I hovedsak er Terje Lyngstad, teatersjef på Sogn og Fjordane Teater, fornøyd med evalueringen. Han har likevel visse motforestillinger.
Helt overordnet mener Terje Lyngstad at evalueringen er positiv for institusjonene. Den kan bli starten på en meningsfylt samtale i det offentlige rom både om scenekunstens kvalitet og om kvaliteten på arbeidet som utføres ved teatrene, også de tekniske, administrative og økonomiske sidene.
– Det er bra at vi blir vurdert etter andre kriterier enn antall publikummere, produksjoner og forestillinger. Det har dessuten vært positivt å bli utfordret på den måten. Evalueringsprosessen har skapt refleksjon i vår organisasjon, først og fremst hos meg og de andre i ledergruppen, men også blant de ansatte og i styret.
– Ingen kritiske kommentarer, med andre ord?
– Jo, på bakgrunn av det som skrives om oss, har jeg en følelse av at panelet burde hatt langt bedre tid. Det pekte da også Ola E. Bø på da han presenterte rapporten. Panelet hadde trengt å se flere av produksjonene våre, og de burde ha kunnet følge enkelte produksjonsprosesser fra idé til ferdig manus, og videre fra produksjon til ferdig forestilling og til turné.
– Synes du at panelet er godt sammensatt?
– Jeg har stor tillit til de fire som har sittet i panelet, men det forhindrer ikke at selve representasjonen - geografisk, faglig, erfaringsmessig, medlemmenes bindinger til andre teatre – er litt problematisk. Hvilke briller har panelet sett gjennom? Hva oss angår føler jeg at panelet ser på oss med «bybriller», og vurderer driften vår uavhengig av konteksten vi befinner oss i, geografisk, kulturelt, demografisk, økonomisk og teknisk. Men det kan ikke jeg, for nettopp denne konteksten er langt på vei en del av vårt kunstneriske prosjekt. Her opplever jeg panelets syn som både problematisk og utfordrende.
– Panelet ser ut til å mene at dere er litt for regionale?
– Det er ingen tvil om at vi har lagt, og legger, stor vekt på det regionale perspektivet. Men vi har også hvert eneste år satt opp enkelte risiko-prosjekter. Her kan jeg nevne Gokk, Lindetreets løyndom. Stoppestaden, Ras,.Kulde, Simons historie, og i år 0+0=4. Ingen av disse har regionalt perspektiv, og mange av dem er ukonvensjonelle oppsetninger som er blitt spilt utenfor den tradisjonelle teatersalen. Panelet slår fast at vi viser stor vilje, at vi har profesjonell kompetanse og er relevante – ønskekvistens tre grener, men i evalueringen står det svært mange ganger «kunne ha gjort», «har ikkje vist» eller «kunne ha vore». Det står til og med at vi viser «svak kunstnerisk motivasjon». Dette tar vi naturligvis til etterretning, men jeg opplever at mye blir hevdet på svært tynt grunnlag, all den tid panelet knapt har sett en av våre oppsetninger i løpet av evalueringsperioden.
– Men i rapporten står det at medlemmene har sett to forestillinger hos dere, akkurat som på de andre teatrene, nemlig My Fair Lady goes Sogn og Fjordane og Goodbye & Farvel?
– Det er riktig, men ingen av de to oppsetningene hører til de siste fem år som jo er evalueringsperioden. For å vurdere forestillingene i de fem årene, har panelet måttet benytte kritikker. Når det er sagt, er både My Fair Lady goes Sogn og Fjordane og Goodbye & Farvel representative for virksomheten vår, den første en familiemusikal med regional forankring, den andre en samarbeidsbasert Skolesekkproduksjon utan regionalt perspektiv,
Terje Lyngstad sier til slutt at han opplever en konflikt mellom på den ene siden tilskuddsbrevet fra Kulturdepartementet som ber om nyskaping og utforskning av scenekunsten, og på den andre vedtektene og eierne som skriker etter flere publikummere.
– Hva skal vi legge mest vekt på? Hvordan skal vi balansere disse ulike kravene? Utelukker de hverandre? Slik jeg oppfatter panelet, konkluderer det med at vi i mye større grad, for ikke å si i hovedsak, skal legge vekt på nyskaping og utforskning. Jeg må si at jeg stiller meg tvilende til at dette er den rette veien å gå for Sogn og Fjordane Teater, eller for andre teaterinstitusjoner for den saks skyld, sier Terje Lyngstad.
Din kommentar:
My Fair Lady goes Sogn og Fjordane
Goodbye og farvel
Foto Tor Erik H. Mathiesen