Det Åpne Teater inviterte oversettere, dramatikere, regissører og dramaturger til å drøfte problemene med å oversette dramatikk.
Det Åpne Teater har evnen til å interessere seg for overraskende og uventede problemstillinger.
Teatrets leder, Franzisca Aarflot, inviterte nylig oversettere, dramatikere, regissører og dramaturger til et seminar om et emne som hittil har vært lite belyst i Norge: Oversettelse av dramatikk. Som vanlig hadde Det Åpne Teater et europeisk perspektiv på spørsmålet, og tre representanter for utenlandske teatre var kommet til Oslo for å fortelle om sine erfaringer: Katherine Mendelsohn som har ansvaret blant annet for oversettelser på Traverse Theatre i Edinburgh, oversetteren Joana Frazao som samarbeider med Artistas Unidos i Lisboa, og den polske dramatikeren og dramaturgen Iwona Kusiak fra Teatr Osterwy.
Norge var representert med blant andre dramatikerne Liv Heløe og Arne Lygre, regissør Terje Mærli, dramaturg på Nationaltheatret Hege Randi Tørresen, dukkespiller, dramatiker og instruktør Espen Dekko, skuespiller og oversetter Kyrre Haugen Bakke, Bjørn Herrman som er leder for Norsk Oversetterforening, oversetter Torstein Bugge Høverstad, kritiker Therese Bjørneboe, og regissør og dramaturg Kai Johnsen som ledet seminaret med slagferdig eleganse.
Playwrights in partnership
Et hovedpunkt under seminaret ble det skotske Traverse Theatres helt spesielle prosjekt, Playwrights in Partnership, et unikt samarbeid mellom britiske og utenlandske dramatikere. Traverse setter opp flest nye skotske stykker, men er også opptatt av å presentere ny utenlandsk dramatikk.
- Altfor mange ganger har jeg sett oversatte stykker og tenkt: Jeg er sikker på at originalen er langt bedre enn oversettelsen gir inntrykk av, forklarte Katherine Mendelsohn. - Det er bakgrunnen Playwrights in partnership: Når vi finner et nytt utenlandsk stykke som vi virkelig har lyst til å sette opp, finner vi også fram til en skotsk eller engelsk dramatiker som vi mener vil kunne gjenskape en fullverdig engelsk versjon. Og da tenker vi ikke bare på en oversettelse som er språklig korrekt, det dreier seg også om evnen til å overføre stilen, rytmen energien, selve sjelen i stykket til et nytt språk.
I de tilfellene hvor dramatikeren ikke selv behersker originalens språk, sørger teatret for at det foreligger en ordrett oversettelse som danner utgangspunktet for arbeidet.
- Denne ordrette oversettelsen inneholder som regel en masse fotnoter som gjør oppmerksom på ord og uttrykks mange ulike betydninger, ikke minst i moderne dagligtale.
Ett eksempel ble trukket fram. I en østeuropeisk oppsetning av et engelsk stykke, var stykkets hovedperson dekket med gips og bandasjer fra topp til tå i begynnelsen av stykkets annen akt. Forklaringen var enkel: I originalen sto det at han var «completely plastered». Den opprinnelige betydningen av ordet er, helt korrekt, «gipset, bandasjert», men i dagens hverdagsspråk betyr det rett og slett «beruset». Den ordrette oversettelsen gjør oppmerksom på slike dobbeltbetydninger. Men her er det viktig også å trekke den utenlandske dramatikeren inn i arbeidet.
- Vi inviterer gjerne dramatikeren til Edinburgh, og vi betaler naturligvis reise og opphold, fortalte Katherine Mendelsohn. - I Edinburgh arbeider dramatikeren både sammen med meg som «oversettelsesdramaturg», og med dramatikeren som former teksten for den skotske scenen. Vi går gjennom teksten ned til minste detalj, og da kan dramatikeren fortelle oss hvilket språknivå han har ment at teksten skal ligge på, og hvorvidt teksten nettopp spiller på at ett ord kan ha mange nyanser. Det gjør det mye lettere for den skotske dramatikeren å finne fram til det engelske ordet som er mest dekkende for originalens uttrykk.
Torstein Bugge Høverstad som selv har oversatt meget dramatikk, var forbauset over at Traverse Theatre har valgt å betro dette krevende arbeidet til en dramatiker, ikke til en kyndig og kompetent oversetter.
- Vil ikke en dramatiker føle seg fristet til å sette sitt eget stempel på oversettelsen?
- For det første benytter vi profesjonelle oversettere når de er gode nok, og for det andre tillater vi ikke noen å ta seg friheter med teksten, svarte Katherine Mendelsohn.
Temaet førte til en livlig og engasjert debatt. I løpet av diskusjonen kom det fram at også norske teatre svært ofte benytter seg av dramatikere til å gjendikte teatertekster. Det ble også påpekt at det blir stadig mer vanlig at instruktørene velger å oversette de stykkene de skal sette opp. Oversetterne var langt fra fornøyd med den behandling de fikk fra teatrene.
- De gir altfor sjelden tilbakemelding til oversetterne, slo Bjørn Herrman fast.
Også på andre områder forsømmer teatrene seg. Ifølge kontrakten skal oversetteren inviteres til «minst en leseprøve og én full scenegjennomgang». Det skjer langt fra alltid.
- Men når det skjer, kan det være en traumatisk opplevelse, bemerket Torstein Bugge Høverstad. - På den første leseprøven har jeg opplevd at absolutt alle de som er tilstede, begynner å forandre på teksten.
Instruktør Terje Mærli mente at det kunne være tilfelle. - Men det gjelder de første leseprøvene. Etter hvert som premieren nærmer seg, har jeg opplevd at man stadig vender mer tilbake til oversetterens - eller for den saks skyld, dramatikerens egne ord.
- «Vi har ikke forandret mye på oversettelsen din». Det er det største komplimentet man kan få fra teatret, slo Kyrre Haugen Bakke fast.
Dramatiker Arne Lygre var på sin side overbevist om at et stykke aldri lar seg overføre helt uforandret fra et språkområde til et annet.
- Jeg ser bare hvor store nyanseforskjeller der er mellom de ulike oversettelsene - til tysk, engelsk eller fransk - av tittelen på mitt Mann uten hensikt. Det må dramatikeren bare forsone seg med, og stole på at «oversetteren», enten han er dramatiker eller rett og slett oversetter, gjør en så god jobb som overhodet mulig.
Espen Dekko arbeider for tiden arbeider med å overføre tekster av en fransk-kanadisk dramatiker til norsk. Jean-Rock Gaudreault har vunnet internasjonal anerkjennelse for sine skuespill for barn, og er til og med blitt spilt på Broadway hvilket ikke skjer så ofte med kanadiske dramatikere, spesielt ikke når de skriver for barn. Dekko la ikke skjul på at det er en utfordring.
- Det er en vanskelig oppgave, sa Espen Dekko, - ikke minst fordi Gaudreaults fransk er svært forskjellige fra det språket som snakkes i Frankrike i dag. - Det viser seg faktisk at det iblant er fullstendig umulig å finne norske uttrykk som tilsvarer de kanadiske.
Det samme er for øvrig tilfelle med en del norske uttrykk: Sentrale norske begrep som «kos» og «hygge» har for eksempel ikke noe motstykke på fransk, og «takk for maten» lar seg heller ikke overføre til alle verdens språk.
- Nettopp derfor er det viktig at oversetteren kan ha kontakt med dramatikeren, mente dramaturg Hege Randi Tørresen.
Det lot også til å være en slags enighet om at det er en viss forskjell på å oversette for scenen og for bokutgivelse.
- Vi arbeidet en gang med en tekst som var helt nydelig oversatt, fortalte polske Ywona Kusiak. - Men den fungerte ikke på scenen, og vi ble nødt til å gjøre store forandringer.
- Det er stor forskjell på å lese et teaterstykke som litteratur, og som en tekst som skal kunne settes opp på en scene, bekreftet Terje Mærli.
Det var enighet om at å oversette dramatikk, er langt mer enn bare å overføre teksten fra et språk til et annet: Det dreier seg også om å gjengi språkets ambivalens og stykkets rytme.
- Det man kan kalle verkets sjel, sa Terje Mærli.
- Da må du ikke glemme at når vi oversetter så finstemt og riktig som vi med vår språklige erfaring mener det lar seg gjøre, får vi ofte høre av skuespillerne at «det er ikke sånn folk snakker», repliserte Torstein Bugge Høverstad.
Kyrre Haugen Bakke fremholdt at det ikke alltid dreier seg om å være fullt ut trofast mot originalens skrevne ord.
- Jeg gjorde meg en gang skyldig i den forbrytelsen det er å føye til noen setninger til en tekst av David Hare. Jeg måtte gjøre det for at meningen skulle bli klar for et norsk publikum, og jeg tror at enkelte ganger er du mer trofast overfor originalen dersom du fjerne deg litt fra den.
Burde oversettere av dramatikk være mer fortrolige med teatrets - og scenens virkelighet?
- Det er slett ikke umulig, og hvis teatrene vil fortsette å bruke oversettere, tror jeg at de vil være tjent med å trekke oss mer inn i selve oppsetningsprosessen, konkluderte Torstein Bugge Høverstad.
Det kan se ut som om hans ønske skal gå i oppfyllelse. Iallfall ser det ut til at seminaret vil kunne øke norske teatres bevissthet om den viktige rollen oversettelsen spiller for utenlandsk samtidsdramatikk. De to dramaturgene Ragnhild Mærli og Hege Randi Tørresen er allerede i gang med å planlegge et workshop for oversettere.
Katherine Medelsohn
Torstein Bugge Høverstad
foto: Hedda Hiller Koteng