« Panelet vil … anerkjenne teatrets vilje til å jobbe allsidig med tekstutvikling, men mener likevel man kan spørre om det ikke fra en så sterk og ambisiøs institusjon som Nationaltheatret også kan forventes noe større dristighet når det gjelder mer tradisjonell utvikling av dramatisk teater, som satsing på sterke litterære forfattere. (…)På ett område ser panelet et tydelig forbedringspotensial, det gjelder arbeidet med teater for barn og unge.»
Nationaltheatret ble etablert i 1899, og bygningen ble fredet i 1983. Det er Norges største teater, og mottar 167,4 millioner kroner fra staten. Teatret har 251 årsverk, og har tre faste scener på Johanne Dybwads plass ― Hovedscenen, Amfiscenen og Malersalen ― pluss Torshovteatret på Torshov.
Teatrets egenevaluering
«Teatret har en uttalt målsetting om å spille flere forestillinger for et større publikum. Samtidig å være en åpen, aktiv og engasjerende
samfunnsaktør. (…)Nationaltheatret har som hovedmålsetting å være det ledende teatret i Norge, utvikle scenekunsten og anerkjennes internasjonalt.
Som nasjonalt teater er det en forutsetning at teatret står i en åpen, vital og kontinuerlig dialog med det internasjonale scenekunstfeltet. (…)
Ibsenfestivalen og gjestespillserien ICON er fundamentet i teatrets internasjonale arbeid. Her bringes aktuell og relevant scenekunst fra resten av verden til Norge for å skape en dialog mellom norsk og internasjonal scenekunst som preger og utvikler teatret i forhold til innhold, form og publikum. I særlig grad gjenspeiles dette ved at internasjonalt anerkjente instruktører senere engasjeres for oppgaver ved teatret, og derved setter sitt preg på repertoaret og scenekunstutviklingen. (…) Vi vil at Nationaltheatret skal være det ledende teatret å oppsøke for kunstnere i Nord-Europa. Vårt kunstneriske fundament skal være skuespillerkrefter i særklasse."
Repertoar
«Nationaltheatret favner bredt og presenterer for tiden på sine fire scener en vifte av ulike estetiske retninger innen teaterfeltet. Nationaltheatret er og har vært det sentrale navet i dialogen mellom norske og internasjonale teateraktører, gjennom egenproduksjoner, samarbeidsproduksjoner og gjestespill. (…) Repertoaret skal favne bredt innenfor mange estetiske retninger. (…) Nationaltheatrets repertoar reflekterer dette mangfold av uttrykk og scenekunstnere gjennom friske oppsetninger av klassiske stykker, samtidsdramatikk og uroppføringer. (…) Som et nasjonalt teater har Nationaltheatret selvsagt ansvar for å ivareta og forvalte den dramatiske litterære arven og således være et historisk bindeledd mellom gammel og ny tid. Gjennom å ta opp og lese tekstene fra den litterære kanon med samtidens blikk søker Nationaltheatret å bidra til fornyet interesse for klassikerne. Nationaltheatret viser hvert år et stort antall forestillinger av nyskrevet, norsk dramatikk på sine mange scener. Store ressurser brukes på å kunne presentere norske forfatterstemmer fra scenekanten og ulike strategier blir tatt i bruk for å oppnå dette. (…)Nationaltheatret har i alle år vært en viktig bærer av de tradisjonelle barneforestillingene i det store formatet, en tradisjon vi finner det viktig å ta vare på. De senere årene har teatret presentert nye oppsetninger i denne kategorien, som Rockeulven av Bostan og Pinocchio, fritt etter Goldoni.(sic) Men her må det ha sneket seg inn en feil: Det er jo Carlo Collodi og ikke Carlo Goldoni som skrev Pinocchio) Vi ønsker likevel også å utvide vårt tilbud til barn og unge gjennom å spille for dem på ulike scener, slik som vi gjorde med Istialia av Ossavy/Kolbenstvedt på Amfiscenen i 2011.»
Panelets vurdering
«Nationaltheatret forstår sin posisjon i det norske scenekunstlandskapet slik at teatret både skal ta vare på kulturarven og være en fornyer av scenekunsten. Med ett viktig unntak, som vi kommer tilbake til under, er det panelet sin mening at Nationaltheatret kommer disse forventningene godt i møte. (…)Teatret har i perioden arbeidet forholdsvis bredt med utvikling av ny norsk dramatikk. De har også samarbeidet med andre institusjoner og kunstneriske konstellasjoner fra det frie feltet. Panelet vil derfor anerkjenne teatrets vilje til å jobbe allsidig med tekstutvikling, men mener likevel man kan spørre om det ikke fra en så sterk og ambisiøs institusjon som Nationaltheatret også kan forventes noe større dristighet når det gjelder mer tradisjonell utvikling av dramatisk teater, som satsing på sterke litterære forfattere.(…) Dette har imidlertid ikke vært like tydelig i evalueringsperioden. (…)
For et så stort teater som Nationaltheatret vil det imidlertid alltid kunne diskuteres om de gjør nok innenfor de enkelte delene av sin omfattende målsetting. Speiler de feltets kunstneriske utvikling godt nok? Er de ivrige og varierte nok innenfor utviklingen av norsk dramatikk? Er de spenstige nok i den internasjonale programmeringen? Slipper de til nye stemmer tidlig nok? Er de eksperimentelle nok og tradisjonelle nok? Tar de nok kunstnerisk risiko? Tar de nok ansvar for utviklingen av feltet gjennom bruk av dramatikere og aktører fra det frie feltet?
På ett område ser panelet et tydelig forbedringspotensial, det gjelder arbeidet med teater for barn og unge. Mens teatret framstår ganske offensivt når det gjeldet tilbudet til et voksent publikum, er ikke iveren like stor når det gjelder tilbudet for barn. Nationaltheatret viser til ansvaret for kulturarven når de med jamne mellomrom spiller kjente barneklassikere på hovedscenen. Dette er viktig nok, men det er få eksempler på at teatret tar et liknende ansvar for å utvikle nye tekster og uttrykksformer for denne målgruppen. Hvordan man kan flagge kunstnerisk frihet og kritisk holdning til kanon samtidig som man godtar nokså strenge restriksjoner i omgangen med Egners klassikere, kan det også stilles spørsmål ved. Panelet stiller seg videre undrende til at teatret ser det som nødvendig, og har søkt om, å få ekstrabevilgninger for å kunne videreutvikle tilbudet for barn og unge. Dette er, etter panelets oppfatning, noe som klart ligger innenfor det et statsstøttet institusjonsteater bør bruke rammetilskuddet sitt til.
Det er panelets vurdering at Nationaltheatret i evalueringsperioden har vist stor kunstnerisk vilje på flere måter. Både når det gjelder repertoar, valg av regissører, tekster og kunstneriske konsepter framstår teatret som undersøkende og kunstnerisk nysgjerrig. Nysgjerrigheten synes svakere når det gjelder å utvikle nye teateropplevelser for barn og unge. Ellers har teatret tilgang på høy kompetanse for de fleste funksjoner i den kunstneriske prosessen og evner å bruke disse ressursene godt. I repertoarvalg viser teatret sin relevans både som forvalter av kulturarven og når det gjelder aktuelle samfunnstemaer.»
Din kommentar:
Teatersjef Hanne Tømta
Foto Marius E. Hauge