Teaterfolk reagerer

Slik Dramatikkens Hus er tenkt organisert, vekker det langt fra bare jubel i teatermiljøene.

Dramaturg Kristian Lykkeslet Strømskag er en av flere innen teatermiljøene som er skeptisk til etableringen av et sentralt Dramatikkens Hus.

- Ville Jon Fosse blitt dramatiker hvis det fantes et Dramatikkens Hus, spør Kristian Lykkeslet Strømskag.

Teaterfolk reagerer

6. januar i år overleverte Det Åpne Teater et styrenotat om Dramatikkens Hus til Kulturdepartementet. Her redegjorde styreleder Bente Erichsen for de målene teatret har for Dramatikkens Hus, og for husets organisasjonsmodell. I slutten av januar ble notatet offentliggjort. Selv om det ikke er store forskjeller mellom teatrets framtidsplaner i dag, og de planene teatret skisserte i sin opprinnelige 2007-søknad til Kulturdepartementet, har innholdet i notatet vekket skarpe reaksjoner i teatermiljøene. (Se artikkel Dramatikkens Hus Bakgrunn)

Mange skeptikere

Pressen har overhodet ikke interessert seg for saken, men i www.scenekunst.no har det i den senere tid pågått en hissig debatt om Dramatikkens Hus. Flere har anklaget Det Åpne Teater for å ha utferdiget notatet gjennom en altfor lukket prosess. Dramaturg Halldis Hoaas mener for eksempel at det hadde vært klokt av teatret å organisere en åpen høring om prosjektet. Tove Bratten, leder for Danse- og teatersentrum, er opptatt av at det frie feltet skal ha en bred forankring i huset, og reagerer på at ikke organisasjonen er tiltenkt en plass i styret. Hun har tatt kontakt med Bente Erichsen og skal snart komme med et innspill til notatet. Siren Leirvåg, som sammen med Bentein Baardson og Gunnar Germundson vurderte prosjektet for departementet, og anbefalte det, synes det er «uheldig at huset deles … mellom en scene som skal produsere teater og en tekstutviklingsdel». Hun har også «savnet en åpen og viktig debatt om tekstbegrepet».

Den direkte kontakten

Dramaturg Kristian Lykkeslet Strømskag reagerte spontant da han leste notatet. Lykkeslet Strømskag har arbeidet som dramaturg på Teatret Vårt i Molde fra 2002, og siden 2007 på Rogaland Teater. Han debuterte som dramatiker i 2006 med Havfruens sønn på Teatret Vårt.

­-  Jeg hadde trodd at du som ikke bare er dramaturg, men også dramatiker, ville være udelt positivt innstilt til et tiltak som tar sikte på å gjøre det lettere for dramatikere å bli oppført på norske scener?

- Jeg tror at Dramatikkens Hus blir en sterk arena i scenetekstutviklings-arbeidet i Norge. Det vil åpenbart gi positive effekter. Jeg er likevel litt engstelig for konsekvensene når en så sterk aktør legger seg som et ekstra ledd mellom teater og dramatiker. Det er nemlig en kjensgjerning at den direkte kontakten mellom teater og dramatiker ofte er avgjørende for om teatrene skal produsere teksten.

- Mener du at det slett ikke er sikkert at teatrene føler behov for et uavhengig tekstutviklingssenter?

­-  Jeg vil ikke mene noe på vegne av teatrene. Men min erfaring er at teatrene liker å ha kontroll over hvordan en tekst eller prosjekt skal utvikle seg. De er nok skeptiske til å være prisgitt smaken til Husets konsulenter. De politiske signalene går jo ut på at etableringen av Dramatikkens Hus vil føre til at teatrene ikke lenger får refundert 60 000 kroner av dramatikerens honorar ved urpremierer. Hvis et teater selv ønsker å utvikle et manus til urpremiere, vil det altså koste 240 000 kr. mot 150 000 kr. hvis manuset har vært utviklet av Dramatikkens Hus. Jeg ser ikke bort fra at teatre vil kunne være villige til å betale mer for selv å ha kontroll over hvilken retning teksten/prosjektet skal utvikle seg i.

- Hvorfor tror du teatrene vil ønske selv å utvikle manus fram til urpremieren?    

- Arbeidet med tekst er prosess. Og min erfaring er at tekstarbeidet kan fortsette helt frem til premieredagen. Jeg tror teatrene ønsker å være med hele veien. Og det er viktig at de er det. Min påstand er at uten Tom Remlov og Kai Johnsens arbeid med forfatterne på Den Nationale Scene, ville ikke Jon Fosse skrevet for scenen. Ville Jon Fosse blitt dramatiker hvis det fantes et Dramatikkens Hus?

I overkant ambisiøst

- Nå understreker notatet at det bare vil stå «en begrenset sum til disposisjon» for teatre som selv tar initiativet til å be Dramatikkens Hus utvikle et prosjekt. Huset skal først og fremst arbeide med å utvikle manuskripter, hele 40 bare i 2010, og Husets leder skal «formidle» alle disse tekstene til teatre og frie grupper..

- Det finnes en berettig redsel for at det i fremtiden vil bli produsert færre tekster frem til urpremierer utenfor Dramatikkens Hus. Mitt verste skrekkscenario er at Dramatikkens Hus indirekte hindrer teatrene i å utvikle nye tekster. Det vil kun tiden vise. I notatet har man ambisjoner om å følge 40 manusprosesser i året. Dette arbeidet skal fordeles på 2,5 årsverk. All erfaring tilsier at dette er et i overkant ambisiøst mål. Å tallfeste et slikt mål er underlig, og jeg er redd det kan virke mot sin hensikt. Er det ikke viktigere å utvikle gode manus enn mange manus? Jeg finner grunn til å minne om at dramatikk (i all hovedsak) skrives for å fremføres. Avstanden fra teori til praksis bør ikke være uoverkommelig. Dramatikerens og tekstens møte med praktisk teaterproduksjon bør ikke undervurderes. Dramatikkens Hus skal bare tilby produksjon til tre tekster i året. Jeg synes ikke Det Åpne Teaters notat i tilstrekkelig grad har det ferdige resultat, at teksten skal bli til en forestilling, med i betraktningen.

­­- Norsk kulturråd evaluerte i 2005 Det Åpne Teater, I evalueringen kom det fram at de fleste teatrene ikke hadde ubetinget tillit til tekstene og prosjektene som ble utviklet på Det Åpne Teater. Mange mente at teatret ikke stilte høye nok kvalitetskrav. Tror du denne holdningen har forandret seg?

- Jeg vil ikke mene noe om hvordan Det Åpne Teater har jobbet, og hvilke kvalitetskrav de har hatt, men jeg har selv lest manus som er jobbet frem der. Det har ennå ikke hendt at jeg har anbefalt noe manus videre til teatersjef for oppsetning. Men kriteriene for hva som er en god tekst vil variere fra person til person, fra instans til instans, derfor er også dramatikerne tjent med at det finnes flere instanser og ikke bare et stort Dramatikkens Hus. Flere lesere gir flere tolkninger. Hvis målet er flere urpremierer, så er det ikke nok med 2,5 tekstutviklere, slik notatet foreslår. De skal jo heller ikke bare arbeide med tekstutvikling, den kunstneriske lederen skal i tillegg formidle de ferdige manuskriptene til teatrene. Det betyr at Huset også skal fungere som salgsorgan. Ikke nok med det, så tjener Dramatikkens Hus 50.000 kr for hvert manus som de klarer å selge. Jeg synes det er helt feil å bruke en del av kapasiteten til tekstutviklingsavdelingen til salgsvirksomhet.

Dramaturger og konsulenter

Kristian Lykkeslet Strømskag er også forbauset over at det i notatet om Dramatikkens Hus ikke vises noen interesse for å opprette kontakt med de som er mest opptatt av manusarbeid, nemlig dramaturgene.

- Yrkesgruppen jeg representerer har bred erfaring nettopp med tekstutvikling, og jeg synes derfor det er underlig at dramaturgene ikke skal ha en plass i styret, ja ikke engang nevnes som samarbeidspartnere.

­_ Kan det være fordi dere ikke er organisert slik skuespillerne eller instruktørene er det?

- Ærlig talt, det problemet burde notatforfatterne ha klart å løse. Og om vi ikke har et fagforbund, har vi iallfall et faglig forum, Dramaturgforum, som har eksistert i mange år. Vi skal faktisk møtes mandag for å diskutere notatet. Jeg lurer på om det er et bevisst valg at notatforfatterne kaller tekstutviklerne for «konsulenter» og ikke dramaturger, når arbeidet de skal gjøre vitterlig hører inn under en dramaturgs arbeidsoppgaver, og konsulent er en tittel som teater-norge sluttet å bruke om slike stillinger for snart 30 år siden.

- Konklusjonen må bli at du har sterke motforestillinger til hele prosjektet?

- Sett utenfra minner det hele om en kulturpolitisk NAV-reform. Med NAV hadde man en idé som fungerte, så forelsket man seg i tanken på slippe flere saksbehandlere per mottaker, og nå er det ingen som kan noe. Alle kan litt om alt og ingen kan hjelpe deg med det du trenger. Ingen merket det før arbeidsledigheten steg, da var det dessverre for sent. Jeg håper at Dramatikkens Hus ikke blir trumfet igjennom som et prestisjeprosjekt. Det vil lønne seg å lytte til tidligere erfaring.

 

 

 

Publisert: 20.02.09 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!