Kommentar
Thorhild Widveys kulturbudsjett er verken særlig spennende eller oppløftende, Hun holder stø kurs. Men hva scenekunsten angår, kan flere små momenter være verd å følge opp
Et kulturbudsjett uten store overraskelser. Kulturministeren holder fast på regjeringens prinsipper, som det kommer fram av hennes presentasjon av kulturbudsjettet i går: «Offentlig støtte til kunst og kultur representerer viktige investeringer i ny og annerledes tenkning. Det utvikler og beriker samfunnet. Derfor skal det offentlige fortsatt støtte kunst og kultur. Men vi ønsker samtidig en bredere finansiering av kulturlivet som anerkjenner privates bidrag til å bygge Norge som kulturnasjon.»
I likhet med fjorårets legger derfor Widvey stor vekt på å «styrke og utvide» gaveforsterkningsordningen som nå også skal omfatte «musikk, litteratur og scenekunst, visuell kunst og kulturbygg» og til neste år blir på 45 millioner kroner.
Norsk kulturråd
I Widveys tid som kulturminister er flere oppgaver blitt overført til Kulturrådet som har fått til oppgave å «være et selvstendig kunst- og kulturfaglig organ for hele landet». I 2015 fikk Rådet ansvaret for alle kunst– og kulturtiltak som departementet tidligere hadde administrert under post 74, og i 2016-budsjettet foreslår Widvey at Kulturrådet overtar ansvaret for de 16 ulike festivaler og festspill som siden 1995 har fått tilskudd over knutepunkt-ordningen, en ordning som Widvey nå foreslår nedlagt.
Når Widvey om ett år legger fram et nytt budsjettet, har hun sammen med departementet ferdigbehandlet forslaget om endringer i loven om Norsk Kulturråd, og det blir spennende å se hvilken rolle Thorhild Widvey ser for seg at Kulturrådet skal spille i norsk kulturpolitikk.
Hun ønsker blant annet at flere av oppgavene Rådet i dag administrerer, skal flyttes ut av Oslo, og allerede i 2016-budsjettet kommer hun for første gang med uttalte føringer til Rådet: Det skal nå «ha et særskilt ansvar for å gjenspeile mangfoldet i kulturlivet, legge til rette for samarbeid på tvers av kunstarter, samt sikre tradisjonelle så vel som smale og eksperimentelle kunstformer» (uthevet av meg).
Dette er interessant, tatt i betraktning av at Kulturrådet tidligere har opplevd å ha «en særskilt forpliktelse til å orientere seg mot nye sjangre… og å finne frem til nye stemmer». Dette har ført til at mange etablerte kunstnere som videreutvikler sitt prosjekt, har opplevd at Kulturrådet mener de er uinteressante fordi de ikke er «nyskapende», og dermed kontant avviser deres søknader.
Nå går de kanskje bedre tider i møte, men det avhenger av hvordan Kulturrådet kommer til å tolke «tradisjonelle kunstformer».
Scenekunsten
Nesten samtlige institusjonsteatre må klare seg med en rammeøkning på 1,9 prosent. Tatt i betraktning deres økte pensjonskostnader som Widvey omtaler flere ganger i budsjettet, er det underlig at hun ikke har prioritert dem høyere. Direktør i Norsk teater-og orkesterforening (NTO), Morten Gjelten, uttaler overfor NRK at dette betyr «et veldig vanskelig år» for mange NTO-medlemmer som vil måtte kutte med på utgiftene sine og det kan de bare klare enten ved å kutte i antall ansatte, eller å redusere den kunstneriske virksomheten.
Men tre vestlandsteatre kommer bedre fra det: To – Rogaland Teater og Teatret Vårt – er så heldige å få en økning på litt over fem prosent, mens økningen til Haugesund Teater, som jo holder til like ved Karmøy, kulturministerens hjemsted, er på hele 11%. Ifølge budsjettet skal midlene gå til «å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av ulike scenekunstuttrykk». I tillegg får Den Nationale Scene fem millioner til «akutte, konseptuavhengige vedlikeholdstiltak» mens Rogaland Teater får samme summen til «akutt vedlikehold». Nationaltheatret som sliter tungt på dette området, får ingenting, men budsjettet opplyser om at «konseptvalgutredningen er ferdigstilt og det er satt i gang ekstern kvalitetssikring KS1 [som] etter planen ferdigstilles i 2015» (s. 61)
Det står ikke noe i budsjettet om hva Teatret Vårt skal bruke budsjettøkningen på 1,5 millioner til, men i en pressemelding skriver departementet at «1 million kroner går til Barneteateret i Ålesund» som er en del av Teatret Vårt.
Den kulturelle skolesekken
Ansvaret for Den kulturelle skolesekken ligger nå i Kulturrådet, som sørger for at
«alle elever i landet opplever kunstproduksjoner innen alle sjangere levert av profesjonelle kunstnere». Men Regjeringen er ikke fornøyd, «ordningen har ikke godt nok utviklede systemer for kvalitetssikring og evaluering» og foreslår at Rikskonsertene, som i den anledning skal skifte navn, overtar «det nasjonale ansvaret for DKS for alle kunstuttrykk». Ifølge Widvey er «det også […] nødvendig å sikre en bedret samhandling med skolesektoren på alle forvaltningsnivå […] og et profesjonelt kunsttilbud i skolen for barn og unge i hele landet, på en måte som bedre understøtter det pedagogiske arbeidet og bidrar til realisering av skolens læreplanmål». (min utheving)
En ganske foruroligende uttalelse. Skolesekkens oppgave har hittil overhodet ikke vært tilby elevene såkalt «kunstneriske» pensum-framstillinger. De få gangene det har skjedd, har kvaliteten på innslagene vært foruroligende dårlig.
Her blir det viktig å følge utviklingen framover.
Din kommentar:
Kulturminister Thorhild Widvey
Kulturdepartementet