfor ensretting. Jeg kan gi deg et eksempel: Jeg har selv vært med på å utvikle manuskripter som i utgangspunktet kan ha virket famlende og svake, men som er blitt til gode scenetekster til slutt.  Men jeg tror at det vil bli vanskelig, om ikke umulig, å få støtte i Scenetekstutviklingsenheten til å utvikle slike rare, ukonvensjonelle tekster.

- Nå er det foreslått at de tre grunnleggende støtteordningene til manusutvikkling skal fortsette?

­- Og det er bra, for der som alle scenetekster skal en tur innom scenetekstutviklingsenheten, ser jeg en klar fare for ensretting. Jeg vet heller ikke om jeg synes det er riktig at de enkelte teatrene skal fritas for det vanskelige oppgaven det er å arbeide en tekst fram til en ferdig oppsetning som kanskje er spesielt beregnet på teatrets eget publikum.

Carl Morten Amundsen har også opplevd at enkelte manuskripter rett og slett aldri blir gode nok, uansett hvor mye det arbeides med dem.

 - Så jeg håper det ikke blir mange manuskripter som aldri blir realisert. Det skal være en del av dem hos Norsk Filmutvikling som jo også forvalter litt over fem millioner til manusutvikling. Enten man liker det eller ikke, er det en kjensgjerning at det finnes manuskript som blir dårligere og mer upersonlige jo mer det jobbes med dem. Dramaturger kan jobbe manus i hjel.

- Betyr dette at du er skeptisk til hele Dramatikkens Hus?

- Overhodet ikke, og snarere tvert imot. Man bør kunne advare mot faremomenter ved en ny ordning uten å bli oppfattet som ordningens motstander. Det Åpne Teater er et spennende sted, og jeg tror absolutt at ledelsen i det nye huset vil ha evnen til å lytte. Så dette tror jeg kan bli veldig bra, sier Carl Morten Amundsen

 

 

Publisert: 25.06.08 av IdaLou Larsen