Siste artikler:

Høydepunkter fra kulturkomiteens innstilling

Ingen store overraskelser, ingen sjokkerende utspill – Stortingets innstilling til scenekunstmeldingen «Bak kulissene» bekrefter stort sett påstanden om en kulturpolitisk konsensus mellom partiene.

Det mest bemerkelsesverdige med denne innstilling må være at Fremskrittspartiet er langt mindre rabiat kulturfiendtlig enn det pleier å være. I forbindelse med kulturkapitlet i Frps nye partiprogram har Karin Woldseth uttalt til Dramatikerforbundet at hun ikke «vil si at FrP har hatt en dårlig kulturpolitikk. Men den har vært mangelfull. Nå har blant annet jeg jobbet systematisk i de åtte årene jeg har vært på Stortinget for å utvikle FrP på dette området. Jeg er veldig fornøyd med resultatet.». Det ser ut til at arbeidet har båret sine frukter, og det kan være klokt med tanke på et eventuelt samarbeid med Høyre etter valget i høst.

Komiteens 11 medlemmer «mener at meldingen gir et godt inntrykk av dagens situasjon på scenekunstfeltet, men at det er noen utfordringer å ta tak i».

Hvilke utfordringer regjeringsflertallet har tenkt å ta tak i, kommer ikke klart fram, men så er de da også fornøyd med meldingen, og fornøyd med at teatermiljøene er fornøyd.

Løken-utvalget

Komiteens kommentar til Løken-utvalgets rapport er noe selvmotsigende. Helt korrekt konstaterer komiteen «at (Løken)utvalget skulle se på fordelingsmekanismene ved tildeling av tilskudd fra departementet, underliggende instanser og dels ikke-statlige virksomheter og organisasjoner». Men så viser de merkelig nok til at «rapporten konkluderte med at det var store forskjeller og at scenekunstnere, særlig på det frie feltet, hadde svært lave inntekter, sett i forhold til en norsk gjennomsnittsinntekt. Utvalgets rapport har vært ute på høring, og Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om dette. Scenekunstnernes inntektsforhold blir derfor ikke drøftet her.«

Her kan det virke som om komiteen roter litt. Det er riktig at Løken-utvalget er inne på kunstnernes inntektsforhold, i det den foretar en grundig gjennomgang av garanti-inntekter, arbeidsstipend med mer. Men utvalget skriver så vidt jeg kan se ingenting om at scenekunstnere, og da spesielt på det frie feltet, tjener lite i forhold til nordmenn flest. Det må være Telemarkforsknings undersøkelse om Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold som komiteen her har i tankene.

Armlengdes avstand

En samlet komité mener det er imponerende at halvparten av befolkningen i et så lite land som Norge opplevde scenekunst minst en gang i 2006. «Dette viser at formidling av scenekunst gjennom ulike virkemidler, som for eksempel den kulturelle skolesekken, har fungert godt. Komiteen vil likevel peke på at det er viktig at når så mange institusjoner innenfor scenekunsten mottar statlige tilskudd, enten fra departementet eller fra underliggende etater, at man holder armlengdes avstand. Det er viktig at scenekunsten i størst mulig grad får det handlingsrom som kunsten er nødt til å ha for å utvikle seg og gi publikum den kvalitet og nyskapning som er forventet.»

Regjeringspartienes representanter er med på denne fellesmerknaden, men de iler til med å «understreke at institusjonenes kunstneriske frihet ivaretas godt i en struktur der styre og kunstnerisk ledelse har klart definerte ulike oppgaver og funksjoner.» Det samme flertallet peker på «at Regjeringens initiativ til et kulturelt mangfoldsår i 2008 ble godt mottatt både av det frie kulturfeltet og av kulturlivets institusjoner. Mangfoldsåret 2008 bidro til nye samarbeidsprosjekter og nytenking i forhold til flerkulturelle satsinger innen kulturlivet.»

Opposisjonen er tydeligvis ikke helt enig: «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er viktig at kunsten ikke styres av politikerne, men gjennom kreativitet gir publikum opplevelser. Det er ikke statens oppgave å styre kulturinstitusjonene. Staten trenger bare å sørge for at de ressursene som staten bevilger, blir brukt etter intensjonene.» De mener det er «viktig, og nødvendig, å ivareta institusjonenes selvstendige stilling og dermed deres kunstneriske frihet»

Tilbudet til barn og unge

En samlet komité «har også merket seg den viktige rollen den kulturelle skolesekken har spilt for tilbudet til barn og unge i Norge. Bortimot 500 000 barn og unge har fått oppleve profesjonell kunst på nært hold takket være dette tiltaket». Politikerne er fornøyde med «at så mange barn og unge … dermed (har) latt seg engasjere og inspirere til å forsette å være publikum, også i voksen alder».

Men komiteen ser «med en viss bekymring på at i 8 av landets fylker er 50 pst. eller mer av de forestillingene som vises basert på den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken er basert på overskudd av spillemidler fra Norsk Tipping, og skulle omsetningen gå ned på spill, vil det derfor være usikre tider for scenekunsttilbudet i 8 av landets fylker.» Kanskje det er derfor de ønsker seg Riksteatret på banen? (Se under Riksteatret)

Teater Innlandet

Komiteens leder, May Helen Molvær Grimstad fra KrF, slutter seg til representantene for regjeringspartiene som anbefaler den planlagte opprettelsen av et Teater Innlandet i Oppland i samarbeid med Hedmark Teater, og merker seg »at meldingen spesielt legger opp til å styrke scenekunsttilbudet i de fylkene som i dag ikke er godt nok dekket. For Oppland vil etablering av Innlandet Teater i samarbeid med Hedmark kunne gi begge fylkene et bedre scenekunsttilbud.»

Hele komiteen synes «det er viktig at alle deler av landet får anledning til å utvikle et profesjonelt teatertilbud basert på utvikling av egne krefter og ut fra egne premisser».

Men det er bare medlemmene fra Frp, Høyre og Venstre som har «merket seg diskusjonene i Oppland i forhold til eventuelt å gå inn i et samarbeid med Hedmark fylke om en videreføring av Hedmark Teater i et nytt Teater Innlandet, eller å bygge et alternativ ut fra en modell basert på en nettverksløsning der flere miljøer er involvert.», og derfor mener at «Oppland fylkeskommune må ha full frihet til selv å velge modell for sin virksomhet og at denne regionen på linje med andre har krav på statlige midler til profesjonell scenekunst».

Riksteatret

Riksteatret kan være fornøyd: en samlet komité «vil påpeke at Riksteateret er en nødvendighet for å nå publikum i både bygd og by.» Komiteen mener at

samarbeid med andre teatre er den rette veien å gå, og «at et slikt samarbeid bør prioriteres framfor å ansette flere faste skuespillere ved Riksteatret».

En samlet komité mener også det er svært viktig at alle barn og unge får et godt scenekunsttilbud, og «at det bør vurderes om Riksteatret kan produsere for Den kulturelle skolesekken».

De nasjonale scenene

Alle er enige om at «det er nødvendig med noen nasjonale scener. Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret er hele folkets teatre. (…) det er viktig å ha noen institusjoner som ivaretar kulturarven vår med et fast ensemble og forutsigbare rammer. Likevel må også disse tre nasjonale scenene tenke nytt og kreativt for å sikre at det gis mulighet for ny dramatikk å vokse frem, og at publikum får et tilbud de er interessert i.»

Ikke noe epokegjørende i det som her blir uttalt. Men – og det er et interessant men – det er verd å merke seg at også Fremskrittspartiets Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen sier seg enige. Det er ikke så mange år siden Frp ville gjøre Nationaltheatret om til bingohall.

Dansealliansen

«Komiteen har merket seg at Norske dansekunstnere har et ønske om at det opprettes en Danseallianse etter modell fra Sverige. Dette vil medføre at forskjellene mellom fast ansatte og frilansedansere blir mindre, og at dette vil øke tilbudet til jobb for alle dansere. Komiteen synes dette høres fornuftig ut og støtter at dette utredes videre.»

Interessant og positivt. Men interessant er det også at komiteen ikke har registrert at også Skuespillerforbundet ivrer for en slik allianse. Men kanskje ikke Skuespillerforbundets Agnete Haaland ikke nevnte denne saken under sitt høringsmøte 12. januar.

Sponsorinntekter og gaver

Regjeringspartienes representanter er enige med Trond Giske: «Selv om det er de offentlige tilskuddene som vil utgjøre størstedelen av inntektene for scenekunstinstitusjoner og -tiltak også i årene framover, slutter flertallet seg til at det bør være et klart mål at institusjonene øker sine egeninntekter, dvs. inntekter fra salg av billetter, gaver, sponsorer etc.»

Opposisjonen skriver en egen merknad, selv om det tilsynelatende ikke er noen egentlig uenighet her mellom flertall og mindre tall, og H, V og KrF «har merket seg at Regjeringen ønsker en kulturpolitisk dreining mot en mer blandet økonomi, som innebærer at institusjonene i mindre grad blir avhengig av offentlige midler og i større grad av private finansieringskilder enn det som er tilfelle i dag. Disse medlemmer støtter dette.»

Og en samlet komité ser optimistisk på mulighetene til økt sponsorinntekter, til tross for finanskrisen: «Komiteen er også kjent med at finanskrisen verden over kan bidra til at det også i den nærmeste fremtid vil bli vanskelig å finne friske midler. Likevel er komiteen av den oppfatning at institusjonene har et potensial for å hente inn midler i form av private investeringer, gaver og sponsorpenger … (…)Komiteen vil understreke at sponsorvirksomhet de siste årene i stor grad har utviklet seg til å bli et positivt samarbeid som bygger på gjensidig nytte, hvor begge parter på ulikt vis tjener på de avtalene som er inngått.»

Men komiteen er opptatt av at sponsorsamarbeidet ikke må «berøre kunstinstitusjonenes frihet i forhold til kunstneriske veivalg», og er fornøyd med at «dette hensynet i stor grad ser ut til å bli ivaretatt i de sponsoravtalene som i dag inngås, særlig når man ser at det totale sponsormarkedet er på over 3 mrd. kroner.» Vurdering av regionteatrenes oppdrag

«Komiteen merker seg at departementet vil ta initiativ til dialog med det enkelte teater. Komiteen ser positivt på dette og mener slik dialog ikke står i motsetning til den enkelte institusjons kunstneriske frihet». Her ser det altså ut til at alle er enige, Men den gang ei.

Når det kommer til stykket, er opposisjonen ikke så enig likevel: «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at videre ønsker departementet å ta initiativ til dialog om oppdraget for det enkelte teater.» De er ikke sikre på «hva som menes med dette og er skeptiske til at departementet skal gi oppdrag til det enkelte teater. Ønsker man armlengdes avstand, må også departementet overlate det kunstneriske innhold i teatrene til styret og leder ved det enkelte teater».

Tekst-database

Fremskrittspartiets medlemmer «mener man kunne opprette en dramabase ved en av de nasjonale institusjonene hvor nye forfattere kunne deponere sine stykker og gjøre dem tilgjengelig for alle teatre i landet».

I denne saken får Frp støtte fra Høyre, KrF og Venstre som «ber Regjeringen om å vurdere å opprette en dramabase, som gjør det mulig for nye dramatikere å gjøre sine verk tilgjengelige.»

Den Norske Opera

Frp har lenge markert seg som ihuga operamotstander. Karin A. Woldseth har tydeligvis klart å snu partiets oppfatning i denne saken. Bare les!

«Komiteen har merket seg at den statistikk som ligger i meldingen, naturligvis ikke har fanget opp at Norge har fått et nytt operahus i Oslo. Det er knyttet store forventinger til den nye nasjonale storstue som Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika er. (…)Komiteen har også store forventinger til Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika og vil følge utviklingen av både produksjoner og publikumstall fremover. Det har vært gjort store investeringer og da er det viktig at folk også besøker operaen.»

Mangfold

Regjeringspartienes representanter er tilfredse med Mangfoldsåret og «er meget fornøyd med at scenekunstmeldingen legger opp til ulike måter å videreføre og styrke mangfoldsarbeidet på, med utgangspunkt i de tiltakene og satsingene som ble initiert av Mangfoldsåret 2008».

Frps to medlemmer er av den oppfatning at «mangfold skal råde også innenfor scenekunsten, men er skeptiske til at man skal "kvotere" inn personer med minoritetsbakgrunn». De tror «dette vil komme av seg selv, og viser til flere svært kompetente skuespillere og dansere med minoritetsbakgrunn som er knyttet til scenekunstfeltet i dag», og mener dessuten at «skal man ha et mangfold skal man også inkludere andre som ellers har svært vanskelig for å komme inn både ved høyskolene og teatrene, som for eksempel mennesker med en eller annen funksjonshemming».

Høyre, Venstre og KrF er enige i at « kvotering er et lite egnet virkemiddel i forhold til arbeidet med kunstfaglige institusjoner og virksomheter, også innenfor scenekunstfeltet. Større deltagelse fra de grupper man ønsker rekruttert, eksempelvis mennesker med minoritetsbakgrunn bør skje som følge av positive virkemidler og en naturlig utvikling».

Vedlikehold

Komiteen har merket seg «at scenekunstmeldingen tar til orde for at Nationaltheatret, Det Norske Teateret og Den Nationale Scene på bakgrunn av erfaringer med etterslep i vedlikehold og fornyelse av bygninger og teknisk utstyr bør vurdere organisering av vedlikeholdet og fornyelsen». Men opposisjonspartiene er de eneste som også har funnet løsningen: Frp, H, V og KrF peker på «at staten bør komme inn og avhjelpe investeringsbehovene, og at det kan være fornuftig å se på om dette kan gjøres i forbindelse med at man skal sysselsette byggebransjen i forbindelse med finanskrisen» og fremmer følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen vurdere fram mot revidert statsbudsjett muligheten til å bruke midler av krisetiltak i forbindelse med finanskrisen, for å sette i stand de gamle bygningene som våre to store nasjonale scener, Nationaltheateret og Den Nationale Scene, holder til i, og som har store vedlikeholdsbehov.»