En kort orientering om basisfinansieringen kan gjøre det lettere å forstå artikkelen om "Kulturrådets "egen" basisfinansiering".
Før Trond Giske i 2007 innførte ordningen med basisfinansiering hadde Kulturrådet i enkelte tilfelle bevilget frie grupper en prosjektstøtte som gikk over mer enn ett år. Men ingen frie grupper var sikret forutsigbare arbeidsforhold over lenger tid, så da basisfinansieringen endelig kom, var det på høy tid. Indirekte kom basisfinansieringen hele det frie feltet til gode, for de som fikk basisfinansiering søkte naturligvis ikke de vanlige prosjektmidlene som fortsatte på samme nivå.
I 2007 satte Trond Giske av seks millioner til formålet, og de gikk til Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret. Det var ventet at han ville fortsette å bygge ut ordningen i 2008, men ingenting skjedde. Først i 2009 bevilget han nye seks millioner, og denne gangen gikk pengene til Zero Visibility Corp. og Impure Company. Men allerede året etter, i 2010, prioriterte Giske bare midler til en ny basisfinansiering, og da kom turen til Ingunn Bjørnsgaard Prosjekt.
At ordningen har behov for en kraftig økning, er mer enn tydelig når man ser listen over de kompaniene som søkte i 2009: Fire dansekompanier søkte, og det eneste som per dags dato ikke er inne på ordningen, er Dans Design. De seks scenekunstgruppene som søkte var Baktruppen, Damini House of Culture, Grusomhetens Teater, Kompaniet Vegard Vinge / Ida Müller, Stiftelsen NIE Teater, Verk Produksjoner (Fredrik Hannestad og Saila Hyttinen) og Juni Dahrs Visjoner. Av disse er ennå ingen sikret forutsigbare arbeidsforhold.
Din kommentar: