Annet hvert år deler Nordisk Teaterunion ut en Nordisk Dramatikerpris.Men for Nordisk Teaterunion består Norden nå bare av fire land: Danmark Finland, Island og Sverige. Kan prisen da fortsette å kalle seg nordisk?
Annet hvert år deler Nordisk Teaterunion ut en Nordisk Dramatikerpris. Men for Nordisk Teaterunion består Norden nå bare av fire land: Danmark Finland, Island og Sverige. Kan prisen da fortsette å kalle seg nordisk?
På sin hjemmeside skriver Nordisk Teaterunion at «NTU NTU är en samarbetsorganisation för de nordiska länderna, Grönland och Färöarna» og nevner ikke med ett ord at Norge ikke lenger er medlem i Unionen. Unionen er medlem av ITI - International Theatre Institute - , en verdensomspennende UNESCO-organisasjon som ble stiftet i 1948, samme år som Nordisk Teaterunion ble grunnlagt. Det var like etter annen verdenskrig, i en tid da komunikasjons-teknologien langt fra var kommet like langt som i dag, og den gangen spilte ITI, akkurat som Nordisk Teaterunion, utvilsomt en viktig rolle for den internasjonale kontakten mellom scenekunstnere. Det kommer klart fram av møtereferater fra den tiden. Med i Norsk Teaterunion var en rekke ulike teaterorganisasjoner som Norsk skuespillerforbund, Norske dansekunstnere, Norsk teater- og orkesterforening, Danse- og teatersentrum og Norske Dramatikeres Forbund, for bare å nevne de viktigste. Men årene har gått, og verden ser helt annerledes ut i 2008 enn den gjorde i 1948. Allerede for ti-femten år siden opplevde norske medlemmer at Nordisk Teaterunion hadde overlevd seg selv, og det ble bare mer innlysende i årene som fulgte at tiden hadde løpt fra denne typen sammenslutninger.
Medlemmene i Norsk Teaterunion ble derfor enige om å melde seg ut av International Theatre Institute (ITI) , og dermed også av Nordisk Teaterunion (NTU). Det eneste som gjorde at beslutningen ikke var helt lett å fatte, var nettopp den Nordiske Dramatikerprisen. Ikke fordi at den betyr så meget rent prestisjemessig: Prisen gir naturligvis vinneren en viss prestisje, mest i hans eller hennes hjemland, men litt også i nabolandene. Men noe særlig mer enn prestisje gir heller ikke prisen: Hvem i Norge kjenner navnene - og dramatikken - til islandske Hrafnhildur Hagalin, prisens første vinner (1992), eller til Svend Holm (1994), Paavo Haavikko (1996), Jóanes Nielsen (2002) og Kari Hotakainen (2006)? En undersøkelse foretatt i 2005 viste for øvrig at det var unntaket heller enn regelen at stykkene til de vinnende dramatikerne ble satt opp i andre land i Norden. De eneste virkelig navngjetne prisvinnerne er Jon Fosse (vinner i 2000) og Lars Norén som fikk prisen i 1998. Men det er ikke prisen som har skapt deres berømmelse.
Likevel: Samtidsdramatikken får ikke særlig oppmerksomhet, og selv om medieblesten i kjølvannet av Nordisk Dramatikerprisen ikke kan måle seg med den som følger Nordisk Litteraturpris, er likevel litt omtale bedre enn ingen omtale overhodet. Da Nordisk Råd etter hvert opprettet både Musikkpris og Filmpris, håpet mange at Rådet ville innse at tiden var inne til å lage en Dramatikkpris. Det ble gjort iherdige forsøk på å påvirke beslutningstakerne. Men forgjeves. Dermed er Nordisk Teaterunions pris den eneste nordiske dramatikerprisen per dags dato.
Da Norge besluttet å gå ut av så vel ITI som NTU, håpet medlemmene at lederne av NTU ville synes det var så viktig å opprettholde en nordisk pris at de for eksempel ville inngå en samarbeidsavtale med Norske Dramatikeres Forbund, eventuelt omgjøre prisen, slik at det ble klinkende klart at den ikke lenger var en nordisk pris.
Det har ikke skjedd. For første gang i år deles en Nordisk Dramatikerpris uten norsk kandidat, til mange norske dramatikeres store forundring. Nominerte til en pris som ikke lenger bærer sitt navn med rette er danske Peter Asmussen for «Om et øyeblik», finske Juha Jokela for «Fundamentalisten», islandske Bjarni Jónsson for «Óhapp!» og svenske Sara Stridsberg for «Valerie Solanas ska bli president i Amerika». Prisen skal deles ut i Tammerfors i Finland i august.
