Kunstnernes levekår

Rapporten kunstnerne har ventet på

Knut Løyland fra Telemarksforskning er en av de tre kulturforskerne som har utredet Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold.

Selv om det er ferietid, vil utvilsomt konklusjonene i Telemarksforskningsrapport om kunstnernes levekår vekke livlige debatter også etter ferien.

idalou.no skal komme tilbake med en grundigere vurdering av Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold. Men allerede en rask gjennom av en oppsummeringen som Telemarsforskning selv har foretatt av rapporten, viser at det her er stoff til mange livlige debatter i tiden som kommer. 

Oppsummeringen konkluderer med at  "både de siste endringstendensene – og de rådende strukturene og endringstendensene på de kunstneriske arbeidsmarkedene for øvrig – tyder på at generelle sosiale prosesser og utviklingstrekk på kunstmarkedene har mye mer å si for kunstnernes inntektsutvikling enn den spesifikke kulturpolitikken for kunstnernes arbeids- og inntektsforhold". (min utheving) (Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, Oppsummering, s.12)

Rapporten mener for øvrig at "alt i alt ser det likevel ut til at SKS-ytelsene (SKS=Statens Kunstnerstipend) er relativt treffsikre i den forstand at det særlig er kunstnergrupper med lave kunstneriske inntekter som nyter godt av dem.", men legger til at "hvor treffsikre slike ordninger er, må likevel vurderes vedvarende". (ibid s.8).

Skuespillernes kår

Kunstnernes levekår ble sist kartlagt i 1993. Den gangen som nå er det sceneinstruktørene og skuespillerne som har høyest inntekt blant kunstnerne. Men "til tross for at skuespillerne fortsatt rangerer høyest når vi sammenlikner kunstneriske inntekter mellom kunstnergrupper, har de hatt en svak utvikling siden 1993. De har knapt hatt noen positiv
realutvikling i kunstneriske inntekter i det hele tatt. De taper terreng i forhold både til befolkningen generelt og til andre kunstnergrupper. Hovedårsaken er trolig den kraftige veksten i antall skuespillere." (ibid. s.9)

Antall skuespillere har nemlig økt sterkt, "blant annet som følge av flere med utdanning fra utlandet," (ibid. s. 5). Rapporten skriver videre at denne økningen har skjedd "uten en
tilsvarende sterk økning i etterspørsel" (ibid. s.5). Men noen sider senere slår rapporten også fast at  "når denne veksten likevel ikke har ført til en reell nedgang i inntekter, kan det skyldes at markedet for skuespillere har ekspandert nokså kraftig siden 1993. Spesielt er dette tydelig på medieområdet, med etablering av kommersielle fjernsynskanaler. Noen sider lenger fram konkluderer rappporten likevel med at "når denne veksten likevel ikke har ført til en reell nedgang i inntekter, kan det skyldes at markedet for
skuespillere har ekspandert nokså kraftig siden 1993. Spesielt er dette tydelig på medieområdet, med etablering av kommersielle fjernsynskanaler. (ibid. s.9)

Men konklusjonen er tindrende klar: Skuespillerne har hatt "en påfallende negativ inntektsutvikling fra 1993 til 2006 ... de har knapt hatt noen realvekst i det hele tatt. Det skyldes åpenbart særlig den økte tilstrømningen av rekrutter til feltet. Samtidig har veksten i scenekunstmarkedet antakelig hindret en enda mer negativ inntektsutvkling for skuespillerne" (iibid. s. 12)

Lederen for Skuespillerforbundet, Agnete Haaland, uttaler til NRKs Kulturnytt at  "det er kjempetrist at statusen og lønnen til skuespillerne er så lav,. Man snakker om at staten subsidierer kunstnere, men denne undersøkelsen viser også at kunstnerne subsidierer staten. Hvilken annen kunstnergruppe ville vært villig til å jobbe så mye for så lite?"

Lavtlønte kvinner

Rapporten skriver på side 4 at  i tråd med tidligere undersøkelser, viser også denne at det finnes noen "typiske mannskunstneryrker" og noen "typiske kvinnekunstneryrker". Det er flest menn blant musikere, dramatikere, faglitterære frilansere og filmkunstnere. "Alt i alt tyder våre tall på en klar  feminisering av kunstnerbefolkningen fra 1994 til 2006: Andelen kvinnelige kunstnere har økt i 13 av 15 organisasjoner, som vi har hatt muligheter for å sammenligne" (ibid. s.4).

 Rapporten fastslår videre at "lavinntektsgruppene domineres av kvinner. Det gjelder kunsthåndverkerne, billedkunstnerne og dansekunstnerne. Det er vanskelig entydig å fastslå om det er slik at kvinnelige kunstnere særlig søker til lavinntektsyrker, eller om det er slik at kvinnedominerte kunstneryrker blir lavinntektsyrker nettopp fordi de er dominert av kvinner. Kvinner har imidlertid også lavere kunstneriske inntekter enn menn innenfor samme kunstnergruppe. Dette gjelder også i de typiske lavinntektskunstneryrkene. Man
kunne kanskje tro at det skyldtes at kvinner utfører færre kunstneriske timeverk enn menn, slik at forskjellen ville forsvinne eller bli mindre markante om vi bare undersøkte heltidskunstnere. Men det motsatte skjer: Forskjellene i kunstneriske inntekter mellom menn og kvinner innen samme kunstnergruppe forsterkes når vi bare ser på heltidskunstnerne." (iibid. s.6)

Ingen tvil: Denne rapporten vil overleve sommeren.

Publisert: 01.07.08 av IdaLou Larsen