I november hadde "Je disparais" (Jeg forsvinner) urpremiere på Théâtre National de la Colline i Paris.To av hans tidligere stykker er også blitt satt opp i Frankrike i 2011.
Aschehoug har nylig gitt ut Arne Lygres nye skuespill, Jeg forsvinner. Men såvidt vites har ingen norske institusjonsteatre planlagt en oppsetning av stykket: Det ville i så fall bare blitt en Norgespremiere: I regi av teatersjef Stéphane Braunschweig hadde Jeg forsvinner, på fransk Je disparais, urpremiere på Théâtre National de la Colline i Paris 4. november, og spilles fram til 9. desember. Théâtre National de la Colline er ett av fem franske teatre som er fullt ut finansiert av staten.
Dette er tredje gangen skuespill av Arne Lygre settes opp i Frankrike i år: Maman, moi et les hommes ( Mamma, meg og menn) ble satt opp på Théâtre Gabrielle Dorziat i Épernay, regi Jean-Philippe Vidal, mens teatergruppen Sirènes spilte Jours souterrains (Dager under) i regi av Jacques Vincey.
I desember i år setter Stéphane Braunschweig opp Jours souterrains på Berliner Festspiele, og i januar skal denne oppsetningen spilles i Düsseldorfs Schauspielhaus for så å fortsette til Théâtre de la Colline.
Théâtre de la Colline utgir også et eget tidsskrift, Outre Scène, og det nye nummeret som nettopp er kommet ut er viet Arne Lygre og hans forfatterskap. Det inneholder blant annet en artikkel av Stéphane Braunschweig om både Jeg forsvinner og Dager Under, flere av hans andre regissører reflekterer over hans skuespill, blant andre Claude Régy. Jean-Philippe Vidal og Alexander Mørk-Eidem. Desuten tre tekster av Arne Lygre: utdrag av Så stillhet og Skyggen av en gutt, og Rien à quitter (Intet å forlate) som ikke tidligere er utgitt.
Dessuten essays av Anette Therese Pettersen, Homme avec but (Mann med hensikt) og av Keld Hyldig, Le Festival international Ibsen et le nouveau théâtre norvégien (Den internasjonale Ibsenfestivalen og det nye norske teatret).
Je disparais (Jeg forsvinner) er blitt anmeldt i mange franske aviser. «Ene og alene gjennom skriftens overbevisningskraft blir tilskueren grepet av den samme indre frykten som stykkets personer, til tross for at teksten paradoksalt nok nettopp satser på avstand til tilskueren. Det er lett å skjønne at Stéphane Braunschweig er blitt grepet av Arne Lygre. Han skriver så gåtefullt, men også så åpent og til tider lekent at man prøver å driste seg inn i tekstens ville veier, dens mørke felt og dens overraskende lyspunkter». (L’Humanité)
«Alt blandes sammen i Jeg forsvinner – identitet, rom og tid – og dette ikke-definerbare gir stykket en sjarm der humoren stikker fram». (Libération)
«Stykket har ingen handling, men en mengde fortellinger, det er gåtefullt, men tilgjengelig, og i Stéphane Braunschweigs innsiktsfulle regi foruroliger det uopphørlig tilskueren. (Les Échos)
«Den korte og knappe teksten er tett, den minimalistiske skrivemåten gir fritt leide til forestillinger om hvor skjørt og flyktig livet er.» (Journal du Dimanche)
Din kommentar: