Takket være DnB NOR og Telenor blir det Ibsenfestival også i år. Men teatersjef Eirik Stubø kunne ønske at festivalen var blitt sikret gjennom en plass på statsbudsjettet.
I dag la Nationaltheatret fram det foreløpige programmet for årets Ibsenfestival. Det helt definitive programmet blir ikke klart før tidlig i august, fortalte teatersjef Eirik Stubø på dagens pressekonferanse.
Savner trygghet
- Du sa nettopp at det definitive programmet ikke blir klart før i august, Erik Stubø. Er det fordi dere ikke har vært sikre på å kunne skaffe penger nok til festivalen? Det har jo skjedd før.
- Det har det, men det har heldigvis ikke vært problemet i år. I år vil jeg heller si at problemene hører til under logistikken.
- Men Ibsenfestivalen har fremdeles ikke fått sin rettmessige plass på statsbudsjettet.
- Det har den ikke. Jeg hadde en drøm om at det skulle stå noe varig igjen etter Ibsenåret 2006: En sikring av Ibsenfestivalen, og da statsministeren åpnet festivalen og presenterte den nye Ibsenprisen, håpet jeg fremdeles at han også skulle si at Ibsenfestivalen hadde fått sin plass på statsbudsjettet. Men den gang ei.
I år som tidligere år er det sponsorene som sikrer festivalen.
- Den er i hovedsak finansiert av våre to gode sponsorer, Telenor og DnB NOR, og det er vi naturligvis glade for. Noen ville kanskje valgt å bruke sponsormidlene til andre formål, som oppussing av teatret. Vi har prioritert festivalen. Men slik det er i dag, er festivalen prisgitt det private, og jeg husker fremdeles 2002, det året sponsorene ikke fant å kunne bevilge de summene vi trengte for å gjennomføre prosjektet «Ibsen og Tsjekhov», og vi faktisk måtte avlyse gjestespill. Festivalen har fremdeles et sterkt behov for en virkelig sikkerhet.
- Ingen gjestespill fra England i år heller?
- Mitt hjerte ligger absolutt i det kontinentale. Men det er ikke derfor England ikke er representert. Det kommer rett og slett av at det er bortimot umulig å få engelske Ibsenproduksjoner til å gjeste oss. I London spilles produksjonene en suite i fem-seks uker, og så legges de ned. Skulle vi klare å få engelske gjestepill, måtte det antakelig forberedes i lang tid i forveien. Det er synd for engelsk teater som på den måten blir marginalisert, og deltar lite i store teaterbegivenheter utenfor landets grenser.
- Desto mer oppsiktsvekkende at dere i år har fått Sebastian Hartmann, ny leder for Centraltheater Leipzig, til å legge sin åpningsforestilling til Oslo!
- Skal festivalen virkelig ha interesse for utenlandske medier, er det viktig at den kan tilby oppsetninger som kritikerne ikke for lengst har sett hjemme. Vi har lært av å samarbeide med Per Boye-Hansen i Festspillene i Bergen. Ingen tvil om at når Matteuspasjon får premiere på vår festival, genererer det en fantastisk vitalitet, sier Eirik Stubø.
Årets festival
På Hovedscenen setter Nationaltheatret opp Rosmersholm i regi av Eirik Stubø, Runar Hodne får ansvaret for En folkefiende på Amfiscenen, mens Sofia Jupither gir sin tolkning av Strindbergs Et drømspill på Torshov. Calixto Bieitos Brand , en samproduksjon mellom Nationaltheatret og Festspillene i Bergen, vil ha en sentral plass også under Ibsenfestivalen. Det blir anledning til å oppleve to ulike versjoner av Rosmersholm: Teater Ibsen har valgt å legge sin premiere på Hvite hester, slik Ibsen kalte sitt første utkast til Rosmersholm, til Nationaltheatret og Ibsen-festivalen. Her har Jon Tombre ansvaret for regien. Fra Nord-Trøndelag kommer I skyggen av Nora, regi Liv Hege Nylund, historien til Laura Kieler som Ibsen inspirerte seg av da han skrev Et dukkehjem.
For aller første gang blir det premiere på et utenlandsk gjestespill under selve festivalen: Tyske Sebastian Hartmann overtar nå som leder for Leipzigs hoovedscene, Centraltheater Leipzig. Hans åpningsforestilling, Matthäuspassion, (Matteuspasjon) med tekster fra Brand, Ingmar Bergmans Nattverdsgjestene, Bachs Matteuspasjon og utdrag fra Dostojevskij, Kinski og José Saramaga, tar opp det vestlige menneskets forhold til den kristne gud, og får premiere på Nationaltheatrets Hovedscene 12. september. I Leipzig spilles den første gangen nesten en uke senere, 18. september.
Av utenlandske gjestespill ellers får vi oppleve Alexander Mørk-Eidems Hedda Gabler som hadde premiere på Stockholms Stadsteater i april 2007; Vildanden som hadde premiere i januar 2007 på det ungarske Katona Józef Theatre kommer fra Budapest. Regien her er ved Tamás Ascher som for sju år siden signerte en minneverdig tolkning av Ödön von Horváths Historier frå Wienerskogen på Det Norske Teatret. Deutsches Theater viser en annen versjon av Vildanden, denne signert Michael Thalheimer, teatrets hovedregissør.
Teatro Avenida i Maputo viser henning Mankells Noras døtre, regissert av dramatikeren, en oppsetning som hadde premiere i november 2006, mens teatergruppen Mordad fra Teheran skal ha premiere i Oslo på sin Gengangere, en oppsetning de ikke har kunnet realisere i hjemlandet.
- Her hjemme er det lett å avvise den politiske betydningen av Ibsens dramatikk. Men den iranske Gengangere viser at denne dimensjonen fremdeles kan være levende, sa Eirik Stubø.
Samme dag som Calixto Bieitos Brand har festivalpremiere, skjer det noe annet spennende på Nationaltheatret, sa Stubø.
- Da deles den internasjonale Ibsenprisen på 2,5 millioner norske kroner ut for aller første gang. Dagen etter deles den norske Ibsenprisen ut i Skien, og der blir det også en spennende konferanse, «Artisitic Freedom - Myths, Rites and Realities» der den internasjonale prisvinneren vil holde ett av hovedinnleggene, og der man vil drøfte «kunstnerisk frihet fra forskjellige perspektiver, inkludert sensur og hindringer pålagt gjennom lovgivning, så vel som restriksjoner basert på sosio-politiske og kulturelle normer og verdier». Konferansen blir ledet av Hans Rossiné.
Eirik Stubø
sjef for Nationaltheatret, la fram det foreløpige programmet for den 11. Ibsenfestivalen som også blir hans siste.