I dag, 25. mars 2014, lanserte Senter for Ibsenstudier databasen «IbsenStage» med adresse http://ibsenstage.hf.uio.no. Her kan interesserte brukere finne fram til det aller meste om hittil over 10 000 oppsetninger av Ibsens skuespill.
Professor Frode Helland ved Senter for Ibsen-studier leder prosjektet, og databasen er utviklet i samarbeid med AusStage ved Flinders University i Australia. Den bygger på de australske erfaringene med å utvikle en database om teater og utøvende kunst.
― Denne databasen er et hendelsesbasert, relasjonelt verktøy, forklarte Frode Helland da han presenterte prosjektet i Nationaltheatrets foajé, og på en skjerm kunne vi fremmøtte for eksempel se i hvor mange av verdens land Thomas Ostermeiers Ibsen-oppsetninger har turnert.
Det tar nok litt tid å lære seg alle detaljene i databasen, men allerede ved første ― og ganske kortvarige forsøk ― klarte jeg å skaffe meg oversikt over Toralv Maurstads ulike Ibsen-tolkninger, samtidig som jeg fikk vite at første gangen Liv Ullmann tolket Nora var i 1971 for Radioteatret i NRK, i regi av Hans Heiberg og med Toralv Maurstad som Helmer. Denne hørespill-versjonen ble senere samme år også sendt i Sveriges radio. Første gang hun spilte rollen på en scene var på Det Norske Teatret i 1974, med Odd Furøy i Helmers rolle, og Paul Skjønberg og Elisabeth Bang som regissører. Paul Skjønberg hadde også rollen som doktor Rank mens Ragnhild Hilt var fru Linde. Oppsetningen turnerte senere med Riksteatret.
Men presentasjonen hadde også kunstneriske innslag som både pekte bakover og framover: Espen Skjønberg fortalte hvordan han under krigen, så vidt skuespiller-utdannet, spilte i både «Et dukkehjem» og «Gjengangere» på Bærum Kulturhus i Sandvika med sin mor Henny K. Skjønberg som regissør. Monna Tandberg husket den gangen hun spilte Hedda Gabler i Brumunddal den ene dagen, for så å tolke rollen på en uendelig stor Kabuki-scene i Tokyo den neste. Hun fortalte vittig om hvordan tante Julle i åpningsscenen i Tokyo hadde glemt Tesmans tøfler i kulissene, og hvordan Tor Stokkes Tesman reddet situasjonen ved selv å spørre etter tøflene som Julle dermed hentet ― til simultanoversetterens forvirring: Her ble det jo uttalt replikker fra scenen som han overhodet ikke kunne finne i manus!
Og regissør Thomas Ostermeier fortalte levende og morsomt om sine ulike opplevelser med folkemøte-scenen i «En folkefiende», en viktig og aktualiserende komponent i hans versjon av stykket nsom gjester høstens Ibsenfestival.
― Det var i 1990 at Stein Winge etablerte Ibsenfestivalen som gjennom å invitere utenlandske kompanier til å presentere sine Ibsentolkninger her på Nationaltheatret, fikk oss til å oppleve hvordan Ibsen ble tolket utenfor Norges grenser. Festivalen markerte en skillelinje i norske skuespilleres og regissørers Ibsenforståelse. Det ble et skifte fra skuespillerteater til regiteater, forklarte teatrets Ba Clemetsen.
Din kommentar:
Professor Frode Helland
Foto Morten Holm/Scanpix arkiv