Trond Giske hadde satt seg som mål å få kulturen inn i "elitedivisjonen". Og årets formidable og detaljrike budsjettøkning - over 700 millioner - innfrir de fleste forventninger.
Det var en stolt og tilfreds kulturminister som la fram budsjettet sitt 7. oktober, og rett skal være rett: Trond Giske har all grunn til å være stolt. Med en økning på 786,5 millioner til hele departementet, hvorav nesten 750 millioner går til oppfølging av Kulturløftet, hadde han sine ord i behold da han slo fast at han hadde «løftet kulturen opp i eliteserien, og at der skulle den bli».
- Da jeg overtok ansvaret for kulturen i 2005, bestemte jeg meg for at kulturen fortjente bedre enn vakre ord i festtaler. Min profil skulle være penger, ressurser og valuta. Og pengene skulle ut, kultursatsingen skulle desentraliseres, ikke minst skulle den komme «underdog»ene til gode, det vil si filmen, rocken, festivalen og dansen. Og her mener jeg å ha lykkes. Min kultursatsing anklages iblant for å mangle profil. Jeg vil bare svare at Johan Olav Koss ikke ble anklaget for å mangle profil selv om han ikke bare var best på 1500 meter.
Mer penger til det meste
Pressekonferansen fant sted i Litteraturhuset, og litteraturen får mer penger, 73,5 millioner mer, for å være nøyaktig. Alle Kulturrådets innkjøpsordninger får en økning, 14 millioner er satt av til dette formålet. Samlaget får 2 millioner, Foreningen !les og Forfattersentrum får en halv million hver, Norla får en million mer til å fremme norsk litteratur i utlandet, Barnebokinstituttet får en million slik at instituttets forfatterutdanning kan etableres på permanent basis, og Nasjonalbiblioteket får 7 millioner mer hvorav en million skal brukes til å planlegge og gjennomføre 150-års jubileet for Hamsuns fødsel, og 100-års markeringen av Bjørnsons død, for bare å nevne en del av satsingene på området.
27,7 millioner skal styrke en rekke tiltak innen kunst og arkitektur, og det skal brukes en million til tiltak som kan stimulere næringslivet til å kjøpe inn mer kunst.
Det frivillige kulturlivet får en økning på 55 millioner. Blant annet skal ansvaret for å støtte historiske spill og friluftsspill som hittil har ligget under Norsk kulturråd, nå overføres til Norsk teaterråd, og økes med rundt en million kroner. Trond Giske satser også friskt med fem millioner til «kulturelle tiltak for et inkluderende arbeidsliv».
- Musikken er en budsjettvinner, mente Trond Giske, og 2009-tilskuddene økes med 120 millioner. Dermed blir den samlede bevilgningen til musikkfeltet på 1,1 milliard kroner. En annen budsjettvinner er museer og kulturvern som også får en påplussing på 120 millioner. Regjeringen har vedtatt at 2009 skal være Kulturminneår, og Trond Giske bevilger 11 millioner kroner til formålet. Det blir dessuten «historiens største løft for norsk film: 50 millioner i økning», og Trond Giske. Som gjerne vil at norsk film skal markere seg internasjonalt, øker lanseringsstøtten fra fire til seks millioner.
Mangfoldsåret fortsetter. Året «økte bevisstheten om hvor viktig det er at alle blir inkludert og regnet med, og pengene som er brukt for å bidra til dette blir videreført også etter at Mangfoldsåret er omme.» I tillegg blir bevilgningene økt med 22,1 millioner kroner neste år.
Og selv om Rockheim, det nasjonale sentret for pop og rock i Trondheim, skal få 55 millioner til utvikling av sentrets innhold, og et driftstilskudd på 22,5 millioner, en økning på 17,5 millioner, har Trond Giske ikke helt glemt folkemusikken: Den får en økning som riktignok ikke kan måle seg med budsjettvinnernes, men som sikkert kommer vel med: «Over 6 millioner» fordeles mellom Rådet for folkemusikk og folkedans, Landslaget for Spelemenn og Norsk folkemusikk-og danselag som er i ferd med å slå seg sammen, Riksscenen og Førde Internasjonale Folkemusikkfestival.
Scenekunst: Institusjonene
Ifølge departementets pressemeldinger om budsjettet, er bevilgningene til teater økt med 83 millioner, til Den Norske Opera & Ballett med 40 millioner, til region- og distriktsopera med 8,8 millioner mens dansen får en økning på 10 millioner. Til sammen blir dette en økning på 141,8 millioner. Men i budsjettets kapittel 324, Scenekunstformål, er økningen utregnet til 142,4 millioner. En differanse på 600 000 kroner. Uansett, scenekunsten er også en budsjettvinner.
Alle institusjonsteatrene, bortsett fra Den Nationale Scene, får en økning som er større enn litt over 4 prosent, kompensasjonen for lønns- og pensjonsveksten og den generelle prisstigningen. Den Nationale Scene får en økning på 3767 millioner kroner, hvilket tilsvarer cirka 4,4 prosent. Det Norske Teatret får en økning på 6,3 millioner eller 5,2 prosent mens Nationaltheatrets økning er på 8,9 millioner, det vil si 6,6 prosent. Men inkludert her er to millioner som skal gå til de alternerende festivalene, Ibsenfestivalen og Samtidsfestivalen, pluss dekke de administrative kostnadene knyttet til Ibsenprisen.
Økningen til regionteatrene har fått en ny vri i år: Økningen er i runde tall: Rogaland Teater får en påplussing på 4 millioner, Hedmark Teater får 2 nye millioner, blant annet til å utvikle Teater Innlandet. Pluss to millioner også til Hålogaland Teater og en økning på 3,5 millioner til Trøndelag Teater. Teatret Vårt får 1,5 millioner i pluss, og det gjør også Teater Ibsen, Carte Blanche og Nord-Trøndelag Teater. 1,5 millioner i pluss får også Teater Manu. Agder Teater, Haugesund Teater, Hordaland Teater, Nordland Teater og Sogn og Fjordane Teater må derimot nøye seg med en økning på en million. Men felles for alle er at økningen ligger godt over 4 prosenten. Med en økning på 5,2 prosent er Nordland Teater den institusjonen som kommer dårligst ut. Budsjettet sier ikke noe om hvorfor enkelte regionteatrene tilgodeses mer enn andre. Det hadde vært interessant å vite.
På pressekonferansen poengterte Trond Giske at han er opptatt av å styrke teatertilbud rundt Oslo. Det er bevilget en million ekstra til både Akershus Teater og Brageteatret.
Riksteatret som har vært en desidert vinner siden Trond Giske ble kulturminister, får i år en økning på 10,6 prosent, fra 106, 7 til 118 millioner. Nytt av året er at tilskuddet er delt i «driftsutgifter» (58,4 millioner) og «spesielle driftsutgifter» (59,6 millioner) som skal dekke teatrets turnévirksomhet.
Ordningen med refusjon av dramatikerhonorar – alle teatre som setter opp nye, norske manuskripter får refundert 60 000 kroner av dramatikerens honorar – var ventet å utgå i 2009. Det har ikke skjedd, departementet opprettholder ordningen inntil Dramatikkens Hus er blitt opprettet. Trond Giske støtter planene om Dramatikkens Hus, slik han varslet da han i vår mottok scenekunstmeldingen, og han bevilger to millioner til igangsetting av prosjektet. Av «tekniske grunner» er tilskuddet er lagt til en av prosjektets initiativtakere, Det Åpne Teater som i likhet med Den Nationale Scene bare får en påplussing som tilsvarer prisøkningen, cirka 4,4 prosent.
Positivt er det også at Trond Giske har bevilget 500 000 kroner til norsk Skuespilleforbund som vil utrede tiltak for å skape en lignende ordning for arbeidsløse skuespillere som Teateralliansen Sverige har hatt siden 1999.
Scenekunst: OperaDet ble ganske tidlig kjent at Den Norske Opera skulle få en påplussing på 40,2 millioner, og operasjef Tom Remlov var ikke sen om å uttrykke sin misnøye. Han fikk indirekte svar av kulturministeren som under dagens pressekonferanse med rette bemerket at han for 40,2 millioner kunne ha startet et stort regionteater: Hålogaland Teater – det største av regionteatrene i dag – har en total årsbevilgning på 38,6 millioner.
Region-og distriktsoperaene får også en pen økning. Det totale tilskuddet til denne posten blir 43,6 millioner mot 32,6 millioner i år. Økningen blir imidlertid «bare» på 8, 8 millioner fordi Opera Østfold som får en million kroner er en nykommer, mens 2,2 millioner kroner som i fjor gikk til Ad Opera via Kulturrådet, nå er innlemmet i tilskuddet på 5.5 millioner til Den Nye Opera i Bergen. Operaen i Kristiansund får en million kroner, mens de sju andre – Opera Nord, Opera Sør, Musikkteatret i Trondheim Opera Nordfjord, Musikkteater i Bodø, Ringsakeroperaen og Steinvikholmen Musikkteater - får en halv million hver.
Scenekunst: De frie gruppene
De frie gruppene har aldri vært budsjettvinnere. Det er de ikke i år heller. Riktignok er tilskuddsordningen for fri scenekunst økt med tre millioner (fra 23,1 til 26,1), og danseordningen økt med to millioner (fra 18,3 til 20,3). I tillegg vil midler bli frigjort ved at basisfinansieringen er økt med 5,7 millioner til 12 millioner kroner.
I 2007 etablerte Trond Giske basisfinansieringen som skulle sikre etablerte frie grupper en fast årlig støtte på 3 millioner kroner i fire år. Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret ble de to første gruppene som kom inn på ordningen. Det var ventet at to nye grupper skulle få basisstøtte i 2008, men det skjedde ikke. Først i 2009 skal to nye grupper – hvorav en dansegruppe, påpekte Trond Giske på pressekonferansen – inn på ordningen. Dermed vil det bli frigjort cirka 6 millioner til ordningene for fri scenekunst og for dans. Med disse midlene vil tilskuddsordningen for fri scenekunst komme opp i nærmere 30 millioner mens dansen vil få litt over 23 millioner.
Totalt vil dermed gruppene i det frie feltet få cirka 65 millioner i støtte: Fremdeles forsvinnende lite sammenlignet med institusjonsteatrene som til sammen i 2009 mottar litt over en milliard.
Siden 2004 har Norsk kulturråd disponert tre millioner av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping til produksjon av scenekunst for barn og unge, og i 2006 fikk Norsk scenekunstbruk også tre millioner av tippemidlene til å formidle denne scenekunsten. Men i tråd med St.meld. nr.8 Kulturell skolesekk for framtida skal fylkeskommunene i løpet av 2009 og 2020 få ansvaret for å forvalte tippemidlene i sin helhet, mens midlene til produksjon og formidling av scenekunst for barn og unge skal gå over statsbudsjettet. Allerede i 2009 overfører Trond Giske ansvaret for produksjon av scenekunst for barn og unge fra Kulturrådet til Norsk scenekunstbruk, som dermed får de tre millionene Kulturrådet disponerte til formålet. Scenekunstbruket får en ytterligere økning på 1,6 millioner. Det vil kunne gjøre det mulig for Finnmark å bli med i Scenekunstbruket som da vil omfatte alle fylker bortsett fra Nord-Trøndelag og Oslo.
De tre programmerende scenene, Black Box Teater, BIT Teatergarasjen og Teater Avant Garden, har hittil fått bevilget midler til å drive Nettverk for Scenekunst. Dette tilskuddet er nå avviklet, og pengene fordelt mellom de tre teatrene. Tilskuddet til Black Box Teater og Teater Avant Garden er økt med 1,5 millioner – fra 1,2 millioner til 2,7 millioner for Black Box Teaters vedkommende, og fra 1 million til 2,5 millioner for Avant Garden. BIT Teatergarasjen har fått en økning på litt over 2 millioner – fra 1,2 til 3,3 millioner, og her er inkludert midler til de alternerende festivalene Meteor og Oktoberdans.
Som et ledd i styrkingen av det norsk-russiske samarbeidet foreslår Trond Giske at Samovarteatret som arbeider med teater i hele Barentsområdet skal styrkes med 750 000 kroner. Men «det forutsettes at fylkeskommunale og kommunale myndigheter deltar i finansieringen av tiltaket.»
Til slutt: «I tilskuddet til Norsk teater- og orkesterforening er det lagt inn midler til å utvikle opplegg for evaluering av måloppnåelse», det er grunnen til at tilskuddet til Norsk teater- og orkesterforening er steget med 19 prosent, fra 336 000 kroner i fjor til 400 000 kroner i år.
Og helt til slutt: Sjelden eller aldri har vel noen kulturminister levert fra seg et så gjennomarbeidet budsjettforslag. Trond Giske skal ha honnør for visjonen, og alle hans medarbeidere for en imponerende gjennomføring!
Din kommentar:
Trond Giske
Trond Giske har all grunn til å være fornøyd med årets kulturbudsjett!
Foto Guri Dahl/Statsministerens kontor