Språkblomstene var ingen mangelvare i Aftenpostens morgenutgave mandag 1. oktober. En for øvrig helt alminnelig dag.
Mandag morgen startet jeg lesningen av Aftenposten på side 3. Der sto Per Anders Johansens 22. juli-artikkel «- Lettvint og snevert». En grammatikalsk feil lyste meg i møte i 3. avsnitt etter ingressen: «Men i sin høringsuttalelse til Gjørvkommisjonens rapport, går gruppen han (Trond Henry Blattman) er leder for mye lengre enn de tidligere har gjort».
Allerede kommabruken her virker noe tilfeldig. Et komma etter «er leder for» ville vært mer på sin plass enn et komma etter Gjørvkommisjonens rapport. Men det får være som det er. Viktigere er det at selv om en gruppe består av mer enn en person, er det feil å bruke pronomenet flertallspronomenet «de» til å betegne entalls-substantivet «gruppen».
Men i billedreportasjen side 6 og 7, «Slik blir den politiske høsten» overgår avisen seg selv: Under tittelen «Statsbudsjettet» kan vi blant annet lese: «Lysbakken lover at det er et budsjett hvor SV det er synlig at partiet er i regjering.... De ulike komiteene på Stortinget vil begynne sine behandlinger av budsjettene i slutten av oktober. Komiteen vil levere i slutten av november.»
Under tittelen «Nominasjoner» kan vi lese at «I Oslo SV ønsker både Heikki Holmås og Akhtar Chaudry ønsker opprykk», mens det under overskriften «Eurokrise» står «men hvordan skal vi klare å sikre norsk økonomi og arbeidsplasser når krisen står å banker på vår dør». Eller under Bioteknologiloven: «Det er mange etiske spørsmål som vil avklares i denne stortingsmeldingen, og frontene uklare».
For en ikke-fotballfan er fotballspråket iblant ganske gåtefullt: «... syv mål er et mareritt for dem som er opptatt av godt forsvarsspill. Stor underholdning fra dem som ønsket sjanser og mange mål» er sluttsetningen i Erlend Nesjes artikkel «Vinner nesten alltid med ett mål». I «Eliteserien. Norsk fotball» kan vi lese at «Kenneth Udjus måtte varte om med noen viktige redninger». Sporten har naturligvis sine særegenheter, for fotballentusiaster er det kanskje naturlig at «for Sogndal var poenget viktig og betyr at de overnatter på 13. plass i eliteserien», men jeg visste ikke at en plass i eliteserien kunne fungere som hotell/overnattingssted.
På lederplass kan vi lese at «i begge disse prosessene demonstreres utmattende politiske beslutningsprosesser, konfliktøkende faglig revirtenkning og særgrupper som snubler i hverandre».
Morsomt å få vite av Alf Ole Ask at presidentkandidat Mitt Romneys biler har egen heis; «han har ... garasje med heis til bilene sine». Men ellers er det her ikke alltid like lett å følge med: «I tillegg har han (Mitt Romney) omgitt seg med tabuer. Han vil helst ikke snakke om sin mormonske tro. Det passer den ikke altfor religiøse Obama godt. Han (Obama eller Romney?) vil ikke snakke for mye om sin private historie. Det passer Obama godt, fordi både han og kona Michelle er fra enkle kår, men kom til topps. Slik elsker amerikanerne». Betyr det at Obama og kona Michelle helst ikke vil snakke for mye om «sin private historie» fordi de da risikerer å bli elsket av amerikanerne? Men er det ikke nettopp det en presidentkandidat ønsker?
Den gangen jeg underviste i skolen, og en 16-åringen i en stil hadde argumentert «for og imot hikking», når oppgaven dreide seg om haiking, så vedkommende anklagende på meg og utbrøt: - Men frøken, du skjønner jo hva jeg mener!
Og jo, stort sett skjønner jeg hva Aftenposten egentlig mener. Men bør ikke en ledende riksavis stille noe strengere krav til det den setter på trykk?
Din kommentar:
Kommentarer (1):
| IdaLou Larsen, redaktør | 04.10.12 10:47 |
| Journalist Robert Veiåker Johansen har gjort meg oppmerksom på at jeg selv hadde gjort meg skyldig i en feil i artikkelen over: Jeg hadde omdøpt Erlend Nesje til Erling Nesje. Feilen er nå rettet. | |
Språkblomst?