Kulturminister Anniken Huitfeldt gjør ingenting for å minske avstanden mellom statens støtte til institusjonsteatrene, over 1,6 milliarder, og til de frie gruppene, litt over 106 millioner.
Kulturminister Anniken Huitfeldt har startet en ny budsjettpraksis i år: Allerede en måned før hun la fram selve budsjettet, begynte hun å reise rundt i landet for å bringe gode lekkasjenyheter til lykkelige mottakere: 10,1 millioner i økning til Agder Teater, 2,1 millioner til Opera Sør, 11,5 millioner kroner til Kristiansand Symfoniorkester, 1,1 million til Haugesund Teater, og 1 million til Riksteatret som skal samarbeide med Oslo Nye Teater om fornyelse av norsk dukketeater.
I forrige uke innkalte hun både Oktobers forlagssjef Geir Berdahl og forfatter Edvard Hoem for å kunngjøre at Hoem skulle bli ny statsstipendiat, og dermed motta 391 tusen statlige kroner til han går av med pensjon i 2016.
Dermed er det kanskje ikke så rart at budsjettet som ble offentliggjort i dag, ikke byr på store gledelige overraskelser. Kompensasjonen for pris- og lønnsøkningen er på 3,1 prosent, dvs. omtrent det samme som i fjor, og det er respektabelt, tatt i betraktning at Sigbjørn Johnsen hadde varslet et strammere statsbudsjett.
Institusjonsteatrene vinner
Selv om Kulturløftet II både skulle «styrke institusjonsteatrene og den frie scenekunsten» er institusjonene nok en gang budsjettets vinnere på scenekunstområdet. Avsetningen til scenekunst utgjør totalt snart to milliarder, eller 1, 717 milliarder. Av disse er over 1,6 milliarder er satt av til ulike institusjonelle tiltak, deriblant også knutepunktinstitusjoner som Peer Gynt stemnet og våre åtte region- og distriktsoperaer.
Det såkalte «frie feltet» må klare seg med litt over hundre millioner, nærmere bestemt 106,43 millioner, dvs. med litt over 6 prosent av den totale avsetningen.
Bevilgningen til det frie feltet er riktignok økt med 7,1 millioner kroner, men av disse er fire millioner øremerket tre ulike danseprosjekter: «2 millioner til en ny ordning for arrangører av danseforestillinger, inkl. dansefestivaler... 1 mill. kroner til styrking av pilotprosjekter som skal bidra til å utvikle profesjonelle dansemiljøer rundt om i landet, (og) ordningen for formidling av scenekunst er styrket med 1.mill.kroner, og det er en forutsetning for styrkingen at den skal komme danseprosjekter til gode» (Kulturbudsjettet side 104).
Dermed er det 3,1 millioner til fri disposisjon, det vil si 3,1 millioner som enten kan gå til å støtte enkeltprosjekter eller til en ny basisfinansiering. Det er det opp til Kulturrådet selv å bestemme. Uansett utfallet av Rådets vurderinger, vil tre millioner ikke bety noen reell styrking av det frie feltet.
Spesielt uheldig er det at basisfinansieringen nok ett år blir stående på stedet hvil, når den hadde trengt et skikkelig løft, slik at minst fire-fem nye kompanier kunne kommet inn på ordningen.
Ifjor tok Kulturrådet saken i egne hender og klarte å skrape sammen penger nok til å sikre Vegard Vinge og Ida Müller basisfinansiering på tre millioner. Men for å klare det, måtte de redusere prosjektstøtten aldri så lite, og det er derfor lite sannsynlig at de velger å prioritere basisfinansieringen i år.
- Jeg liker ikke å klage og syte, sier Tove Bratten, - men jeg må innrømme at jeg er skuffet. Både fordi det frie feltet ikke får bedre produksjonsvilkår, og fordi Anniken Huitfeldt som ellers sier at hun er så opptatt av å sikre materielle og immaterielle ressurser, ikke har funnet noen midler overhodet til å styrke vår store nettregistrering av norsk scenekunst, www.sceneweb,no.
Kulturrådet og post 74
Mens Huitfeldt i fjor gjorde et stort nummer av at Kulturrådet skulle få fullmakt til å fordele bevilgningene på post 74, Tilskudd til tiltak under Norsk Kulturråd, under forutsetning av at tilskuddene til tiltak som fikk penger i 2011 skulle holdes på samme nivå gjennom hele 2012.
Ikke ett ord om dette i årets budsjett, der Kulturdepartementet selv har bestemt hva de enkelte tiltakene skal få, og offentliggjort det i et eget vedlegg. For eksempel opprettholdes ikke bare Grenland Friteater på samme nivå som i 2011, men får en høyst påkrevd prisjustering på 3,1 prosent.
Ikke nok med at det ikke står ett ord om de grunnleggende endringene i post 74 som ble foreslått i fjor: I år kan vi tvert imot lese at «det legges opp til at tilskuddene ikke skal være tidsavgrenset, og ha en viss beløpsmessig stabilitet fra år til år».
Det Multinorske
Huitfeldt er opptatt av kulturelt mangfold, og av at «kulturmidlene skal komme alle deler av befolkningen til gode». Det Norske Teater får en økning på 7 millioner «bl.a. til videreføring av prosjektet Det Multinorske.
Men lønns- og prisjusteringen på 3,1 prosent utgjør nærmere 4,5 av de sju millionene, og dermed er det bare rundt 2,5 millioner igjen til selve prosjektet, som det var søkt om langt flere midler til, og som er todelt: et spillested for forestillinger spesielt rettet mot målgruppen og en treåring skuespillerutdannelse, hvis hovedmål er å utdanne skuespillere med ikke-norsk etnisk bakgrunn, et prosjekt der Det Norske Teatret samarbeider med Høyskolen i Nord-Trøndelag og Rogaland Teater.
- Vi vet ennå ikke hvordan tanken er at midlene som er satt av til Det multinorske skal fordeles, sier teatersjef Erik Ulfsby. – Det skal vi ta opp med departementet.
Din kommentar: