Rapporten "Mangfold i kunst og kultur - 7 punkts strategi mot 2020" åpner for politisk styring av kunstinstitusjonene.Teatersjef på Trøndelag Teater, Kristian Seltun, er så vidt vites den første som åpent uttrykker sin skepsis til den nye strategien.
Rapporten "Mangfold i kunst og kultur - Syv punkts strategi mot 2020" ble overlevert kulturminister Anniken Huitfeldt mandag 6.juni i Dramatikkens Hus. Lederen av utvalget bak rapporten, Liv Hege Skagestad, ga en timelang detaljert - og engasjert - gjennomgang av gruppens ulike forslag før hun overleverte det tynne heftet til kulturministeren. Anniken Huitfeldt mottok det med et smil, men uten ett eneste ord, en noe uvanlig oppførsel fra en statsråd, bemerket flere.
Ett utgangspunkt for rapporten er at "kulturelt mangfold skal være en naturlig del av offentlig kunst- og kulturpolitikk og i virksomheten til de organisasjonene som får offentlig støtte" og den foreslåtte strategiens første punkt lyder som følger: "Departementet bør i målstyringsdialogen med statlig finansierte institusjoner ha særlig oppmerksomhet rettet mot institusjonenes arbeid med kulturelt mangfold. Hovedlinjen er at styrkingen av kulturelt mangfold skal skje innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer. Departementet bør i sine tildelinger til institusjonene prioritere satsinger som styrker det kulturelle mangfoldet."(Min utheving)
Strategiens punkt 2 understreker at "Styrene ved institusjonene bør speile befolkningens sammensetning. Alle styrer oppnevnt av Kulturdepartementet har minimum én - 1 - representant med innvandringsbakgrunn. Alle utvalg, ressursgrupper m.v. oppnevnt av staten skal legge vekt på kulturelt mangfold og ha representanter med innvandringsbakgrunn."
Liv Hege Skagestad la i sin presentasjon vekt på at alle kulturinstitusjonene utvalget hadde snakket med, er ivrig opptatt av et større kulturelt mangfold. Eller som det står i innledningen til strategiens punkt 1: "Kunst- og kulturinstitusjonene melder at i de kommende årene vil de arbeide videre for at
kulturelt mangfold skal bli en naturlig del av virksomheten. Utviklingen må ta utgangspunkt i institusjonenes kjerneoppgaver."
Det er kanskje forklaringen på at rapporten i det store og hele er blitt forbigått i taushet. For uansett hvor ivrig opptatt lederne for våre over 20 statlig finansierte scenekunst-institusjoner - for å ta dem som eksempel - er av å få til et større kulturelt mangfold, skulle man tro at de ville være skeptiske til den politiske styringen som foreslås i strategiens punkt 1.
En forklaring på deres påfallende taushet kan være at de ikke ønsker å tiltrekke kulturministerens oppmerksomhet på en strategi som de nødvendigvis må oppleve som truende for deres kunstneriske selvstendighet, og derfor er kommet til at det er best å være tause.
Men i forrige ukes Morgenbladet tok sjefen på Trøndelag Teater, endelig til motmæle, og advarte i et intervju med Håkon Gundersen mot "lettvinte mål for resultatoppnåelse på dette området". Han uttrykte spesiell skepsis til forslaget om at det alltid skal være en representant med innvandringsbakgrunn i alle styrer som staten utnevent: "Hvem med innvandrer bakgrunn skal Sogn og Fjordane Teater finne til å sitte i styret? Slike kriterier for måloppnåelse er både ubehagelige for kunstens del, og dessuten er det ikke slik man oppnår målet om integrering", sa han.
I dag utdyper Kristian Seltun sitt standpunkt i et innlegg i Adresseavisa . Så er det bare å håpe at Kristian Seltuns gjennomtenkte synspunkter blir starten på en viktig debatt. www.adressa.no/meninger/article1654984.ece
Din kommentar:
Kulturminister Anniken Huitfeldt
Kristian Seltun