home

aféteatret/Nordic Black Theatre: «Ivars kro»

Tilbake til Ivars kro

Av og med Mine Nilay Yalcin
Regi: Cici Henriksen
Inspisient/produsent: Anja Kjærnli
Scenografi og lys: Agnethe Tellefsen
Scenografi assistent: Shiva Sherveh
Lyddesign: Truls Hannemyr
Kostyme: Madeleine F. Røseth
Foto: Maren Moen Blomstereng
Produksjon: Mine Nilay Produksjoner i samarbeid med SPKRBOX og Nordic Black Theatre

«Ivars kro» er originalt og morsomt teater, som kaster lys over en tid vi nærmest har glemt.

Ned en bratt trapp i Hollendergata 8 kommer jeg, ikke til en teatersalong, men til en bar. Over disken til venstre, er det et rikt utvalg flasker, og midt i salen pranger et stort skilt: «Ivars kro». En ung kvinne dukker opp, og starter kveldens fortelling: «I 1998, da jeg var 13 år gammel, kjøpte pappaen min, Mustafa Ümit Yalcin, en helt spesiell plass. Ivar`s Kro. Midt på Grønland. Vegg i vegg med legendariske Olympen.»
I dag finnes ikke lenger Ivar’s Kro.  Olav Thon som eide lokalet, nektet å fonye kontrakten, men bareieren, Mustafa Ümit Yalcin ville ikke gi seg, og fant til slutt et nytt lokale. Der gikk det dessverre ikke like godt som i den opprinnelige Ivar’s Kro, og i 2018 så ikke Umit Yalcin noen annen løsning enn å selge «drømmeprosjektet» sitt.
Men Umit Yalcins datter, Mine Nlay Yalcin, trosser de kalde fakta, og blåser nytt liv i Ivar’s kro: I en halvannen times intens og interessant monolog levendegjør hun Ivar’s Kros historie gjennom de siste 20 årene. Men også sin egen spesielle historie. Foreldrene skilte seg før hun ble ti år,  moren flyttet til Tønsberg med barna ,og datteren hadde et ganske fjernt forhold til faren, helt til han tok over Ivar’s Kro, og den etter hvert ble en viktig del også av hennes tilværelse, hun ble nemig bartender en stund, og hun har beholdt mange gode minner fra den tiden.

«Dette er historien om en tyrkisk mann som drev business på Grønland, men som kanskje også var en av Oslos beste sosialarbeidere i mange år. Han bare visste det ikke…» 365 dager i året var Ivar’s Kro var åpen. Den stengte ikke før tre om morgenen og hadde live musikk – den var «stedet der det ble holdt pengeinnsamlinger når noen blei sjuke. Det var 60 års lag. 80 års lag. Minnestunder og bryllup. For noen var det stedet der de kunne samles med familien sin, fordi «hjemme» kanskje ikke fantes. Det var stedet der ulikhetene møttes. Unge og gamle. Freshe og falne… Det var en møteplass. Et sted å være sammen. Et sted å ikke drikke alene».
Med stor innlevelse og scenisk nærvær sørger Mine Nilay Yalcion for at det ikke er noen dødpunkter i den lange monologen, der tilskuerne også bys på elegant og effektiv servering, samt på noen morsomme sang-og dansenummere, og når hun istemmer «Jag trodde änglarna fanns bara, bara i himmelen», får hun hele salongen med seg. Mine Nilay Yalcion er en skikkelig pubvertinne som spør gjestene om de skal ha noe å drikke, og umiddelbart serverer de som ber om det! Ingen tvil: «Ivar’s Kro» er en vellykket og original måte å levendegjøre og fortelle om en tid, og ikke minst en pub,  som ellers lett ville bli glemt.

Publisert: 27.04.23 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene mĺ fylles ut!