Alt tyder på at Bente Erichsens forklaringer og presiseringer ikke vil gjøre slutt på uroen omkring Dramatikkens Hus.
Lederne for de norske institusjonsteatrene holder et todagers seminar der temaet er «Fokus på teater for barn & unge - innhold & formidling». Men før de startet denne viktige diskusjonen, var tidligere riksteatersjef Ben te Erichsen, nå direktør for Nobels Fredssenter, og styreleder for Det Åpne Teater, bedt om å orientere om Dramatikkens Hus.
En ny æra for norsk dramatikk
Bente Erichsen tok utgangspunkt i notatet hun 6. januar overrakte til Kulturdepartementet, det samme notatet som i den siste tiden er blitt voldsomt debattert på www.scenekunst.no, og som dramaturg Kristian Lykkeslet Strømskag nylig diskuterte på www.idalou.no.
Bente Erichsens kom ikke med noen nye momenter, men hun svarte på noen av de motforestillingene som er kommet til uttrykk. Dramaturg Halldis Hoaas har for eksempel ment at det ville vært klokt av Bente Erichsen og hennes styre å holde en åpen høring om prosjektet.
- Det ville ikke hjulpet med et åpent seminar, mente Bente Erichsen. – Skulle alle de ulike yrkesgruppene i teaternorge drøftet planene våre, er det iallfall sikkert at det aldri var blitt noen enighet.
Hun tror at Dramatikkens Hus vil innvarsle en ny æra for norsk dramatikk.
- Vi skal ha et tilbud til teatrene, til frigruppene og naturligvis til dramatikerne. Vi tar sikte på å favne vidt, og på å bli et møtested for samtidsdramatikken.
Flere, bl. a. Tove Bratten i Danse-og teatersentrum, har undret seg over at mens Dramatikkens Hus i utgangspunktet skulle samarbeide «med Dramatikerforbundet, Norsk teater- og orkesterforening og Danse- og teatersentrum for å sikre en bred forankring i hele scenekunstmiljøet», skal styret nå bare ha representanter fra Dramatikerforbundet, Norsk teater- og orkesterforening, Norsk Skuespillerforbund og Norsk Sceneinstruktørforening.
Bente Erichsen svarte på innvendingen, da hun forklarte at styret ikke kan ha flere medlemmer.
- Alle kan ikke være med, det blir etter vår mening et altfor stort styre. Men her får vi jo se hva Kulturdepartementet mener.
Dramatikkens Hus bestemmer
Hun overlot til Norsk teaterlederforums leder, Carl Morten Amundsen, å forklare de to finansieringsmodellene som beskrives i notatet. Det ene for de tilfellene der et teater kjøper en tekst som Dramatikkens Hus på eget initiativ har ferdig-utviklet, det andre for de tilfelle der det er teatret som har tatt initiativet, og bedt Dramatikkens Hus utvikle et manuskript.
- Uten å skryte vil jeg si at det er blitt en ganske elegant modell, sa Carl Morten Amundsen som har utarbeidet den sammen med Det Åpne Teaters tidligere leder, Franzisca Aarflot.
Carl Morten Amundsen lot til å mene at de to finansieringsmodellene kommer til å stå ganske likt, og at manusutviklingen like gjerne vil kunne skje på initiativ av et teater som på initiativ av Dramatikkens Hus. Men i Bente Erichsens notat står det svart på hvitt at «det vil være en begrenset sum til disposisjon for alternativ 2», det vil si alternativet der teatrene selv tar initiativet.
På direkte spørsmål om dette punktet svarte Bente Erichsen at det ville kunne dreie seg om andre begrensninger enn penger: - Antall kvalifiserte personer for eksempel. Vi må jo lage dramatikk som er god nok.
Notatet sier ikke noe om hvem som skal avgjøre om et prosjekt er interessant nok til å bli fulgt opp av Dramatikkens Hus. På dette punktet var Bente Erichsen helt klar: - - Det blir det den faglige kompetansen innad i huset som avgjør.
Din kommentar: