En ting er sikker: Scenekunststatistikken er ikke lett å bli klok på!
Jeg avsluttet gårsdagens artikkel med å stille spørsmålet «om scenekunstproduksjonene på de programmerende scenene virkelig har hatt en stor nedgang i så vel visninger som antall publikummere».
Jeg lovet også å komme med svar, når jeg hadde fått undersøkt tallmaterialet. Jeg har nå gransket årsrapportene til de tre programmerende scenene, Teaterhuset Avant Garden i Trondheim, BIT Teatergarasjen i Bergen og Black Box Teater i Oslo, gjennom de siste fire årene, det vil si fra 2009 til 2012, og en ting er iallfall sikker: Her er det mer enn nok tall å forholde seg til!
Hva angår antall forestillinger/visninger, oppgir de tre en hovedkategori, Totalt antall forestillinger. Den har følgende seks underkategorier:
Antall forestillinger på egen scene/fast arena,
Antall forestillinger på turné i Norge,
Antall forestillinger i utlandet,
Antall mottatte gjestespill,
Antall transmisjoner,
Antall forestillinger formidlet gjennom Den kulturelle skolesekken.
Man skulle tro at når man la sammen tallene fra de seks underkategoriene, ville resultat bli det samme som det oppgitte tallet i hovedkategorien, Totalt antall forestillinger, men det er det langt fra alltid de gjør. I seg selv ganske forvirrende.
Hva angår antall publikummere, er kategoriseringen ikke enklere, snarere tverimot!
Her er også en hovedkategori: Totalt antall publikum.
Men så kommer hele åtte underkategorier, hvorav den første,
Antall publikum på billetterte arrangement, og spesifisert for antall publikum med fribilletter og sponsorbilletter
selv har tre underkategorier
Fribilletter, Sponsorbilletter og Sum.
De sju øvrige underkategorier er
Antall publikum på egen scene/fast arena,
Antall publikum på turnéforestillinger i Norge,
Antall publikum i utlandet,
Antall publikum på egenproduserte oppsetninger,
Antall publikum på mottatte gjestespill,
Antall publikum formidlet gjennom den kulturelle skolesekken ― grunnskolen,
Antall publikum formidlet gjennom den kulturelle skolesekken videregående skole.
Heller ikke her blir summen av underkategoriene identisk med tallet som oppgis i hovedkategorien. I et tilfelle oppgis det totale antall publikummere å være cirka 16 000, men når tallene i undergruppene legges sammen, blir publikumsantallet det dobbelte, over 32 000.
Her lyver statistikken naturligvis ikke, og jeg skjønner jo at feilen er på min side, selv om jeg ikke helt fatter hvordan kulturministeren har kunne lese av disse tallene at «antall visninger per scenekunstproduksjon er blitt stadig færre de siste årene», hennes hovedbegrunnelse for å økte støtten til de programmerende scenene, og kutte støtten til de produserende scenekunstgruppene.
Så vidt jeg kan skjønne av statistikken ligger tallene på et ganske stabilt nivå― litt opp det ene året, litt ned det andre, og opp igjen det tredje. Men dersom Thorhild Widvey, som altså behersker kunsten å lese statistikk bedre enn jeg gjør, har rett i at det er blitt færre visninger, har hun da ikke tenkt at det kan skyldes at de frie gruppene har så anstrengt økonomi at de produserer mindre ― rett og slett! Og da er enda dårligere økonomi neppe den rette løsningen på problemet!
Din kommentar: