home

Mot en ny tid for Dramatikkens Hus

Snart får Dramatikkens Hus en kunstnerisk, ikke en administrativ, toppleder. Men også en administrativ leder og en person med ansvar for den kunstneriske utviklingen. Det er resultatet av en ny strategiplan for teatret. - Vi ønsker at ansettelsene skal være klare rundt 1. april, sier styreleder Monica Boracco. Men søkerlistene offentliggjøres ikke. 

Kort historikk
I 1985 grunnla skuespiller Anne May Nielsen Det Åpne Teater, et verksted for utviklingen av ny, norsk dramatikk. Tiltaket ble først støttet av Norsk kulturråd, men ble ganske snart flyttet over til Kulturdepartementets faste tiltak. I 1989 trakk Anne May Nielsen trakk seg seg tilbake, og etter en grundig vurdering av virksomheten kom styret fram til at Det Åpne Teater fortsatt skulle være både «et studiesenter» og «et teater». I 2002 ble det lagt sterkere vekt på teatervirksomheten. Eller som det sto i en ny strategiplan: «Det Åpne Teater skal drive kontinuerlig egen produksjon av forestillinger».
I 2009 ble det besluttet at Det Åpne Teater skulle omdøpes til Dramatikkens Hus, og «legge et primært fokus på manusprosess, ikke produksjon». Øverste sjef og daglig leder som skulle ha både kunstnerisk og administrativ erfaring, ble Marit Solbu, tidligere daglig leder i Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS), men også med erfaring fra institusjonene. Kai Johnsen ble kunstnerisk leder for scenetekstutvikingen, og Jon Tombre kunstnerisk leder for sceneavdelingen.
Allerede i 2011 sluttet Jon Tombre i stillingen for å prioritere arbeidet som regissør, til tross for at styret ønsket å utvidere hans engasjement med ett år, sluttet Kai Johnsen etter ganske sterke interne stridigheter da åremålet hans utløp i 2012. Styret ansatte ingen nye kunstneriske ledere, men to «utviklingskonsulenter», Siri Senje og Line Rosvoll. De tiltrådte stillingene sine i desember 2012.
Ny strategiplan
Tre av styremedlemmene i Dramatikkens Hus oppnevnes av fagforeninger på scenekunstfeltet: Styreleder Monica Boracco representerer Dramatikerforbundet, Hauk Heyerdahl Skuespilleforbundet, Bjørn Sæter Scene instruktørforeningen, mens Bente Erichsen er oppnevnt av Norsk teater-og orkesterforening, og husets sceneteknisk ansvarlige Kenneth Jordhøy er de ansattes representant.
I 2013 utarbeidet styret nok en strategiplan for teatret, og ambisjonene er det ikke noe i veien med. I 2020 skal Dramatikkens hus blant mye annet ha «bidratt til utvikling og iscenesettelse av 150 nye tekster for scenen for et bredt publikum innenfor en stor sjangerbredde, og hvorav en betydelig andel for barn og unge. (…)Dramatikkens hus har fått frem nye, unike forfatterstemmer fra hele landet og fra et bredt miljø. Spesielt har satsingen på samisk dramatikk og tekstutviklingsarbeid i innvandrermiljøene vært viktige. (… og) innledet forpliktende og flerårig samarbeid med nærstående miljøer og produksjonsmiljøer i hele landet som satser på utvikling av ny dramatikk og scenetekst». I tillegg skal lokalet i Tøyenbekken bli «en arkitektonisk perle …. et helt sentralt kulturbygg på Grønland i Oslo».
For å kunne nå disse målene må også selve strukturen i Dramatikkens Hus legges om, og i disse dager lyser nettstedet Assessit tre stillingsannonser der Dramatikkens Hus søker etter en kunstnerisk leder, en administrativ leder og en kunstnerisk utviklingsansvarlig. Under «Søknadsfrist» står det ikke noen dato.. Bare «snarest». Og det har det allerede stått en lang stund.
Offentliggjøres ikke
― Men nå er søknadsfristen snart over, sier styreleder Monica Boracco. ― Jeg regner med at Assssit fjerner annonsen i løpet av denne uken.
― Med andre ord viser søknadsfristen seg å være 15. februar. Og når tenker dere å foreta ansettelsen?
― Vi regner med at de tre ansettelsene skal være klare innen 1. april.
― Når kommer dere til å offentliggjøre søkerlistene?
― De kommer vi faktisk ikke til å offentliggjøre, iallfall ikke hva de to kunstneriske stillingene angår. Denne avgjørelsen er blitt tatt etter grundige diskusjoner i styret, og etter råd fra Assessit.
― Hva er årsaken til denne noe uvanlige praksisen?
― Vi ønsker oss toppsøkere, og denne typen søkere ville kanskje la være å søke dersom de visste at deres navn ble offentliggjort.
― Men det er jo vanlig å skrive at det er kommet så og så mange søknader, og at x-antall søkere ikke ønsker sitt navn offentligjort?
― Det går naturligvis an, men vi har altså valgt en annen løsning, og offentliggjør ingen navn. Vårt hovedmotiv er at vi mener det er den beste måten å få de beste søkerne på.
― Dramatikkens Hus skal virkelig reorganiseres?
― Ja, og dette har vi også diskutert meget grundig, og fått gode råd fra mange hold, blant annet har Assessits seniorkonsulent Anders Faanes som har fulgt grundig med i husets utvikling den siste tiden, vært en av våre rådgivere.
Monica Boracco legger til at Dramatikkens Hus ennå ikke helt har funnet sin form som nasjonalt utviklings-  og kompetansested for ny, norsk dramatikk.
― At dagens modell skulle vurderes har også vært et ønske fra de ansatte, og vi har som sagt brukt mange gode rådgivere fra teaterverdenen, både kunstnerisk og administrativt, før vi er kommet fram til denne modellen: En kunstnerisk toppleder, som kan sies å tilsvare teatersjefen på en institusjon, bortsett fra at Dramatikkens hus jo ikke er et teater i vanlig forstand, en administrativ leder og en person med ansvaret for den kunstneriske utviklingen.
― Når skal dere begynne å intervjue søkerne?
― Så snart som mulig, vi ønsker jo at ansettelsene skal være klare rundt 1. april.
Monica Boracco forteller at det er nedsatt to ansettelseskomiteer: den ene skal finne fram til de beste kandidater til de to kunstneriske stillingene, og den andre vurdere søkerne til den administrative lederstillingen.
― Og jeg sitter i den administrative komitéen, sier Monica Boracco. ― Jeg har meldt meg som inhabil til den kunstneriske, for etter hvert kjenner jeg j altfor mange fra miljøet. Og jeg er ikke det eneste styremedlemmet som har erklært seg inhabil, det har ett styremedlem til valgt å gjøre. Men jeg sitter i den administrative komitéen. Det miljøet er jeg ikke så kjent med.
Gammel vane
Dramatikkens Hus mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet og Oslo kommune, men er en privat stiftelse, og dermed ikke omfattet av offentlighetsloven. Det er likevel beklagelig at styret ønsker å hemmeligholde samtlige søkere til de to kunstneriske stillingene: all den tid Dramatikkens Hus har satt seg så høye mål, burde det være full åpenhet omkring styrets valg av kunstnerisk leder og kunstnerisk utviklingsansvarlig.
Men det er ikke første gangen Dramatikkens Hus velger den tause linjen. Dastillingene til det nye Dramatikkens Hus ble utlyst i 2009, skrev jeg følgende i idalou.no. «Omtrent halvparten av søkerne har ønsket at deres søknad skal behandles konfidensielt, og det har vakt oppsikt at dette styret, med hjemmel i stiftelsesloven, konsekvent nekter å oppgi navnene på de som ikke har krevd konfidensiell behandling. «… uten den andre halvparten ville det kunne skape debatt på så ufullstendig grunnlag at vi syns det ble meningsløst», sa styreleder Bente Erichsen den gangen til Julie M. Løddesøl, redaktør i scenekunst.no.
For fem år siden vakte styrets beslutning om å hemmeligholde samtlige søkere ganske stor oppmerksomhet, og det ble stadig spekulert offentlig i antall søkere til de ulike stillingene.
Uten interesse
Så vidt vites har stillingsutlysningene ikke ført til at mediene er blitt interessert i det som skjer på Dramatikkens Hus. Ikke engang tidligere kunstnerisk leder Kai Johnsens artikkel i Dagens Næringsliv 20. januar i år er blitt fulgt opp av våre ledende medier. Der uttrykker Johnsen sin skepsis til det han kaller et «korporativt» styre der alle er fagforeningsrepresentanter og ingen fristilte kunstnere, og uttrykker frykt for at «styrelederen på Dramatikkens Hus, styrelederen i Norske Dramatikeres Forbund ansetter en øverste leder fra Norske Dramatikeres Forbund på Dramatikkens Hus».
Hypotesen er helt usannsynlig og dessuten har styreleder Monica Boracco erklært seg inhabil i denne saken. Men like fullt kunne man håpet at Johnsens artikkel hadde vekket medienes nysgjerrighet. Men i våre dager skal det tydeligvis mere til.

Publisert: 13.02.14 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (6):

Maria Tryti Vennerød20.02.14 22:14
Er det meg du spør, IdaLou? Når du spør om Huset er positive til ambisjonane men skeptiske til prossessen, kven meiner du? Kven er Huset? Eg trur dei fleste i bransjen er samde i at det er rett at DH får ein kunstnarleg leiar på topp. Dette har vore etterlyst av mange, lenge. Nokre spør seg likevel kvifor det skal vera tre leiarar på ein så liten institusjon - desse pengane kunne kanskje vore nytta på tekstutvikling (eller på å vidareføra premierestøtta, som stimulerte teatra til faktisk å spela stykka våre). OM styret vil lytta? Mi erfaring er at styret på Dramatikkens Hus generelt jobbar lukka, og i liten eller ingen grad er i dialog med bransjen/dramatikarane utanfor huset når dei tar avgjerdene sine. Det er heller ingen kanal inn via forbunda, for viss ein ringer forbundsleiaren sin så ringer ein pr i dag samstundes styreleiar ved Dramatikkens Hus. Dette er ei tydeleggjering av problemet med at forbundsleiarane sit i DH-styret. Det kjem til å bli tatt eit initiativ til ein open samtalekveld på Dramatikkens Hus, slik at bransjen inkl scenetekstprodusentar og andre, og forhåpentleg styret og dei nyvalde leiarane, kan komma saman for å diskutera huset og særleg styresamansetjinga. I beste fall er styret opnare enn eg har inntrykk av, og vil lytta til innvendingane som har komme opp på Scenekunst.no, Facebook og folk imellom om at forbundsleiarane sit i DHstyret - og endra måten styret er sett saman på. Det vil også bli tatt eit initiativ til at dette blir diskutert på årsmøtet i Dramatikarforbundet. Det er mitt håp og mi tru at årsmøta i Dramatikarforbundet og dei andre Fagforbunda vil gjera sitt for å skapa meir ryddige og opne forhold, og på sikt, gjennom sine repersentantar, jobba for at styret på DH blir utnemnde på ein heilt annan måte. Dette ettersom eg ikkje har veldig stor tru på at styret sjølv, slik det er sett saman i dag, vil endra vedtektene og måten dei sjølve blir utnemnde.
Tove Bratten20.02.14 13:37
Saken er jo, såvidt jeg kan forstå, slik at styret juridisk har sitt på det tørre. Det samme ville jo også ha vært gjeldende dersom Dramatikkens Hus f eks var et aksjeselskap. Det er ikke organisasjonsformen per se som er problemet, men hva eierskapet/eierkabalen - altså hvem som er eiere - åpner for. Det pussige i slike saker er jo i at en tid der de fleste er enige om at åpenhet er viktig - særlig når det gjelder utvikling og retningsvalg innen kunstfelt - så kan styrene v e l g e sin policy. Og da burde førstevalget vært åpenhet og ikke den type lukkethet vi kjenner mer igjen fra næringslivet for år tilbake. Åpne prosesser gjør det også mye enklere for den/de som blir ansatt , slik du også er inne på.
IdaLou Larsen19.02.14 22:55
Er så enig med deg Tove! Dette er ikke den rette måten å få oppmerksomhet, positiv oppmerksomhet på scenekunstfeltet på!
Tove Bratten , daglig leder Danse-og teatersentrum19.02.14 16:38
Det er interessant å merke seg at mens man på den ene siden etterlyser mer offentlig oppmerksomhet på scenekunstfeltet, bidrar man på den andre siden aktivt i miljøet selv til å "lukke" muligheten for spennende offentlig diskusjon og oppmerksomhet gjennom å legge opp til lukkede prosesser. Istedetfor å diskutere selve saken; ansettelse av ny kunstnerisk leder og dermed ny retning for Dramatikkens Hus , blir vi sittende å diskutere åpne og lukkede prosesser osv i en tid der økt transparans er avgjørende for virksomheters troverdighet. Enig med Idalou, at vi kunne håpet at Johnsens artikkel hadde vekket større nysgjerrighet.
IdaLou Larsen19.02.14 15:34
Jeg synes hele saken er underlig. Enda underligere når en, såvidt jeg kan skjønne, klok kvinne som Monica Barocco poengterer overfor scenekunst.no at Assessit har rådet dem til å hemmeligholde søkerne av frykt for ikke å klare headhunting. Synes også det er underlig at denne Assessit-mannen skal være så sterkt involvert. Men vanskelig situasjon for Siri Senje/Line Rosvoll - dersom begge er søkere og den ene blir sjef og den andre ikke, når de hittil har vært likestilte. Såvidt jeg skjønner er Huset positiv til de nye ambisjonene, men skeptisk til prosessen,Og det skjønner jeg. Tror du som kjenner forholdene bedre enn jeg at noen kan få styret til å gå inn for åpenhet? Antakelig bør hele stiftelsesmodellen endres på.
Maria Tryti Vennerød14.02.14 12:32
Takk for at du bryr deg om DRamatikkens Hus, IdaLou. Eg er einig i at det er problematisk med lukka prossessar. Eg lurer også på kva som er grunnen til at ein nok ein gong vurderer leiarskifte - slik ser det iallfall ut, sidan stillingane er utlyste og prossessen med vurdering av kandidatar er så omfattande. Eg forstår at det slett ikkje er sjølvsagt at dei noverande kunstnariske konsulentane held fram. Kva vil ein med det? At ein vil omstrukturera huset og setja kunstnarleg leiar over den administrative er bra, men kvifor skal ein skifta /vurdera å skifta leiarar igjen, allereie no?
Dramatikkens Hus

Dramatikkens Hus

skal i 2020 ha blitt «en arkitektonisk perle»

Monica Borraco

Monica Borraco

Leder i Dramatikerforbudet, og styreleder for Dramatikkens Hus