Siste artikler:

Finland vant igjen

"Nordisk" Dramatikerpris til finske Juha Jokela

Finland er det eneste av de nordiske landene som har klart å vinne Nordisk Dramatikerpris hele tre ganger: I 1996, 2006 og 2008

Norge stilte ikke med noen kandidat til Nordisk Dramatikerpris: Norge har meldt seg ut av dette meget spesielle samarbeidet.

Tampere: Annet hvert år arrangerer Nordisk Teaterunion (NTU) møtet Nordiske Teaterdager. Sist, i 2006, var møtestedet København, og i 2004 var det Oslo.
I år ble Nordiske Teaterdager holdt i Tampere i Finland, og hadde fått det flotte, velklingende Nordic Showcase and Drama Forum.
Det ble holdt seminarer om aktuelle temaer - jeg deltok selv i et aktuelt seminar om «The Critic’s Role in the New Media Landscape» - og Nordic Showcase and Drama Forum samarbeidet blant andre med den tradisjonsrike teaterfestivalen i Tampere, så det var mulig å oppleve ikke bare finske teateroppsetninger, men også gjestespill fra Libanon, Island, Danmark, Sverige, Frankrike, Estland, Færøyene og Latvia. Selv fikk jeg bare sett en finsk versjon av Albert Camus’ Caligula, som jeg skal komme tilbake til.

Dramatikerprisen
Ett av høydepunktene var utdelingen av Nordisk Dramatikerpris som fant sted på lørdag, og i forkant var det blitt holdt opplesninger av de fire nominerte stykkene fra Danmark, Finland, Island og Sverige. Helt siden 1992 har organisasjonen annet hvert år delt ut Nordisk Dramatikerpris. Da hadde man i lengre
tid forsøkt å få Nordisk Råd til å «innstifte en pris for nordisk dramatikk», slik det var blitt gjort for nordisk litteratur. Men anstrengelsene førte ikke fram, og
Nordisk Teaterunion tok saken i egne hender.

Det var den Finlands kultur- og idrettsminister, Stefan Wallin, som delte ut Dramatikerprisen i år. Akkurat som i fjor, gikk den til en finne: Juha Jokela vant for Fundamentalisturin. Finland som også vant prisen for to år siden, er det hittil eneste landet som har fått prisen tre ganger. Stykket er blitt satt opp en gang utenfor Finlands grenser, den færøyske gruppen TWAZZ hadde premiere på stykket i oktober i fjor, og denne produksjonen ble også vist i Tampere.

Norge har fått prisen en gang da den i 2000 gikk til Jon Fosse for Ein sommars dag. Den har gått en gang til Sverige (til Lars Norén i 1998 for Kliniken), en gang til Island (til Hrafnhildur Hagalin i 1992 for Jag är mestaren), en gang til Færøyene (til Jóannes Nielsen i 2002 for Hedder noget land Week-end?) og hittil to ganger til Finland (til Paavo Haavikko i 1996 for Anastasia och jag ,og til Kari Hotakainen i 2006 for Tro sig tro) og to ganger til Danmark (til Svend Holm i 1994 for Schumans natt, og til Astrid Saalbach i 2004 for Verdens ende).

Ingen norsk kandidat
Enkelte nordmenn besøker fremdeles festivalen – i år Ellen Horn og Tine Thomassen fra Riksteatret, teaterviter Knut Ove Arntzen, dramatiker Finn Iunker, Martin Musto fra Det Norske Teatret og Knut Oterholm – men Norge har ikke deltatt offisielt på Nordiske Teaterdager siden 2004. Samme år meldte vi oss nemlig ut både av dette spesielle samarbeidet, og av Den Internasjonale Teaterunionen (International Theatre Institute, ITI).

Enkelte har tolket dette dit hen at Norge ikke lenger er opptatt av samarbeid over landegrensene, men det er langt fra tilfelle. Snarere tvert imot. De norske organisasjonene som var medlemmer av Norsk Teaterunion, samarbeider bedre og tettere enn noensinne både med Norden og med resten av verden. Men mye tyder på at generelle og løst strukturerte organisasjoner som NTU og ITI har overlevd seg selv, iallfall i vår høyteknologiske del av verden. Kontakten mellom fagmiljøene som medlemsorganisasjonene representerer er derimot tettere og mer omfattende enn noensinne.

Ett moment, og bare ett, fikk Norge til å nøle med å melde seg ut: Den nordiske dramatikerprisen. Norge håpet at Norsk Dramatikerforbund ville klare å overta ansvaret for at Norge også i fremtiden skulle kunne delta i tevlingen om prisen. Det har dessverre vist seg for kostbart for forbundet.

Dermed forelå det ikke noe norsk stykke da de nasjonale nominasjonene skulle vurderes i år, til tross for at Norge ikke ville manglet kandidater. Det har derimot vært et problem for Færøyene, som ikke stilte i år. Det gjorde heller ikke Grønland den gangen landet deltok aktivt i unionen, og i begge tilfleller skyldes det rett og slett at det ikke ikke nok ny dramatikk i de to landene til at de kan delta i konkurransen. Men cirka 40 urpremierer årlig er Norge i en helt annen situasjon.

Det er på høy tid å gjenoppta arbeidet med å få Nordisk Råd til å etablere en Nordisk Dramatikerpris med en godt synlig og kvalifisert jury, i motsetning til dagens jury som nesten er usynlig. Det står bare at «NTUs styrelse har utsett vinnaren bland de nationella förslagen». Hvem som i år har fungert som jurymedlemmer ser ut til å ha vært styreleder, finske Raija-Sinikka Rantala, og Pia Rosenbaum (Danmark), Anna Carlson (Sverige), Steinunn Knútsdóttir (Island) og Gunnvá Zachariasen (Færøyene).

Historikk
I år er det 70 år siden det nordiske teatersamarbeidet startet. I den anledning har Finnish Theatre Information Centre utgitt et lite hefte av Ingrid Luterkort og Ann Mari Engel, Nordisk Teaterunion –sjuttio år av samspel. Det hele startet med en nordisk teaterkongress som ble holdt i Stockholm fra 18. til 22. mai. Man ble enige om å møtes igjen to år senere, og den andre kongressen åpnet i Oslo i september 1939, men ble umiddelbart avsluttet av nyheten om krigsutbruddet. Først i 1946 ble den andre kongressen holdt i Oslo.

Når Nordisk Teaterunion definitivt blir opprettet, fremgår ikke helt klart. Den første gangen det klart vises til Unionen er i skildringen av det fjerde nordiske møtet som fant sted i 19500 i Helsinki: «Nordisk Teaterunions ordförande Axel Otto Normann redogjorde som förste talare för unionens verksamhet 1948-1950». Men Unesco-organisasjonen ITI – International Theatre Institute - der Norge deltok med Norsk Teaterunion, ble grunnlagt i Praha i 1948, så det er ikke usannsynlig at også Nordisk Teaterunion fikk sitt formelle navn det året.

Det står ellers bemerkelsesverdig lite om Norges forhold til Nordisk Teaterunion i de senere årene. Finske Raija-Sinikka Rantala skriver i sin innledning at «efter teatermötet 2004 valde Norge att ta avstånd till organisationssamarbetet», hvilket hun finner «paradoxalt med tanke på organisationens upprinnelse och på att Norge har tagit en aktiv roll i att utforma det politiska nordiske samarbetets framtidsvisioner». Men at Norge rett og slett har avsluttet samarbeidet er ikke nevnt med ett ord.

Men dermed representerer Nordisk Teaterunion ikke lenger hele Norden, og burde strengt tatt skifte navn! Ikke bare har Norge meldt seg ut av NTU, men fra 2002 til 2006 var det komplett umulig å å oppnå kontakt med den grønlandske representanten for Nordisk Teaterunion. I et innlegg på www.scenekunst.no understreker riktignok Jan Grube Christiansen, direktør for den Danske Teaterunion, Grønlands aktive innsats for organisasjonen, men det må skyldes en misforståelse: Ifølge unionens hjemmeside er ikke Grønland lenger medlem i organisasjonen. Men rett skal være rett: Det var kommet en, og bare en, grønlending til Tampere: Det var Svenn Syrin som her representerte teater Siliamut, ikke den grønlandske teaterunionen. Derimot er Svenn Syrin utdannet ved Statens Teaterhøgskole og medlem av Norsk Skuespillerforbund.

Uventet statsminister
Heller ikke Ann Mari Engel legger noe vekt på at Norge ikke lenger deltar i dette spesielle nordiske samarbeidet. Hun har skrevet siste kapittel av NTUs historie, og det har har fått tittelen «Det nordiska teatersamarbetet fortsätter… och förnyas ständigt». Her skriver hun at «det har blivit ett utökat samarbete med de sjalvstyrande områdene Färöarna och Grönland som formellt kom med i unionen från 1996». Litt underlig, all den tid Grønland altså ikke står oppført i Nordisk Teaterunions medlemsliste. Videre skriver Engel at «NTU är dock alltjämt en samnordisk organisation för samarbete mellom teaterunionene eller motsvarande nätverk (vilket är aktuellt i Norge».

Men Nordisk Teaterunion følger kanskje ikke særlig godt med i det som skjer i Norge, for Raija-Sinikka Rantala åpner sin artikkel med å henvise til Thorvald Stoltenber som Norges tidligere statsminister!