I dag la teatersjef Hanne Tømta fram programmet for høstens Ibsenfestival - et program som nok vil begeistre mange og forurolige noen. .
Det er to år siden sist, og for min del kunne det godt fremdeles ha vært to år til neste. Men jeg er meget klar over at dette standpunktet er jeg så å si alene om, og årets festivalprogram vil for øvrig sikkert både begeistre og forurolige.
I innkallingen til dagens pressekonferanse heter det at teatersjef Hanne Tømta skal «introdusere Ibsen-festivalen 2012: Banebrytende og åpen», og i programmet kan vi lese at «Henrik Ibsen kunne være avantgarde i innhold og konservativ i form. Ibsens fortellerteknikk er i dag mainstream-dramaturgi. Men ideene hans fortsetter å utfordre. Ibsenfestivalen 2012 undersøker innholdet i Ibsens dramatikk på en fri og ikke-konvensjonell måte». (Min utheving)
Med andre ord: alt tyder på at de som har beholdt sansen for det mer konvensjonelle klassiske teaterspråket, vil bli skuffet. Det australske Belvoir Street Theatre kommer riktignok med en prisbelønt «stram og kompromissløs gjengivelse av en moderne klassiker», nemlig The Wild Duck, men samtidig presiserer regissør Stone at skuespillet er «av Simon Stone. Etter Henrik Ibsen».
Ellers ser det ut til at vi vil få oppleve viltre og innovative Ibsentolkninger som utvilsomt vil utvide vår scenekunst-oppfatning, og dermed videreføre tradisjonen som startet da Ibsenfestivalen ble «arena for regiteatrets gjennombrudd i Norge», slik det ble slått fast under forrige jubileum.
Til Black Box Teater (som samarbeider med Nationaltheatret om festivalen) kommer belgiske tg STAN med Nora, deres versjon av Et dukkehjem. Det tyske Theater Oberhausen har valgt å kalle sin tolkning av stykket for Nora oder Ein Puppenhaus. Dette blir opplagt et annet Dukkehjem enn vi er vant med. Igjen for å sitere programmet: «Til forskjell fra Schaubühnes sobre estetikk – et annet tysk teater som har gjestet Ibsenfestivalen flere ganger tidligere – preges denne oppsetningen av en trashy bildebruk. Komedie- og katastrofespesialist Herbert Fritsch har regien, og har med impulser fra Alfred Hitchcock og Rainer Werner Fassbinder laget en grotesk horrorkomedie.»
Dette er de gjestende teatrene som tolker Ibsen. Her hjemme sørger ikke-norske regissører for innovative Ibsen-forestillinger. Store forventninger knytter seg til tyske Rimini Protokolls meget spesielle oppsetning av En folkefiende som åpner festivalen på Nationaltheatrets hovedscene 23. august. Det blir opplagt en helt ny versjon av den dramatiske fortellingen om Dr.Stockman: Programmet forklarer at «Rimini Protokoll inviterer 100 mennesker opp
på scenen som et slags representativt utvalg av folk fra alle nivåer i samfunnet. Nationaltheatrets scene blir overlatt til et statistisk utvalg, eksperter på egne liv, men uten skuespillererfaring. De må ta beslutninger på vegne av alle Oslos innbyggere, live på scenen. (...) Det er en ny måte å utforske de irrasjonelle
tendensene i massene på, og det hyklerske og korrupte grunnlaget for de politiske systemene de støtter».
På Torshov setter nOskaras Korsunovas opp en halvannen times Peer Gynt med Øystein Røger i tittelrollen og Frøydis Armand som Mor Åse, mens vi på Amfiscenen får se Villanden i regi av danske Anders Paulin som «er kjent for å overraske publikum med både pop-kulturelle og filosofiske referanser i sine oppsetninger. Nå får Ibsen selskap av både The Matrix, District 9, Kafka og Derrida». Det er Nationaltheatrets ensemble som medvirker i disse to oppsetningene.
Nationaltheatret samarbeider også med friguppen Teater Joker, blant annet kjent for mange spennende barne- og ungdomsforestillinger. Resultatet blir Peer på en pall, «Peer Gynt på 60 minutter, 1 x 2 meter, en halsbrekkende reise, som en film på scenen» i regi av Niels Petter Underland og Yngve Marcussen..
Heldigvis blir ikke alt bare Ibsen under festivalen. Den gir også plass til ny norsk dramatikk: Eirik Stubø setter opp Arne Lygres Jeg forsvinner som i fjor ble en suksess på Théâtre de la Colline i Paris, og i samarbeid med Dramatikkfestivalen spilles «Tilbakekomstene» i regi av Tyra Tønnesen på Malersalen.
Til slutt: Også årets Ibsenpris-vinner skal sette sitt preg på festivalen. På Hovedscenen vises Eraritjaritjaka, et gjestespill fra Théâtre Vidy-Lausanne der Heiner Goebbels både har valgt ut tekstene og har regien, og på Kanonhallen Stifters Dingen, en forestilling der det ikke er skuespillere på scenen, også denne en Heiner Goebbels-komposisjon et gjestespill fra det samme sveitsiske teatret.
Din kommentar: