Den fjerde DUS-festivalen

Festivalen som begeistrer de unge

Før helgen var det DUS-festival på Det Norske Teatret, den fjerde i rekken

I slutten av forrige uke hadde ivrige, teaterengasjerte ungdommer igjen inntatt Det Norske Teatret. Noen skulle spille selv, andre som hadde spilt i de samme stykkene regionalt, men ikke var blitt tatt ut til den nasjonale festivalen, hadde reist til Oslo for å oppleve festivalen fra tilskuerplass. Det var stappfullt på Scene 2 og Scene 3, og publikum klappet og heiet begeistret. Under de rette omstendigheter, er teatret er utvilsomt en kunstform med enorm appell til ungdom.
Det er DUS-festival annet hvert år, og årets er den fjerde i rekken. Interessen for å være med i DUS bare vokser: Mens 27 grupper deltok i 2005, var 65 grupper med i år, og DUS favner vidt: En av gruppene som gjestet Oslo kom fra EVo (Enhet for Voksenopplæring i Trondheim) og besto av unge flyktninger fra blant annet Afghanistan, Etiopia, Palestina og Iran som hadde trosset alle språkproblemer for å spille teater.
Det er blitt holdt 10 regionale festivaler der alle forestillingene er blitt spilt. Tidligere har DUS sentralt plukket ut de produksjonene til den nasjonale festivalen, og sørget for at alle tekstene har vært representert med iallfall en oppsetning. Men i år har DUS overlatt til lokale juryer å velge ut «vinner»forestillingene, og det har ført til at en tekst, Hvem på hvit hest, der Vigdis Hjorths skildrer den vanskelige pubertetstiden, ikke ble vist i Oslo, da den bare var blitt valgt av tre grupper.
De unge skuespillergruppene har hatt seks nyskrevne tekster å velge mellom: Knut Nærums skrekkfantasi Super har vært årets mest populære. 22 grupper valgte å sette den opp, mens 13 gikk for Nasjonal prøve, Maria Tryti Vennerøds lettere surrealistiske fabel om skole og terror, 11 for Jesper Halles 1975, en munter og nostalgisk fortelling om ungdommer på hyttetur, og 11 for Nina Eriksdatters Om du kunne, en treffende skildring av 16-årige Sara som kanskje er blitt gravid etter sitt aller første samleie. Dette stykket er det eneste som ikke er skrevet av en profesjonell forfatter: Nina Eriksdatter vant i 2010 dramatikkkonkurransen for ungdom som DUS hadde utlyst. Carl Frode Tillers sterke Portrett av en varulv, en realistisk og nyansert skildring av en opprørsk og destruktiv ungdom på jakt etter noe han ikke selv vet hva er, var bare blitt valgt av sju grupper, kanskje fordi selve teksten her er spesielt viktig, mens de unge mest av alt er opptatt av et ekspressivt fysisk spill.
Som i de tidligere DUS-festivalene var det i år ofte vanskelig å oppfatte alle replikker, for mens de unge skuespillerne viser en imponerende evne til gjennom kroppsspråk og mimikk å gi troverdig scenisk liv til større og mindre roller, er diksjonen deres ikke like overbevisende. I år virket dessuten flere av gruppene langt mer opptatt av å skape en visuelt spennende og fysisk leken forestilling enn av å fortelle en historie, og dette uttrykket gikk opplagt rett hjem hos tilskuerne. En interessant utvikling.
Jeg har sagt det før, jeg sier det igjen: «DUS er det mest spennende som skjer innen ungdomsteater i Norge». Det er derfor litt trist at påfallende få teatersjefer og dramaturger hadde valgt å avlegge festivalen et besøk: Her kunne de ha høstet sårt tiltrengt lærdom om hva slags scenekunst som begeistrer dagens unge. Skuffende er det også at Anniken Huitfeldt, som jo er spesielt opptatt av kunst for barn og unge, ikke hadde prioritert å åpne festivalen
 Denne artikkelen sto i Klassekampen mandag 2. mai

Publisert: 03.05.11 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!