NIEs kunstneriske leder utfordrer Anniken Huitfeldt
Heddajuryens kritiske kompetanse trekkes stadig i tvil og debatten er hissig. En langt viktigere sak har dessverre ikke fått samme oppmerksomhet: Kulturrådets underlige tildelinger til fri scenekunst der mange anerkjente kompanier har fått avslag på sine søknader, og dermed står uten midler til å starte nye produksjoner. Heldigvis reagerer kunstnerne selv. idalou.no har tidligere trykket innlegg fra to frie grupper i Telemark, Grenland Fri Teater og Sagliocco Ensemble. I dag er det Kjell Moberg, kunstnerisk leder for New International Encounters, som utfordrer kulturministeren.
- Vi trenger et tydelig tilsvar fra Norsk Kulturråd om hvilke tiltak de vil sette i gang for å løse situasjonen med ett stadig større press på prosjektstøtteordningen sier Kjell Moberg - kunstnerisk leder for NIE.
I kjølvannet av siste tildeling av Kulturrådets prosjektstøtte har det vært flere innlegg på scenekunst.no, samt debatt med scenekunstkonsulent Elisabeth Egseth Hansen i NRK Telemark. Skuffelsen er selvfølgelig stor når man ikke mottar støtte for et prosjekt man har brent for i årevis. Og for enkelte kompanier kan denne tildelingen ha fatale konsekvenser.
Når det er sagt, mener vi at denne tildelingsrunden viser tydelig at Kulturrådet har et problem som det må gjøres umiddelbare tiltak for å løse. Det finnes en rekke grupper og enkeltpersoner som for lengst burde ha annen støtte enn prosjektstøtte. Når et kompani beviser sin eksistens og profesjonalitet gjennom klare objektive størrelser som etterspørsel, synlighet og langsiktige kunstneriske og økonomiske strategier, så må dette premieres. Per i dag har kompaniene kun prosjektstøtteordningen som eneste alternativ. Avstanden mellom kompanienes virke og kulturrådets bevilgningspraksis er blitt så stor, at det er fare både for den kunstneriske kvaliteten, og kompanienes omdømme. Denne utviklingen vil ha en negativ spiral så lenge ikke andre ordninger kommer inn med et tydelig omfang. Slik det ser ut nå vil presset på prosjektstøtteordningen fortsette å øke. Dette vil vare så lenge det ikke bevilges friske midler til en alternativ ordning for kompanier som er etablerte og har faste budsjettposter.
Ordningen med basisfinansiering har på ingen måte løst dette problemet.
Etter NIEs oppfatning kan det virke som om at Norsk Kulturråd ikke er i takt med tiden, og utviklingen i scenekunstfeltet. Dette til tross for at de forholder seg til profesjonelle kompanier som gjennom et tiår eller mer, har hatt daglig drift og faste budsjettposter.
I siste tildelingsrunderunde for basisfinansiering var det 14 søkere, og tillegg var det minst 5 andre som valgte å ikke søke, fordi de prioriterte å produsere nytt arbeid fremfor å bruke to måneder på å presentere en grundig søknad.
Et raskt regnestykke viser at det vil ta 19 år å komme ajour med den søkermassen som eksisterer per 2011. At regjeringen i 2010, valgte å ikke bevilge friske midler til basisfinansieringen gjør ikke situasjonen mer forutsigbar for profesjonelle søkere.
Det at Kulturrådet er så godt informert gjør at man kan kalle utviklingen skandaløs.
Sist høst ble en rekke kompanier og enkeltpersoner invitert til å delta i et forskningsprosjekt i Kulturrådets regi som hadde som formål ”(…)å innhente ny kunnskap om hvordan kunstneriske praksiser og virksomheter har utviklet seg estetisk og organisatorisk i løpet av de siste årene, for å kunne utdype og nyansere forståelsen av det vi kaller for ”fri scenekunst”. NIE deltok i dette arbeidet, og redegjorde for alle sider av kompaniets virksomhet og strategier gjennom en tretimers samtale. I intervjuet var et av våre hovedpoeng nettopp det presserende behovet for forutsigbare rammevilkår. Vi regner med at det samme gjelder for andre deltagere i prosjektet. Det at Kulturrådet har kartlagt kompanienes behov på denne måten, og likevel velger å ikke møte de kartlagte behovene med konkrete tiltak, må betegnes som skandaløst.
Stiftelsen NIE Teater er et av kompaniene som er nullet i denne tildelingen. Det er selvfølgelig meget alvorlig for oss. Slik vi opplever situasjonen har kompaniet etter ti år endelig fått det kunstneriske og organisatoriske momentumet vi har ønsket oss. Egentlig er det bare gode nyheter å fortelle om NIE denne våren, hvis man ser bort ifra det faktum at vi ikke har noen forutsigbarhet for støtte utover 2011. Vi søkte om 5,7 millioner over de neste fire årene i denne tildelingen, men sannheten er at vi trenger det dobbelte for å gjennomføre våre planlagte prosjekter og for å drifte kompaniet på en forsvarlig måte. Det er helt klart feil at kompaniene skal søke om så store beløp fra prosjektstøtteordningen. Så lenge det ikke finnes andre alternativ blir man tvunget til å forholde seg til dagens ordning.
Kanskje må det tenkes helt nytt.
Er det kanskje på tide å tenke helt nytt? Det bør nå være klart for alle at våre kulturpolitikere må avsette mye mer midler til basisfinansieringen for å demme opp for kødanningen. Dette kan danne grunnlaget for en forutsigbar utvikling for de gruppene som er kvalifisert til å motta denne støtten. Men det finnes også en rekke grupper som befinner seg i et mellomsjikt som kanskje burde komme inn under en ny ordning. Vi vet fra andre land at det er gjort tiltak som har gjort kompanier mer robuste når det gjelder det organisatoriske og formidling av eget arbeid. Det finnes også ordninger som ikke er fundert på at man mottar direkte støtte til drift, men som benytter lokale kunstformidlingsinstitusjoner som drahjelp for kompaniene. Det finnes også desentraliserte modeller hvor representanter fra kulturrådet er lokale, og disse i samarbeid med kommune og fylkene blir kompetente partnere for kunstnerne. Dette har gitt en mengde interessante synergieffekter der hvor det har vært prøvd ut. Det finnes mange løsninger, og NIE bidrar gjerne med råd.
Det er jo et paradoks at arven etter Giske, som ga oss en historisk mulighet for økt aktivitet og kvalitet i scenekunstfeltet, nå har bragt oss inn i dødvann der potente kompanier råtner på rot. NIE mener at situasjonen som har oppstått som en følge av dette løftet i feltet, nå gir den sittende statsråden en enda større historisk mulighet til å ta kulturpolitisk ansvar.
Kjell Moberg – kunstnerisk leder for NIE
Din kommentar: