25. mars hadde Arne Lygres "Jours souterrains" eller "Dager under" som stykket heter på norsk, fransk premiere i Studio Théâtre de Vitry, og i begynnelsen av april flyttes oppsetningen til Lyon.
Dager under hadde urpremiere i Odense i 2009, og ble den gangen nominert til Reumert-prisen. I Paris er stykket hittil bare blitt anmeldt i "Rue89", der den tidligere Libération-kritikeren, Jean Pierre Thibaudat, skriver: ",Norske Arne Lygre hører hjemme i landet til Henrik Ibsen, den store utforskeren av lukkede rom. Vi oppdaget Lygre for to år siden da Claude Régy satte opp Mann uten hensikt. Den målrettede oppdagelsen går videre med Jours souterrains i regi av Jacques Vincey (dessverre for altfor få dager, livet er tøft for de unge frigruppene). Hvor vi befinner oss? «Et tomt værelse. En slags underjordisk gang», sier Eier, det er de første ordene i stykket, trykt md uthevet skrift. I dette stykket gjenfinner man det samme forfatterprinsippet som i Mann uten hensikt, og forfatteren gjentar den samme uttalelsen:
«Skuespillet er skrevet ved hjelp av to ulike fortellerperspektiv. Rollefigurene bruker begge disse uttrykksmåtene. Det viser seg ved at de bryter sitt førende scenespråk og agerer i en mer distansert tredjepersonsform. Det er som om de i disse hyperreplikkene forholder seg til sitt eget jeg sett utenfra, men at de likevel kan kommunisere med andre rollefigurer i en slags dialog. Disse replikkene er uthevet.»
Og slik er det også for de tre andre personene: Kvinne som i lang tid har vært holdt til fange av Eier , og som i en omveltning man allerede har støtt på i samtidens hjørne, går over på den andre siden og opptrer hardere overfor den narkomane Jente, som også blir tatt til fange, stykkets andre karakter som venter i abstinens i en underliggende bunker når stykket begynner, før hun går opp til «eksperimentrommet». Det samme gjelder Peter, en ung gutt som dukker opp senere. Men det er et merkelig fangenskap. Eier akter å redde de han fengsler. Men det tar tid. Og tiden beregnes i fingre og tær: i løpet av fire måneder kan de innesperrede kjøpe seg ut ved å la resten av fingrene bli skåret av. En slags kjærlighetsfølelse sniker seg inn i disse mellomrommene. Man vet ikke lenger hvilken fot man skal stå på, eller som Régy uttrykker det: «Arne Lygre gjør uvissheten til springbrettet i sitt dramatiske forfatterskap». Finnes disse personene virkelig? Det doble fortellerperspektivet gjør det vanskelig å følge sporet, og fjerner stykket fra virkeligheten. Régy a vektla en slags mangel av tyngde" , Vincey satser på å være mer jordnær med sine (gode) (bons) skuespillere (Jean-Claude Jay, Anne Sée, Sabrina Kouroughli, Frédéric Giroutru), mer nøyaktig med teksten, og han maner fram varme og kulde, og en skarp uro som borer i tilskuernes blikk."
I 2012 skal Dager under settes opp både på Düsseldorf Schauspielhaus i regi av Stéphane Braunschweig i januar 2012, med gjestespill på Théâtre de la Colline i mars, og i Bern i april 2012. Men vi i Norge skal tydeligvis ikke få se stykket! Ingen blir profet i sitt eget land, som det jo heter.
Din kommentar:
Kommentarer (1):
| Michael Evans | 02.04.11 17:53 |
| Takk for dette referat! At norske medier for øvrig ikke dekker slike oppsetninger er en skam. | |
Jours souterrains
Foto Pierre Grosbois
Jours souterrains
Foto Pierre Grosbois