I år vant Vibeke Preus Bech Teaterrådets årlige manuskonkurranse for stykket "Rom rives". Både andre og tredje prisen gikk til Kristofer Blindheim Grønskag, andre prisen for "Kinder K" og tredjeprisen for "Den elskede".
Annet hvert år utlyser Norsk Teaterråd, paraplyorganisasjonen for amatørteaterorganisasjonen, en manuskript-konkurranse. I år kom det inn nærmere 50 manus. Juryen som har bestått av Thor Rummelhoff fra Dramatikerforbundet (juryens formann) og av Bjørn Rognstad fra Norsk teaterråd, har sagt seg meget fornøyd med manuskriptenes kvalitet og spennvidde.
Om de to vinnerne skriver juryen:
Om førstepremievinner, Rom rives av Vibeke Preus Bech
Det er en sjelden nytelse å lese Vibeke Preus Bechs scenetekst Rom rives, og den er meget godt egnet til å leve et fullverdig liv på scenen.Strukturen i Rom rives er enkel i sin eleganse, hvor scener bygges (på hverandre) etter et mønster som effektivt avdekker handlingen og benytter kontrastene mellom delhandlingene til å framheve kjernen i teksten.Hovedhandlingen presenteres umiddelbart og drives videre gjennom samspillet med andre tildragelser i hotellrom 309, men i første rekke speiles hovedhandlingen i en av de andre handlingsrekkene: Forholdet mellom en bestefars hemmelige kjærlighetutøvelse og barn og barnebarns søken etter deres opphav og historie settes i relieff når den ensomme kvinnen flykter bort fra sin familie for å være alene på det samme hotellrommet som så å si har skapt en familie på leting etter sitt opphav. Således handler stykket også om risikoen ved det mellommenneskelige møte kontra det å velge ensomheten, hvor ingenting hender.
Det finnes en letthet i Rom rives som tidvis viser tekstens komiske potensial uten at tilskueren fortelles at ”dette skal være morsomt.” Teksten stiller seg åpen for publikum, som derved gis mulighet til å oppdage de komiske mulighetene. Ikke så ulikt hvordan Harold Pinters scenetekster fungerer.
Vibeke Preus Bech har skrevet en tekst som alle involverte parter i en teaterproduksjon bør glede seg over å få arbeide med, et spennende sceneuttrykk, hvor tidens og stedets enhet oppstår på originalt vis.
Om annenpremievinner, Kinder K av Kristofer Blindheim Grønskag
Kinder K handler om det første barnet som ble offer for Hitler-Tysklands eutanasidrap på titusener av funksjonshemmede barn. Samtidig følger vi et ungt par fra vår egen tid som må ta vanskelige valg i forhold til fosteret i kvinnens liv, valg som kan føre til fosterets død.
Dette er et drama om etiske konfliktsituasjoner som er aktuelle til enhver tid og på ethvert sted.Videre ser vi menneskers forsøk på å løpe fra ansvar ved at de produserer årsaker for å fri seg selv fra ansvaret gjennom å øve vold mot en uskyldig part. Slik framstår Kinder K som et fyrtårn for menneskelig verdighet og livets ukrenkelighet.
Kinder K er en godt oppbygget scenetekst, hvor begynnelse, midte og slutt føyer seg naturlig sammen til en god helhet. Teksten kan iscenesettes ved hjelp av enkle grep og gir muligheter for å skape tilknytningspunkter mellom fortid og nåtid gjennom formens ukompliserte uttrykk.Kristofer Blindheim Grønskar formår å frambringe en lekenhet i dette alvorlige stykket ved å bruke kun to skuespillere som gestalter alle rollene. Dramatikeren har slik tatt teatret på alvor og satt skuespilleren i sentrum som bærer av sceneteksten.
Om tredjeprisvinner, Den elskede av Kristofer Blindheim Grønskag
Den elskede er historien om den pedofile David og politikvinnen Katrine, hvor argument og motargument konstant slynges gjennom luften.Stykket er en spennende variant av det lukkede roms dramatikk, hvor beretninger og argumenter dramatiseres av de samme skuespillerne som framstiller David og Katrine.
Dramatikeren tar opp et tema man kan ha vanskeligheter med å forholde seg til, og på den måten skapes en egen effekt som når tilskueren må medgi at den pedofile har rett i (deler av) sin argumentasjon. Samtidig kjenner tilskueren i likhet med politikvinnen på sin avsky overfor den pedofile. Dette er et godt forsøk på å tvinge publikum til hele tiden å ta stilling for den ene eller andre av partene.
Handlingen er enkel og oversiktig: Politikvinnens prosjekt som er å fastslå/bevise at David er pedofil. Samtidig avdekkes det kompliserte reaksjoner og holdninger hos protagonist og antagonist.Oppbyggingen av stykket følger en aristotelisk linje. Her er også et klart vendepunkt inn i hovedhandlingen og et vendepunkt ut av hoveddelen, det som peker mot stykkets avslutning. En filmdramaturgi som bidrar til å øke spenningen effektfullt.
Din kommentar:
Vinnere og jury
Fra venstre Bjørn Rognstad, Vibeke Preus Bech, Thor Rummelhoff og Kristofer Blindheim Grønskag
Foto Norsk Teaterråd