Siste artikler:

Agder Teaters klagesang

Agder Teater lager færre oppsetninger enn teatre som mottar langt mindre i støtte. Men direktør Arild Strømsvåg mener teatret har behov for intet mindre enn tre ganger så mange millioner som i dag.

Det står dårlig til med Agder Teater, slår direktør Arild Strømsvåg fast i et stort oppslag i i NRK/Sørlandet forleden. Det er ikke måte på elendigheten. Teatret har ingen sjef for tiden, Alex Scherpf gikk av 1. januar, og Ingrid Forthun, teatrets nye sjef, begynner ikke før 1. mars. Resultatet er at det ikke blir noen forestillinger på Agder Teater før til høsten. Riktignok har Alex Scherpf velvilligst hentet fram sin egen 21-år gamle Jacques Brel-cabaret som spilles fra 22. januar til 13. februar, og Ingrid Forthun opprettholder Fjæreheia-tradisjonen med seks forestillinger av monologen Blomster og blod. Men ellers ingenting.

Man ville ventet at styret sørget for en midlertidig ordning da det ble klart at påtroppende teatersjef ikke prioriterte sin nye stilling høyere enn tidligere avtaler, og at avtroppende sjef ikke ønsket å forlenge sin funksjonstid. Men styreleder Anne Halvorsen, til daglig administrerende direktør i Agder Forskning, synes tydeligvis at alt er sin skjønneste orden. Det er teatrets direktør, Arild Strømsvåg, og ikke styrets leder, som sender et «nødrop» ut over eteren.

Særdeles lav aktivitet

Arild Strømsvåg «klager mest» over at Staten betaler «urimelig lite til drift av regionteateret sammenlignet med andre det er naturlig å sammenligne seg med». Han må mene at de det er naturlig å sammenligne seg med for Agder Teater er landsdelsscenene, for teatret er blant de privilegerte regionteatrene. I 2009 mottar Agder Teater 17 633 millioner i statsstøtte. Av de ni teatrene som er «regionteatre» og ikke «landsdelsscener», er det bare to som mottar mer enn Agder. Det ene er Nordland Teater med 19 907 millioner, det andre er Teater Ibsen som mottar 19 305 millioner. Pussig nok er de to teatrene de som, sammen med Agder Teater, har laget færrest oppsetninger i den senere tid. Man skulle ikke tro at det var parametret som scoret høyest hos Trond Giske, men her må man tydeligvis tro om igjen.

De seks øvrige regionteatrene mottar altså mindre penger enn Agder Teater, samtidig som de setter opp flere produksjoner. De sysselsetter også flere. Teatret Vårt, det teatret som med 16 431 millioner i statsstøtte ligger nærmest Agder Teater, har for eksempel 10 administrativt, åtte kunstnerisk ansatte og et skuespillerensemble på fem, mens Agder Teater med litt over en million mer har sju administrativt og sju kunstnerisk ansatte, og slett ikke noe skuespiller-ensemble, iallfall hvis man skal tro teatrets hjemmeside.

Agder Teater har som sagt få oppsetninger i året, og enda færre virkelig interessante. Best er teatret på dukketeater for de minste, og i høst var Operasjon Almenrausch et gledelig unntak. Den var imidlertid ikke teatrets egen, men et samarbeid mellom regissør Tore Vagn Lid, Agder Teater, Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand symfoniorkester, Opera Sør, Neveragain.no. og Stiftelsen Arkivet. Ellers har teatret de senere år satt opp cabaret’er, julebordsbuskisen Herrer, familieforestillinger i samarbeid med amatører og skolesekk-oppsetninger med to, i høyden tre åpne visninger.

Til sammenligning har Sogn og Fjordane Teater, som ikke får mer enn 14,2 millioner i 2009, bare siden høsten 2007 blant annet hatt urpremiere på et stykke med sterk lokal tilknytning, Mikal Hetles siste ord av Edvard Hoem, i regi av den spennende unge Torkil Sandsund, urpremiere på Maria Tryti Vennerøds eksperimentelle Gokk, en helproff oppsetning av Oliver Twist, og i samarbeid med Den Nationale Scene og Hordaland Teater produsert Simons historie, et nytt stykke av Stig Amdam som tar opp et brennende aktuelt problem, tilværelsen for norske veteraner som kommer hjem fra utenlandsoperasjoner. Sogn og Fjordane Teater har 15 ansatte, men har heller ikke eget ensemble. Likevel klarer teatersjef Terje Lyngstad gang på gang å lage profesjonelle oppsetninger som blir lagt merke til, også utover egen region.

Driver Kristiansand kulturhus

Hva kan forklaringen være på at Agder Teater med flere penger enn de fleste regionteatre, likevel ikke ser seg råd til å sette opp interessante forestillinger? Det har sannsynligvis flere årsaker. Noe av forklaringen kan rett og slett ha vært manglende kunstnerisk engasjement, glød og stå-på-vilje hos teatersjefene. Teatret har selv i årevis skyldt på sommer-oppsetningene i Fjæreheia som skal ha vært voldsomt ressurskrevende. I de senere årene har de vært kunstnerisk ganske uinteressante, og det er mildest talt underlig at teatersjefen har ment at denne typen spektakulære utendørsoppsetninger er viktigere enn å bygge opp et solid regionteater med et kontinuerlig tilbud av severdig teater. Slik ville man kunne reddet både teatrets økonomi og dets kunstneriske anseelse.

En tredje årsak til dagens misere liker teatret ikke å snakke om, men den kan tenkes å være like viktig som de to andre. Agder Teater er nemlig det eneste regionteatret som også har ansvar for å drive byens kulturhus. Kristiansand kommune betaler riktignok for driften, 2,6 millioner i 2007, og ifølge årsregnskapet gikk driften med nesten 119 000 kroner i overskudd det året. Men selv om ikke Kulturhusdriften tapper teatrets budsjetter, kan den likevel være så krevende at den tapper teatret for den glød, energi og nytenkning som burde vært forbeholdt deres egne prosjekter.

I det hele tatt er det vanskelig å skjønne teatrets prioriteringer. Om litt over en måned kommer teatrets nye sjef, men i stedet for å stille alle husets ressurser til hennes disposisjon slik at hun iallfall skal ha en mulighet til å stake ut en ny kurs om hun kan, har teatret nå engasjert Nationaltheaterets tidligere direktør Gunnar Thon Lossius. Han skal hjelpe teatret til økte bevilgninger ved «å begrunne søknader og gi argumenter til bevilgende departementer». Når teatret i 2012 flytter inn i det nye teater- og konserthuset Kilden som skal huse «symfoniorkester, opera og teater» vil det jo ha «behov for nesten tre ganger så mye penger som i dag». Hvorfor gir direktøren ingen forklaring på. Alle vet at nye teaterhus krever noe mer statlig støtte. Men tre ganger så mye? Har Agder Teater kanskje tenkt å drifte Opera Sør i tillegg til Kristiansand kulturhus?

I den gale enden

Uansett, avgjørelsen om å engasjere Gunnar Thon Lossius er ikke lett å skjønne. Gunnar Thon Lossius er først og fremst opptatt av «kvalitet», helst «høy kunstnerisk kvalitet», I hans utredning om en «Teatermodell for Teater Innlandet» dukker som kjent kvalitetsbegrepet stadig opp som et mantra. Han vil ikke få noen lett oppgave, for mens det er lett å skryte av «kvaliteten» til et teater som ennå ikke finnes, er begrepet vanskeligere å anvende på et eksisterende teater som Agder Teater.

Derfor burde teatret ha startet med å skape kunstnerisk utfordrende forestillinger, og så – kanskje – ha engasjert Lossius. Det minste man kan si er at man her har begynt i den gale enden!