Siste artikler:

Slurv eller strategi?

Slurv med annonseteksten eller utspekulert strategi? Kulturrådets nye scenekonsulent skal ikke bare foreta uavhengige kunstneriske vurderinger, men også «stimulere og leggje til rette for å nå Norsk kulturråds målsetjingar innanfor scenekunstfeltet».

Kulturrådet skal ansette ny scenekunstkonsulent. Mens stillingen hittil har vært et treårig engasjement, er den nå en åremålsstilling på fire år. Søknadsfristen var 17. mai, og det er kommet 33 søknader.
Tilbakeblikk
I motsetning til innkjøpsordningen for skjønnlitteratur hørte ikke fordelingen av statsstøtten til den frie scenekunsten til Kulturrådets ansvarsområder fra starten av. En tid hadde Riksteatret ansvaret for å forvalte midlene til støtteordningen, men i 1994 ble forvaltningsansvaret overfør til Kulturrådet.

I 1996 ble ordningen revidert, daværende innstillingsutvalg ble erstattet av en scenekunstkonsulent som «saman med to representantar fra scenekunstutvalet i Norsk kulturråd» behandlet søknadene og laget innstilling (St prp nr 1/1996-1997).
Scenekunstkonsulentene har alle vært erfarne teatermennesker: Jon Tombre som nå igjen er frilans-regissør etter å ha sluttet i sin stilling på Dramatikkens Hus, var den første. Kai Johnsen, i dag kunstnerisk leder for scenekunstutviklingen på Dramatikkens Hus, instruktør Shanti Brahmachari, Rolf Engelsen, tidligere teatersjef for Figurteatret i Nordland, Elisabeth Egseth Hansen, kunstnerisk leder for Teaterhuset Avant Garden og teaterviter Melanie Fieldseth har alle vært scenekunstkonsulenter.
Scenekunstkonsulenten
Det er scenekunstkonsulenten som, gjerne i samarbeid med et medlem av det aktuelle utvalget, vurderer gruppenes søknader, og deretter legger fram en innstilling om hvem som bør få støtte.
Innstillingen behandles av Kulturrådets scenekunstutvalg, før den endelig godkjennes av Kulturrådet
Å vurdere hvilke uttrykk som er av en slik kvalitet at de fortjener støtte, og hvilke som ikke er det, er en vanskelig og krevende oppgave, og uansett hvor objektiv konsulenten bestreber seg på å være, vil vedkommendes subjektive kunstsyn nødvendigvis påvirke utfallet av vurderingen. Det er ikke uten grunn at scenekunstkonsulenten spøkefullt i Kulturrådet omtales som «teatersjefen for det frie feltet».
Det er nettopp fordi stillingen er så selvstendig at den ikke er en fast ansettelse: konsulenten skiftes ut med jevne mellomrom, slik at det ikke-institusjonelle kunstfeltet stadig kan bli vurdert med nye øyne. Når stillingen nå er en åremålsstilling på fire år, betyr det at faktisk en reell utvidelse av konsulentens virketid.
Vurderingskriterier
I 1988 ble det utarbeidet en egen «forskrift om støtteordningen for fri scenekunst». Den er blitt revidert flere ganger, sist i 2009. Her slås det fast at konsulenten legger fram sine innstillinger til utvalget for dans og til utvalget for scenekunst, og at utvalgene kan «velge hvert sitt medlem til å bistå scenekunstkonsulenten i innstillingsarbeidet».
Opprinnelig hadde Norsk kulturråd bare forvaltningsansvar for midlene staten bevilget til fri scenekunst. Men i sitt 1999-budsjett bestemte daværende kulturminister Anne Enger Lahnstein at «støtteordningen til fri scenekunst er en del av Norsk kulturfond som forvaltes av Norsk kulturråd», og Stortinget samtykket.
Dette bekymret de frie gruppene, og i sin høringsuttalelse til forslaget om revidert forskrift for støtteordningen, skrev Norsk teater- og orkesterforening Scenekunstbruket og Danse- og teatersentrum i 2009 blant annet at «fordi midlene til ordningen i dag er en del av Norsk kulturfond, har scenekunstmiljøene ytret bekymring for at Norsk kulturråds egne mål og satsingsområder skal legge for sterke føringer på søknadsbehandlingen». De understreket «betydningen av at det finnes en støtteordning for produksjon og formidling av scenekunst som, i høyest mulig grad, er fristilt fra instrumentelle føringer.»
I 2009-forskriften står det ingenting om at hensynet til Kulturrådets egne overordnete målsettinger skal spille en rolle for søknadsvurderingen.

Her sies det at den endelige innstillingen skal bygge på «en vurdering av det enkelte prosjektets kunstneriske potensial og en samlet helhetsvurdering av de innkomne søknadene. Kvalitetsmessige kriterier legges til grunn for vedtaket. Det legges vekt på følgende: 1)kunstnerisk nivå, slik det framkommer gjennom viste forestillinger. 2) kunstnerisk vekst og utvikling de senere år, 3) kunstnerisk målsetting og framtidig potensial, 4) egenart, originalitet og evne til nyskaping».
Dessuten kan utvalgene også ta hensyn til «søkers aktivitetsnivå og prosjektets geografiske plassering».
Utlysningsteksten
Det er derfor mildest talt overraskende å lese i utlysningen til scenekunstkonsulent-stillingen at «den som blir tilsett i stillinga ... skal stimulere og leggje til rette for å nå Norsk kulturråds målsetjingar innanfor scenekunstfeltet».
Og Kulturrådets strategi for 2011-2014 gir uttrykk for klart definerte målsetninger. En hovedprioritering er å «utvikle scenekunsten slik at den i større grad gjenspeiler dagens flerkulturelle virkelighet» og »stimulere til rekruttering av aktører fra etniske minoritetsmiljøer og prioritere gode scenekunstprosjekter som reflekterer og tematiserer vårt flerkulturelle samfunn».
Her er det opplagt noe som ikke stemmer. Konsulenten kan ikke på en og samme tid følge forskriftens rent kunstneriske kriterier og prioritere flerkulturelle prosjekter.
I annonsen står det også at konsulenten «vil vere med å prege utviklinga av det frie scenekunstfeltet». Hva som menes med dette, presiseres ikke nærmere. Formuleringen sikter kanskje til at konsulenten «preger utviklingen» ved å innstille visse grupper til støtte og ikke andre. Men rent formelt, og formell bør en stillingsutlysning være, er det da Rådet som preger utviklingen ved å vedta utvalgets innstilling, ikke saksbehandleren.
Men allerede dette er en farlig tankegang: Det er helt andre motivasjoner – og visjoner - enn de pekuniære som bør inspirere det frie scenekunstfeltets fremtidige prosjekter.
Kulturrådet forklarer at denne formuleringen visstnok er identisk med den som sto i en tidligere søknad. Men dersom dette ikke lenger er en aktuell beskrivelse av kravene som stilles til stillingssøkerne, er det all grunn til å spørre hvorfor sjefen for scenekunstseksjonen, Yrjan Svarva, ikke har vært mer opptatt av å offentliggjøre en korrekt utlysning av en så viktig stilling.

Og dersom det fremdeles er konsulentens plikt «å leggje til rette for å nå Norsk kulturråds målsetjingar», er det virkelig å tide at noen tar affære.

idalou.no har i tre dager nå forgjeves prøvd å komme i kontakt med Yrjan Svarva om denne saken for å få ham til å kommentere saken.