Teater går nye veier
Av Yasmine Réza
Oversatt av Christine Amadou
Instruktør: Peder Hamdahl Næss
Med Vanessa Borgli, Rudy Claes, Jonathan Espolin Johnsen og Jesper Malm
"Blodig alvor" - den første produksjonen til Det Norske Mikroteatret, et teater som våger seg ut på nye veier.
Den kjente restauranten Bølgen & Moi er ikke akkurat stedet man forbinder med teater, men i begynnelsen av januar inviterte Det Norske Mikroteatret til sin oppsetning av franske Yasmine Rézas kjente komedie fra 2007, «Blodig alvor», som skulle vises nettopp der.
I restaurantens bakre rom ser vi en sofa med ryggen vendt mot oss, et avlangt salongbord, to lenestoler – kort sagt en hyggelig liten stue. Der sitter to par overfor hverandre og snakker sammen. De har ikke tidligere møtt hverandre, men fordi sønnen til Anette og Alan under en krangel grovt har skadet sønnen til Veronika og Mikkel, skal de to ekteparene nå drøfte situasjonen. Det begynner riktig bra, men det tar ikke lang tid før dannelsen slår sprekket og de fire ikke klarer å legge bånd på sine aggresjoner. Undertrykte konfliktene mellom ektefellene kommer opp til overflaten, og forvirringen blir total - ikke minst fordi det uventet oppstår sympatier på tvers av familiebåndene.
Etter Norges-premieren på Nationaltheatret i 2010 har mange teatre satt opp Yasmine Rézas kyniske komedie. Stykket var det nye Mikroteatrets første oppsetning og hadde premiere i september 2016. Mikroteatret var blitt grunnlagt året før avav fem scenekunstnere som, slik de selv uttrykker det, har «jobbet sammen i forskjellige konstellasjoner innen film, TV og teater de siste 20 årene».
Mikroteater, egentlig «det lille teater», er en form for scenekunst som i de senere år er blitt stadig mer populær både i Europa og i USA, og som går ut på å minske avstanden mellom publikum og scene. Det norske Mikroteatrets fem grunnleggere så dette som «en mulighet til å formidle sterke og dagsaktuelle tema på en ny og spennende måte». «Blodig alvor»s hovedtema er å vise at tilsynelatende moderne siviliserte mennesker også skjuler primitive og voldelige trekk. Det er ingen tvil om at Mikroteatrets nærhet gir teksten en overbevisende troverdighet. Da jeg i 2010 så stykket på Nationaltheatrets Hovedscene opplevde jeg det først og fremst som velspilt og velregissert, «godt gammeldags teater …., en velspikret klassisk salongkomedie», Mikroteatrets oppsetning gir en mer realistisk og nådeløs fremstilling av to moderne ektepar. De fire skuespillernes - Vanessa Borgli, Rudy Claes, Jonathan Espolin Johnsen og Jesper Malm - innlevelse i rollene tilfører stykket en interessant dimensjon.
«Blodig alvor» er Mikroteatrets første oppsetning, men ble altså spilt igjen i januar i år. Bølgen & Moi» var et «særtilfelle», og teatret regner ikke med flere «ordinære forestillinger», men den kan bli spilt på en festival eller to. Teatrets andre oppsetning, «Urtene. Komfyren. Kroppen» var skrevet av Fredrik Brattberg, en av flere norsk samtidsdramatikere som spilles oftere i utlandet enn her hjemme, men den står ikke lenger på programmet.
Thomas Kaiser, en av Mikroteatrets fem grunnleggere, forteller at de jobber med nye stykker, både eldre og ny dramatikk, blant annet har Axel Hellstenius skrevet et stykke spesielt for Mikroteatret. Som regel spiller de i private hjem som folk tilbyr dem, og ifølge Kaiser har de «totalt vel spilt i omkring 20 forskjellige leiligheter/hus så langt, alt fra en liten leilighet på Løkka til en villa i Kollen».
Mikroteater-ideen brer seg: Tidlig i fjor høst laget Teater Winther sin egen sceneversjon av Oscar Wildes «Bildet av Dorian Gray» i «et karnapprom i Oscarsgate med veggene dekket av bøker» der det var plass til 15-20 tilskuere, og i desember satte Stueproduksjoner opp forestillingen «Ofelias begjær» i sin private stue i Huitfeldtsgate – to oppsetninger der nærheten mellom teater og publikum var et avgjørende moment. Det skal bli interessant å se om de kompaniene fortsetter med denne typen produksjoner. At Mikroteatret kommer til å gjøre det, er det ingen tvil om: Thomas Kaiser sier at denne teaterformen ikke er et stunt, men den eneste formen de kan tenke seg. Bortsett fra de to gangene de har spilt på Bølgen & Moi, er de «sight specific», hvilket betyr at de «spiller ut handlingen der den faktisk skjer i stykket. «Hvis handlingen foregår på et bilverksted eller en gjenvinningstasjon, så er det der vi spiller», slår Thomas Kaiser fast og legger til at «så langt har det vært private hjem».
Mye kan tyde på at Mikroteatrets publikum kan se fram til originale forestillinger. Jeg venter med spenning på neste invitasjon!
Din kommentar:
"Blodig alvor"
Mikroteatrets forestillings-plakat