Nytt fra Skolesekken

Teatertilbudet i Den kulturelle skolesekken vekker dessverre ikke særlig medieinteresse, 

I 2001 ble det for første gang bevilget penger til at skolebarn over hele Norge skulle få oppleve kunst og kultur i skoletiden. I kulturbudsjettet det året, lagt fram av daværende kulturminister Ellen Horn, ville departementet «i samarbeid med institusjoner og fagorgan på kulturfeltet legge til rette for at skolebarn skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et aktivt og positivt forhold til kulturytringer av alle slag».
Til formålet ble det bevilget 15 millioner kroner i 2001. I 2014 er 200 millioner av tippeoverskuddet øremerket Den Kulturelle Skolesekken (DKS), cirka 142 millioner til Skolesekken i grunnskolen, nærmere 56 millioner til DKS i videregående skole, og 1,7 millioner til «forskning og utvikling». Selv om Skolesekken nå er en veletablert og antakelig ganske urokkelig institusjon, blir den også gjenstand for viktige, iblant kritiske, forskningsrapporter.
Scenekunst, både dans og teater, er en viktig del av DKS. Institusjonsteatrene står for en del av tilbudet, iallfall i sine regioner, men svært mange av forestillingene formidles gjennom Scenekunstbruket, og er produsert av det frie feltet.  Elever får stort sett se én forestilling i året, gjerne i skolens gymsal, men de som bor i nærheten av de store institusjonene, kan i tillegg også oppleve ett besøk på et «ordentlig» teater.
Fylkene kan bestille 126 ulike produksjoner gjennom Scenekunstbruket, men bare et fåtall av teateroppsetningene er blitt vist som åpne forestillinger. De som er blitt det, er gjerne beregnet på de mer «voksne» elevene i videregående: Teater Jokers Peer på en pall, Å leve på kode 6, Blendwerks forestilling om kvinnemishandling, og Rabinowitz ble alle spilt på ett av Oslos institusjonsteatre, og fikk derfor også medieomtale.
De samme mediene er dessverre lite interessert i hva som foregår ellers, og bryr seg ikke om hva slags teater Skolesekken pålegger elever å oppleve enten de har lyst eller ikke. Det skal dessuten mye til at en og samme forestilling gleder samtlige unge tilskuere: Barn er jo like forskjellige som voksne. Jeg har mange ganger opplevd at noen unge gymsaltilskuere følger intenst med i det som skjer på scenen, mens andre kjeder seg åpenlyst. Det er langt fra umulig at Skolesekk-opplevelsene fører til at mange bestemmer seg for at teater, det skal de iallfall aldri gå på når de blir voksne.
Scenekunstbrukets oversikt over dagens 126 tilgjengelige produksjoner, viser at mange tar opp de ulike aldersgruppenes ulike problemer, andre satser på å appellere til tilskuernes fantasi, men de færreste bruker teaterspråket til å utfylle, illustrere og levendegjøre pensum.

Jeg ble derfor spesielt nysgjerrig da Teater Joker, i samarbeid med Akershus Teater, inviterte til åpen urpremiere på 1814 ― fra Riftdalen til Eidsvoll på Lillestrøm Kultursenter. Forestillingen skal fram til jul være en del av Skolesekken i Akershus fylke, og blir antakelig etter hvert en del av Scenekunstbrukets tilbud til hele landet. Det var kommet gledelig mange publikummere, til tross for at dette altså er en barneforestilling.
Med utgangspunkt i et scenespråk basert på fysisk ekspressivitet og improvisasjon, har Teater Joker i over 20 år skapt spennende dramatikk for barn og unge, men har ikke tidligere tatt opp et historisk tema tema som 1814. De skriver selv at målet er å «å gi ungdom en humoristisk, men også kritisk gjennomgang av historien og tilblivelsen av Norges grunnlov, langt unna en tørr historietime», og de fire skuespillernes samspilte og fysisk uttrykksfulle gjenfortelling av Norgeshistorien fra urtiden fram til årene før 1814, er på en og samme tid vittig, underholdende og opplysende.
Men omstendighetene som førte til at Norge i 1814 både fikk egen grunnlov, og gikk i union med Sverige, er svært innfløkte: Det er kanskje årsaken til at forestillingens siste del ikke lykkes helt: humoren blir utvendig og fortellingen for springende. Det er synd, men jeg håper Teater Joker fortsetter å bygge videre på ideen om å lage en slags teaterkabaret av norsk historie, for i seg selv er ideen glimrende.

Denne kommentare sto i Klassekampen 17. oktober

Publisert: 23.10.13 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (2):

IdaLou Larsen, redaktør	02.12.13 14:46
Tusen takk for fantastisk gledelig tilbakemelding! Å være kritiker er en ensom tilværelse - så jeg blir derfor utrolig glad for meldingen!
Niels Peter Underland	28.11.13 21:35
Kjære Idalou. Takk for at du følger opp forestillinger som spilles i den kulturelle skolesekken. Du gjør en utrolig sterk innsats også for oss som er ute og møter barn og unge hundrevis av ganger i løpet av et år. 1814 fungerer godt i skolene, og er svært krevende for skuespillerne. Jeg tror få vet hvilket hardt arbeid det er for utøvere å skulle møte et publikum i skolene. Takk.