Det hevdes iblant at offentlig finansierte teatre ikke bør sette opp musikaler og annen lettere underholdning . Men er det ikke institusjonsteatrene plikt også å tilby oppsetninger som publikum har lyst til å se?
Mange mener at offentlig finansierte teatre ikke bør sette opp stykker som kan kvalifiseres som lettere underholdning.
Øystein Sundelin, leder for Oslo kulturkomité, sa for eksempel nylig til Aftenposten at «Oslo Nye (ikke) skal være scene for hitmusikaler». Og han er ikke den eneste som hevder at populære musikaler bør overlates til de kommersielle aktørene.
Men her i Norge har vi ingen etablerte private teatre, med en like jevn og kontinuerlig produksjon som institusjonsteatrene. De kommersielle aktørene har ingen faste skuespillere eller regissører, men henter dem inn fra institusjonene.
Heidi Gjermundsen Broch tilhører Det Norske Teatrets ensemble, men ble hentet til hovedrollen i Folketeatrets åpningsforestilling, «Mamma Mia!» i 2009. Siden Folketeatret åpnet i 2009 har de ikke hatt så veldig mange nye oppsetninger før «My Fair Lady» i år, og regissøren her var Svein Sturla Hungnes, tidligere teatersjef på Oslo Nye Teater, mens de medvirkende Kåre Conradi, Mari Maurstad og Finn Schau alle hører hjemme på Nationaltheatret.
I fjor høst sto Svein Sturla Hungnes, Ola Bråten, Marianne Skovli Aamodt og Atle Halstensen bak Det Norske Teatrets musikalsatsing «Evita». I vår samarbeider de om «My Fair Lady», en kommersiell privat–teater oppsetning, produsert av et selskap der Halstensen og Hungnes står sentralt.
Det viser at det kommersielle feltet er helt avhengig av institusjonenes krefter for å få til gode forestillinger som trekker publikum.
Kvalitetsmessig er det et faktum at institusjonsteatrene – Det Norske Teatret med «Evita», Oslo Nye Teater med «Oliver!», Nationaltheatret med «Rockeulven» for bare å nevne noen av siste års oppsetninger – også står for de mest gjennomførte musikaloppsetningene, kanskje nettopp fordi de er institusjoner som kontinuerlig produserer nye forestillinger. Dette gir dem en kompetanse som de kommersielle i Norge savner.
Til syvende og sist er det skattebetalerne som finansierer institusjonene. Og da må det da være riktig at institusjonene skal gi dem et tilbud de setter pris på – blant annet musikaler. For mange kan dessuten en vellykket musikalopplevelse være selve inngangen til scenekunsten. Eller for å si det med andre ord: En døråpner til de mer krevende, såkalt seriøse oppsetningene.
Din kommentar:
Kommentarer (5):
| IdaLou Larsen, redaktør | 07.03.13 22:27 |
| Beklager, beklager. Det er altfor sjelden jeg klarer å gjøre folk så sinte. Mitt poeng var for øvrig overhodet ikke å angripe de kommersielle oppsetningene, snarere tvertimot! Her har jeg altså uttrykt meg veldig klønete. Mener bare at også institusjonsteatrene skal kunne spille musikaler. Det er riktig at jeg dessverre ikke fikk sett Spamalot, som jeg bare har hørt positive ting om.Synes faktisk det er litt synd at det er så liten tradisjon med kommersielle scener her i Norge. Oppvokst i Frankrike som jeg er, så mener jeg at teater også skal være allmenn underholdning, og at det er viktig nettopp for å vekke interessen også for andre teaterformer. Er veldig spent på hvordan Tajik vil reagere på Heiseldals utspill i går om støtte også til det kommersielle. Jeg satt jo like bak ham ogble faktisk ganske forbauset! | |
| Bjørn Heiseldal | 07.03.13 10:40 |
| Hei Ida Lou! Jeg har vanligvis stor respekt for deg og det du skriver. Du er teaterkritikkens «grand-old-lady», og jeg setter stor pris på dine synspunkter, men ærlig talt, det du skriver her holder jo rett og slett ikke mål! Hvem er det som hevder at institusjonsteatrene ikke kan spille musikal? Institusjonene får spille akkurat hva de vil for oss. Det vi sier, er at vi også vil ha støtte til den type forestillinger. Våre produksjoner og prosjekter er ikke dårligere enn institusjonenes. Urimeligheten ligger i at vi får kr.0,-, mens institusjonene får mellom kr.500-kr.800 pr. billett. Det er det som er saken. Når du så videre hevder at alt musikkteater blir gjort best og med folk fra institusjonene, så er det rett og slett feil. Spamalot hadde 36 mennesker på scenen, ingen fast ansatte ved institusjoner. Evita hos oss i 2005, større ensemble, flere musikere enn Det norske teatrets oppsetting fra i fjor, bare en av dem hadde permisjon fra Nationaltheatret. Billy the Liar, ingen fra institusjonene. Svindlere med Stil, 24 på scenen, bare en med permisjon. I Blanke Messingen, ingen fra institusjonene. Grease, kun en med permisjon. Cats, alle frilansere, Toralv Maurstad riktignok pensjonert. Vi har spilt åtte musikaler siden 2000, ingen av dem basert på institusjonsansatte. Av dette var fem Norges-premierer og en Oslo-premiere. Vi har hatt både norske og utenlandske instruktører og koreografer, og mange av dem har hatt et liv både i og utenfor institusjonene. Det er vel heller ikke slik at en offentlig utdannelse øremerker folk til bare å jobbe i det offentlige? Det ville i tilfelle være oppsiktsvekkende og ha mange nye konsekvenser for samfunnet vårt. Vi har drevet med musikkteater i snart 30 år, og har vært involvert i cirka 25-30 musikaler. Selv er vi stolte av det, men det er selvsagt bekymringsfullt at det ikke blir lagt merke til hos en ledende kritiker som deg. Jeg vil derfor oppfordre deg til å løfte blikket noe, så får du kanskje også øye på det som foregår andre steder enn i Rosenkrantzgate.Vi får ta det som en trøst at Eric Idle på sin blogg takket oss spesielt for en fantastisk Spamalot. Det er tross alt viktigere for oss.Beste hilsener, Bjørn Heiseldal, teaterprodusent, privatteateret Thalia | |
| Knud Dahl | 07.03.13 10:06 |
| Kan ikke annet enn å støtte Hr. Knudsen 100 % i det han skriver under. Jeg ser at jeg må sørge for en oppdatering av "om oss" på vår hjemmside, takk for tipset! Men jeg tenker også at neste gang du uttaler deg om aktiviteten på et teater - eller i alle fall på Folketeateret, så kan du jo klikke deg inn på "hva skjer". http://www.folketeateret.no/Hva-skjer Der vi du finne alt som har skjedd på scenen vår siden vi lanserte våre nye hjemmesider høsten 2011. Det skulle altså ikke så stor undersøkende journalisme til for å få med seg at vi f. eks. hadde Norgespremiere på muskalen Spamalot høsten 2012. Jeg går også ut i fra at du ikke fikk med deg Spamalot mens den gikk her, det er jo synd, for da kunne du med enda større tyngde uttalt deg om kvaliteten på en privat produsert musikal kontra en offentlig finansert musikal. Vi gjør vårt ytterste hver dag for å være så profesjonelle som mulig basert på de rammer vi arbeider innenfor, det synes jeg også at alle de som "mener" noe om det vi gjør bør være i sin omtale av virkeligheten. Mvh Knud Dahl, direktør Folketeateret | |
| IdaLou Larsen, redaktør | 06.03.13 21:44 |
| Beklager hvis jeg er for unyansert her. Jeg sjekket på Folketeatrets hjemmeside og der fant jeg følgende: "Siden åpningen i 2009 har vi bl.a. spilt forestillingene MAMMA MIA! Buddy Holly og WE WILL ROCK YOU. Vi har under den samme perioden hatt besøk av over 300.000 publikummere. I tillegg til forestillinger og show har vi også vært arena for mange store events og TV-produksjoner."Det er det jeg tok utgangspunkt i.Det er gledelig at Folketeatrets produksjoner har "skapt en lang rekke jobber og sysselsatt alt fra kreative team, skuespillere, sangere, dansere, teknisk personell etc." Håper bare de kan fortsette å arbeide, og helst arbeide sammen, for jeg tror at dette bidrar til å skape godt teater - iallfall når det dreier seg om så store og krevende produksjoner som dere jobber med. Og hvis du tolker mitt innlegg som et angrep på det kommersielle teater, så er det iallfall ikke ment slik. Snakker gjerne med deg videre! | |
| Jørn Knutsen | 06.03.13 11:13 |
| Her er det formuleringer som bør utdypes og forklares, i tillegg til meninger som jeg ikke kan la stå ukommentert. Aller først må jeg bare spørre hva du mener med formuleringen/påstanden "Siden Folketeatret åpnet i 2009 har de ikke hatt så veldig mange nye oppsetninger før «My Fair Lady» i år..." Dette er feil! På vegne av ulike produsenter har jeg vært salgs- og markedssjef for samtlige musikaler på Folketeateret siden åpningen med "MAMMA MIA!" (med unntak av "My Fair Lady"). Kan derfor minne om at "MAMMA MIA!" (vår og høst 2009) ble etterfulgt av "BUDDY HOLLY - the musical" (høst 2010), "WE WILL ROCK YOU" (vinter/vår 2011) og "SPAMALOT" (høst 2012). Selv om ikke dette er hovedpoenget med saken din, er påstanden din feil. Du hevder også i formuleringen din "ikke så mange nye oppsetninger". Hva mener du med dette? Samtlige av de nevnte forestillingene på Folketeateret - med unntak av "My Fair Lady" - har vært Norgespremierer og er sånn sett i høyeste grad nye oppsetninger for et norsk publikum! Personlig synes jeg at fem så store musikaler levert på Folketeateret i løpet av fire år er svært imponerende tatt i betraktning at de er 100% finansiert av private midler, uten en eneste krone i offentlig støtte! Videre synes jeg at påstanden om at "...det kommersielle feltet er helt avhengig av institusjonenes krefter for å få til gode forestillinger som trekker publikum" er en drøy påstand. Du utdyper påstanden med: "Kvalitetsmessig er det et faktum at institusjonsteatrene – Det Norske Teatret med «Evita», Oslo Nye Teater med «Oliver!», Nationaltheatret med «Rockeulven» for bare å nevne noen av siste års oppsetninger – også står for de mest gjennomførte musikaloppsetningene, kanskje nettopp fordi de er institusjoner som kontinuerlig produserer nye forestillinger. Dette gir dem en kompetanse som de kommersielle i Norge savner." Jeg har selv jobbet sju år på Nationaltheatret og vet absolutt at det finnes mye bra kompetanse både der og innenfor institusjonsteatrene forøvrig. Det er heller ingen tvil om at de nevnte, privatproduserte musikalene på Folketeateret absolutt har nytt godt av og dratt veksler på kompetente og gode krefter fra institusjonene, men produksjonene er på langt nær muliggjort KUN på grunn av disse kreftene! De ulike produksjonene på Folketeateret har skapt en lang rekke jobber og sysselsatt alt fra kreative team, skuespillere, sangere, dansere, teknisk personell etc. Produksjonene har vært bemannet med krefter fra private produsenters stab, institusjonsteatrene og freelancere. Min erfaring med de ulike produsentene jeg har hatt gleden av å jobbe med på produksjonene på Folketeateret, er at de er svært kompetente og kvalitetsbevisste i alle sine valg! Det bevises vel også ved at samtlige av oppsetningene siden åpningen i 2009 har fått jevnt over gode (ja sågar panegyriske) anmeldelser?! Og med tanke på å trekke publikum kan jeg opplyse om at "MAMMA MIA!" alene spilte for over 200 000 mennesker på sju spillemåneder! Når det gjelder utgangspunktet for innlegget, altså hvorvidt institusjonsteatre skal/bør ha mulighet til å presentere (kommersielle) musikaler lettere underholdning, så ser jeg dette som en større debatt knyttet blant annet til dagens finansieringsordninger og konkurransesituasjon. Jeg er ikke selv produsent og lar det være opp til produsenter å gå inn i den debatten. Når der er sagt; ettersom en del påstander og meninger som presenteres om privatteaterprodusenter og deres produksjoner i dette innlegget tildels er både mangelfulle og lite nyanserte, er det vel grunn til å mistenke at det er sider også ved dagens finansierings- og konkurransesituasjon som IdaLou Larsen heller ikke har full oversikt på?! | |
Rockeulven
Foto L-P Lorentz
Oliver!
Foto L-P Lorentz