Vi er mange som har undret oss over de tildelingene til fri scenekunst Kulturrådet vedtok i sitt møte 7. og 8. juni. idalou.no skal komme tilbake til saken i en egen artikkel, men legger nå ut denne meldingen fra Grenland Friteater.
"For første gang siden opprettelsen av støtteordningen til den frie scenekunsten i 1983 kan det nå se ut som Kulturrådets scenekunstutvalg tar klare og begrunnede grep for å styre den frie scenekunsten i en egen retning. Dette er prinsipielt kontroversielt. Hvor er det blitt av Kulturrådets ansvar for helheten i det frie scenekunstfeltet?" skriver Grenland Friteater
INGEN PENGER FRA KULTURRÅDET TIL SCENEKUNST I TELEMARK
Vedtakene i Norsk Kulturråd forrige uke var dårlig nytt for den frie scenekunsten i Norge – og spesielt i Telemark. I en artikkel på Kulturrådets hjemmeside med tittelen ”28 millioner til dans og teater” publisert 8.6.2011 offentliggjøres tildelingene for prosjektstøtte i det frie scenekunstfeltet, men uten en krone til Telemark.
For første gang siden opprettelsen av støtteordningen til den frie scenekunsten i 1983 kan det nå se ut som Kulturrådets scenekunstutvalg tar klare og begrunnede grep for å styre den frie scenekunsten i en egen retning. Dette er prinsipielt kontroversielt. Hvor er det blitt av Kulturrådets ansvar for helheten i det frie scenekunstfeltet?
Flere av de mest etablerte, velrenommerte og prisbelønte blant søkerne som NIE, Stella Polaris, Cirka Teater, Sagliocco Ensemble og Grenland Friteater har fått avslag på sine søknader. Dette er så pass påfallende at en vanskelig kan tro det dreier seg om vanlig kunstnerisk skjønn. Det kan nesten være grunn til å spørre om det er slik at suksess, anerkjennelse, faglig tyngde, kvalitet over tid, høy aktivitet og et stort publikum nå er blitt diskvalifiserende for å få penger fra Kulturrådets prosjektstøtteordning?
Det er i hvert fall grunn til å se nærmere på hvordan Kulturrådet selv framstiller sine vurderinger. Som begrunnelse for en av de største, fler-årige tildelingene, forklares at kunstneren “fra sitt frodige og burleske ståsted (skal) gå i dialog med og utforske egen kunstposisjon.” I en generell begrunnelse for tildelingene heter det videre at Kulturrådet legger vekt på kunstnere som er ”i dialog med eget kunstnerskap”.
“-En interessant tendens i denne søknadsrunden er aktører som har virket lenge i feltet og som nå ønsker å gå i dialog med eget kunstnerskap. Denne typen retrospektiv er interessante fordi det gis et perspektiv på feltet her og nå, samtidig som feltet belyses historisk.” sier scenekunstkonsulent Elisabeth Egseth Hansen.”
Blant prosjektene som begrunnes på denne måten trekker Kulturrådet f.eks. fram et danseprosjekt fra et relativt ukjent ensemble som stiller spørsmålet: ”Hva er teatrets funksjon i samfunnet når det spilles teater overalt?”
De to andre overskriftene i Kulturrådets artikkel er ”Om ubehaget” og ”Om utenforskapet”. “Et (…) trekk ved denne tildelingsrunden er at vi blant flere av søkerne ser et kunstnerisk mot til å ta fatt i de ubehagelige sidene ved det norske samfunnets blindfelt", sier Egseth Hansen og (scenekunstkonsulent for dans) Thorsnes.”
I artikkelen nevnes kun tre eksempler som har mot til å ta fatt i dette “blindfeltet” i det norske samfunnet – ett prosjekt om “frykten og kaoset knyttet til å gjennomføre en teateroppsetning (i Afghanistan)”, ett som “går i møte med det vakuumet av usagte spørsmål som blir hengende igjen etter en er blitt konfrontert med vonde handlinger i hverdagen eller etter at fjernsynsbildene er gått i sort og avisen lagt til side” og ett som tar for seg “opplevelsen av tomhet i det oljerike Norge”.
Dette er bare noen av uttalelsene som har skapt stor munterhet og noe fortvilelse i samtaler mellom kolleger, presse- og bransjefolk de siste dagene. Det er flere. Én begrunnelse er skrevet på så dårlig norsk at den rett og slett ikke gir mening. Nå kan det jo bakom disse formuleringene skjule seg mange gode kunstneriske prosjekter. Det er måten de blir framstilt på som får en til undre: Er det kun en av Kulturrådets unge informasjonsmedarbeidere som har snublet i kunstneriske metaforer eller er dette virkelig et uttrykk for det intellektuelle nivået bakom Kulturrådets beslutninger?
I alt gikk ca. 22 av 28 millioner av støtten denne gangen til Oslo-regionen, noe som – tro det eller ei - er en betydelig økning av bevilgningene til distriktene fra tidligere tildelingsrunder. I en egen pressemelding framhever og utdyper da også Kulturrådet sin økte satsning på distriktene utenfor Oslo-regionen.
Det var i alt 8 søkere fra Telemark i denne runden som alle fikk avslag. De 8 er: Aldebaran, Teater Avvik, Grenland Friteater, Jeanne Bøe, Sagliocco Ensemble, égal teater, Cirkus Sibylla og Edelkitsch Produksjoner. I denne omgangen var det ingen fylker uten tildelinger som hadde flere søkere. Særlig for Sagliocco Ensemble skaper avslaget fra Kulturrådet en kritisk økonomisk situasjon. Det gir også dårlige vekstvilkår for scenekunst i en region der nettopp den frie scenekunsten har en unik rolle og et stort publikum.
Grupper som NIE, Stella Polaris, Cirka Teater, Sagliocco Ensemble og Grenland Friteater representerer mange unike erfaringer og kunnskaper som kunne og burde være en viktig ressurs for Norsk Kulturråd i utviklingen av det frie scenekunstområdet. Men nå kan det altså se ut til at scenekunstutvalget velger å se bort fra dette til fordel for sine egne idéer om ”dialog med eget kunstnerskap”, ”ubehag” og ”utenforskap”?
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011 ble ansvaret for den statlige finansieringen av Grenland Friteater overført fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd. På et møte i Kulturdepartementet like før jul i 2010 ble GF ønsket velkommen av Kulturrådet. Kulturrådet kunne da love faglig kompetente kunstneriske vurderinger og muligheter for å søke om prosjektmidler på linje med andre.
Vi har ikke problemer med å ta i mot ett og annet nei på søknader fra Kulturrådet. Det er vi vant til gjennom mange år. Men etter de pinlige og ufrivillig komiske kommentarene i denne tildelingsrunden, må det være betimelig å stille spørsmål til vurderingene som ligger bakom. Har Kulturrådets scenekunstutvalg gått inn i en ny rolle som kurator for den frie scenekunsten der de vil styre det frie feltet etter scenekunstutvalgets egne kriterier? Det er noe vi i så fall stiller oss kritiske til.
Når alt dette er sagt, er det viktig å huske på at de 28 millionene som nå ble bevilget til svært mange tiltak over hele landet, kun tilsvarer det sjefen på et lite regionteater med et fåtall kunstnerisk ansatte har å boltre seg med i løpet av et år!
Så det viktigste ved Kulturrådets tildelinger denne gangen er kanskje at det setter vårens teaterdebatt om forholdene for kunstnerisk nyskaping og kreativitet i et nytt lys: Debatten bør ikke handle om faste stillinger ved institusjonsteatrene, men om økte midler til den frie scenekunsten. Grupper som NIE, Cirka Teater og Sagliocco Ensemble burde for lenge siden ha hatt en basisfinansiering. Dersom flere grupper hadde fått en slik stilling, ville det også ha lettet trykket på prosjektstøtteordningen. Og det vil kanskje også Kulturrådet være enig i?
Din kommentar:
Elisabeth Egseth Hansen
har vært scenekunstkonsulent for vårens tildelinger.