Siste artikler:

Kulturbudsjettet? Stort sett godt mottatt

Iallfall innen scenekunsten er de fleste fornøyde med Trond Giskes budsjett. Unntaket er operasjef Tom Remlov som gir høylytt uttrykk for sin misnøye i dagens Aftenposten. Også Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder for BIT Teatergarasjen er skuffet, og mener Oktoberdans går en usikker framtid i møte.

I Aftenposten i dag uttrykker direktør Tom Remlov sin skuffelse: «Vi har sånn sett fått cirka halvparten av vår vurdering av behovet for 2009. Jeg vil understreke at vi erkjenner at vi mottar et stort beløp sammenlignet med mange andre, men vi er i en spesiell situasjon. Vi er en virksomhet under opptrapping». Styreleder Ellen Horn tar situasjonen med stoisk ro: «Min innstilling er at vi må forholde oss til de realiteter som foreligger, at vi vil skyve på opptrappingsplanen. 40 millioner kroner er selvfølgelig mye penger, men vi hadde ønsket oss mer for å få til den eskaleringen av opptrappingsplanen som vi er enige om», sier hun til Aftenposten.

Oktoberdans Sven Åge Birkeland er kunstnerisk leder for BIT Teatergarasjen, en av landets tre programmerende scener, og den som i 2009 får den største budsjettøkningen, 2,1 millioner – de to andre, Black Box Teater og Teaterhuset Avant Garden får 1,5 millioner hver. I en pressemelding skriver Sven Åge Birkeland at «Oktoberdans, Norges eldste og internasjonalt mest meritterte dansefestival, har de siste årene hatt 220.000 kroner per år i statstilskudd, det samme som Codafestivalen i Oslo. Nå er Oktoberdans ført inn under BIT Teatergarasjens tilskudd og vi mister øremerket tilskudd. Coda har på sin side fått en økning på opp mot 800.000 kroner og har nå 1 million kroner i statstilskudd. Coda er altså vesentlig styrket mens Oktoberdans er strategisk og reelt sett vesentlig svekket. Dette kan vi ikke være fornøyd med.»

I avsnittet om de programmerende teatrene presiserer Kulturdepartementet at det «legger til grunn at de programmerende scenene selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling i egen virksomhet, og disse teatrene skal som hovedregel derfor ikke kunne søke Norsk kulturråd om tilskudd».

Sven Åge Birkeland har denne kommentaren: «Dersom BIT Teatergarasjen ikke skal kunne søke Norsk Kulturråd om prosjekttilskudd betyr det at omlag 850.000 kroner av økningen på 2.1 million må kompensere for dette inntektsfrafallet. 530.000 kroner kompenserer for at Nettverk for Scenekunst legges ned (en styrt avvikling) og 220.000 kroner kompenserer for frafall av statstilskudd til Oktoberdans. BIT Teatergarasjen står igjen med 500.000 kroner som skal dekke økningen til Oktoberdans, etablering av teaterfestivalen Meteor samt kompensere for økte driftsutgifter/tapte leieinntekter i forbindelse med vår status som husløse 2009 (t.o.m. 2012).»

Han har tydeligvis ikke tenkt å bøye seg for Kulturdepartements hovedregel om at »disse teatrene … skal… ikke kunne søke Norsk Kulturråd om tilskudd» for han skriver videre at «med den fremdeles sårbare basisøkonomien til BIT Teatergarasjen som bakteppe, vil vi snarest gå i en dialog med Norsk Kulturråd om mulighetene for å søke tilskudd til festivalene, ekstraordinære prosjekter og internasjonale gjestespill. Det er også påkrevd at vi snarest mulig går i en direkte dialog med Kirke og Kulturdepartementet.»

Men denne hovedregelen vil iallfall også få konsekvenser for Black Box Teater som er medprodusent på flere forestillinger som er støttet av Kulturrådet.

Savner internasjonalt perspektiv Tove Bratten, daglig leder for Danse-og teatersentrum, sier seg fornøyd med årets budsjett. Hun bifaller økningen av støtten til Samovarteatret, og sier at det er bra tenkt å gi 400 000 kroner mer til Figurteatret i Nordland.

- Dette er strålende, og jeg er også fornøyd med Giskes fortsatte satsing på dansen. Jeg er likevel litt skuffet over at basisfinansieringen bare er utvidet til å omfatte ytterligere to grupper. Ordningen sto på stedet hvil i fjor, året etter at den ble etablert, og jeg hadde derfor håpet at Trond Giske i år ville gå inn for virkelig å konsolidere den, for eksempel ved å utvide ordningen til å gjelde seks grupper. Det finnes jo minst 15 grupper som er kvalifiserte til denne støtteformen, og jeg er skuffet over at det går så langsomt fremover.

Tove Bratten sier at det er flott at Trond Giske er opptatt av internasjonalisering, både ved å styrke NORLAs arbeid med å profilere norsk litteratur i utlandet, og ved å øke lanseringsstøtten til norsk film, slik at den skal kunne nå ut internasjonalt.

- Men nettopp fordi han er opptatt av internasjonaliseringsperspektivet, er jeg skuffet over at han ikke sier noe om norsk scenekunst og det internasjonale aspektet. Produksjonene til de frie gruppene er jo en av våre beste kultureksport-artikler.

Fornøyd

I en pressemelding fra Rogaland Teater uttrykker direktør Merete Eik sin glede: «Dette er et fantastisk budsjett, det beste noensinne i de ti årene jeg har vært ved teatret!» Teatret er spesielt fornøyd med at departementet skriver at «tilskuddet er styrket til oppbygging av kompetansesenter med manusbank for barn-og ungdomsteatervirksomhet» for «det er første gang Barne- og ungdomsteatret får direkte støtte fra staten, etter å ha søkt i hele åtte år».

«Dette er en stor anerkjennelse for oss og vårt arbeid», skriver Bjørn Ravn Carlsen, sjef for Barne- og ungdomsteatret.

Også Carl Morten Amundsen, sjef på Teatret Vårt og leder for Norsk teaterlederforum, er fornøyd med årets budsjett.

- Økningen på halvannen million til Teatret Vårt samt merknaden om at man «i behandlingen av de årlige tilskuddene til Teatret Vårt og Molde Internasjonale Jazzfestival vil ta hensyn til økt budsjettbehov som følge av flytting» viser at Trond Giske og hans departement er godt orientert og følger med. 1,5 million er en økning på 10 prosent. Trekker man fra de vel fire prosentene som utgjør indeksreguleringen, sitter vi igjen med en realvekst på vel 5 prosent. Det vil gi oss mulighet til å øke produksjonsvolumet, iallfall med en oppsetning.

 - Noen av regionteatrene har fått to millioner, andre halvannen, andre igjen bare en million kroner i økt bevilgning. Har du tenkt noe over hva forskjellene kan skyldes?

- I de fleste tilfellene har departementet gitt en forklaring: Teater Ibsen får 1,5 millioner for å styrke sin Vestfold-satsing, Hedmark Teater får 2 millioner for å arbeide videre med Teater Innlandet, mens Nord-Trøndelag Teater får 1,5 millioner blant annet til å turnere i hele Trøndelag. Med andre ord, rent kulturpolitiske føringer.

- Så du tror ikke at de differensierte bevilgningene skyldes at departementet har foretatt egne kvalitetsvurderinger, og dermed brutt med armlengdes-avstand prinsippet?

- Nei, jeg tror ikke det skyldes kvalitetsvurderinger, men hensynet til praktiske forhold, og kulturpolitiske vurderinger, sier Carl Morten Amundsen som er imponert over hvor godt Kulturdepartementet kjenner sitt kompliserte og mangslungne ansvarsområde.