Siste artikler:

Gjennomslag for det frie feltet

Kulturkomiteens innstilling er spesielt interessant hva det frie scenekunstfeltet angår. Det er tydelig at Danse- og teatersentrum har klart å formidle en rekke viktige og vektige momenter, iallfall til opposisjonspolitikerne.

- Det er oppmuntrende å se at vi får gjennomslag i Stortinget for våre synspunkter, sier Tove Bratten, daglig leder for Danse- og teatersentrum.

 - Regjeringspartiene er jo mer eller mindre bundet til å følge kulturministerens melding i tykt og tynt. Men dere har virkelig klart å vinne gehør hos opposisjonen?

- Ja, og i et valgår er det viktig. Uansett utfallet av valget. Standpunktene som partiene gir uttrykk for er jo politisk forpliktende i tiden som kommer. Vi opplever at vi har fått svært godt kontakt med de ulike politiske fraksjonene, og at vi har klart å kommunisere det vi mener er viktig, sier Tove Bratten. - Det lover godt for fremtiden.

Støtter de frie gruppene

Fremskrittspartiets representanter er de eneste som ikke er overbevist om de frie gruppenes betydning for helheten i norsk scenekunst:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener en videre utvikling av det frie feltet, dvs. frie grupper innenfor teater, dans, performance og beslektede områder, er nøkkelen til å styrke mangfoldet og vitaliteten i norsk scenekunst. Flertallet mener det i denne sammenheng må gis rom for en bredde av større og mindre grupper som for enkeltforestillinger, eller i mer permanente samarbeidskonstellasjoner, får mulighet til å utvikle scenekunst innenfor de genre og estetiske rammer de selv tar initiativet til».

Her mener regjeringspartienes medlemmer at en opptrapping av basisfinansieringen, som allerede i år utvides til to nye kompanier, vil løse alle problemer. De er likevel enige med komiteens øvrige medlemmer – alle unntatt Fremskrittspartiet - i at en «sterkere satsing på det frie feltet vil styrke entreprenørskapet innenfor scenekunsten, gi mye teater for pengene og bidra til dynamiske kunstneriske prosesser.»

Aps fire medlemmer, Gunn Karin Gjul, Tove Karoline Knudsen, Espen Johsen og Brit Hildeng, SVs May Hansen og Sps Trond Lode slutter seg likevel ikke til May-Helen Molvær Grimstad (KrF), Trine Skei Grande (V) og Olemic Thommessen (H som mener «det er nødvendig å utvide dagens tilskuddsordninger slik at man kan se for seg et helhetlig utviklingsløp for frie grupper som strekker seg fra enkle grupper sammensatt på basis av enkeltprosjekter, og frem til faste produserende enheter som også skal kunne mestre store formater. Dette innebærer en styrking av dagens tilskuddsordninger til prosjekter, samt en vesentlig styrking av basisfinansieringen.»

De tre opposisjonspolitikerne mener også at ordningen for basisfinansiering bør utvides, både i forhold til størrelsen på de enkelte bidrag og i forhold til tidsperspektivet. De foreslår at man prøver ut en «en ordning der en, eller et par, grupper, faste eller sammensatt for formålet, fikk et relativt sett stort tilskudd, eksempelvis 10–12 mill. kroner årlig, gjennom en tidsavgrenset periode, eksempelvis 3–5 år, basert på en søknad om et mer omfattende kunstnerisk prosjekt.»

De tar også til orde for at akkurat som budsjettet har en egen post for distriksopera, bør det kunne etableres en post for etablerte frie grupper: «frie grupper som gjennom mange år har innarbeidet seg og levert gode kunstneriske resultater må også kunne finne veien til mer permanent finansiering gjennom en fast plass på statsbudsjettet». De tar avstand fra ordningen Regjeringen ønsker gjennomført der de som får faste tilskudd over statsbudsjettet ikke skal ha anledning til å søke øvrige tilskuddsordninger: «dette er en endring av premissene det ikke budsjettmessig er kompensert for og som derfor vil slå meget uheldig ut dersom den gjennomføres i praksis.

Til slutt påpeker de tre politikerne at «den forholdsmessige fordelingen av bevilgninger mellom det frie feltet og institusjonene ikke har endret seg vesentlig til tross for betydelige økninger i statens bevilgninger til teater gjennom de senere år», og mener at «en bevisst og sterkere satsing på det frie feltet også må bety at dette området får en forholdsmessig større andel av midlene enn i dag.»

Det er en meget gjennomarbeidet og velbegrunnet prinsipiell erklæring. Den viser at Danse- og teatersentrum har klart å formidle en rekke viktige og vektige momenter til opposisjonspolitikerne. Og hvem vet – selv om regjeringspolitikerne i denne perioden er nødt til å følge lojalt opp om regjeringens forslag, kan det tenkes at de også har innsett at Danse- og teatersentrum har rett i sin argumentasjon. Og det vil naturligvis før eller siden komme det frie scenekunstfeltet til gode.

I Danse- og teatersentrums internasjonale arbeid

Danse- og teatersentrum får også anerkjennelse for sitt internasjonale arbeid. Denne gangen er det hele komiteen, også Frps medlemmer, som «er kjent med at Danse- og Teatersentrum gjennom flere år har arbeidet ut fra et internasjonalt så vel som nasjonalt perspektiv. Det frie scenekunstfeltet får bl.a. støtte over Utenriksdepartementets reisestøtteordning som forvaltes av Danse- og Teatersentrum. Dette er etter komiteens mening viktig for internasjonal utveksling og kan videreutvikles i samarbeid med scenekunstfeltet.» Og hele komiteen, men denne gangen uten Frps medlemmer, understreker at «Danse- og teatersentrum er en nøkkelorganisasjon i forhold til det frie feltets internasjonale kontaktflate og at dette perspektivet bør utvikles videre», og trekker « frem viktigheten av at man utvider Utenriksdepartementets støtteordninger for å sikre at norske kompanier har en reell mulighet til å opptre i utlandet når de blir inviterte.»

Programmerende scener

I utgangspunktet er det bare opposisjonen som interesserer seg for programmerende scener: Den mener «det også bør utarbeides bedre og mer omfattende ordninger for programmerende scener». Men så blir hele komiteen, bortsett fra Frps to medlemmer, enig om at «den programmerende scenes arbeidsform kan være et svært hensiktsmessig grep for utvikling av scenekunst utover i landet. Flertallet viser til de erfaringer som er gjort gjennom Nettverk for scenekunst der programmerende virksomhet, og egne initierte produksjoner, svært ofte i koproduksjon med andre scener i genrebaserte nettverk, utgjør en spennende programflate for publikum. Flertallet mener dette er en interessant arbeidsform som bør videreutvikles. »

Norsk scenekunstbruk

Alle partiene, bortsett fra Fremskrittspartiet, har «merket seg at Regjeringen har pekt ut Norsk Scenekunstbruk til å samordne scenekunstfeltet i Den kulturelle skolesekken for å sikre sammenhengen mellom produksjon og formidling av fri scenekunst. Flertallet er enig i at Norsk Scenekunstbruk kan ha denne funksjonen.»

Men selv om Frp-representantene ikke er enige med flertallet på dette punktet, har de ingen problemer med å si seg enige med de andre i komiteen at det er gjort «gode erfaringer fra enkelte av de store byene der programmeringen skjer kommunalt. Komiteen viser også til at flere av fylkeskommunene, som i hovedregelen har ansvaret for formidlingsarbeidet i skolesekken, har utviklet gode turneorganisasjoner. Komiteen mener faglig veiledning og god formidling i denne sammenheng er av stor betydning. Komiteen mener Norsk Scenekunstbruk her kan spille en viktig rolle».

Opposisjonsskepsis til nyskaping

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil «peke på kravet om «nyskaping» som ligger inne som kriterium i Norsk kulturråds tilskuddsordninger. Disse medlemmer mener «nyskapende» i kunstnerisk sammenheng er et vanskelig uttrykk brukt som kriterium for generelle tilskuddsordninger som dette bør være. Disse medlemmer mener erfaringene viser at nyskapingskravet virker begrensende i forhold til fremveksten av et bredt anlagt fritt felt. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag: Stortinget ber Regjeringen fjerne kravet til å være nyskapende som kriterium for de generelle tilskuddsordningene gjennom Norsk kulturråd.»»