Siste artikler:

Scenekunst i fokus

Da Kongen og Dronningen nylig besøkte Lisboa, fikk de se forestillingen Noruega-Lisboa-Noruega og de var også tilstede under lanseringen av oversettelser av Henrik Ibsen og Jon Fosse.

Et kongelig statsbesøk skal fremme hjemlandets interesser, også de kulturelle, i landet som besøkes.

Da Kong Harald og Dronning Sonja i forrige uke tilbrakte tre offisielle dager i Portugal, åpnet Dronningen en norsk arkitektur-utstilling. Men det var scenekunsten som sto i fokus, takket være det sjeldne og meget vellykte samarbeidet mellom den portugisiske teatergruppen Artistas Unidos, og Det Åpne Teater i Oslo.

Jon Fosse viser vei

Selv om den store italienske skuespillerinnen Eleonora Duse i 1895 hadde verdenspremiere på sin sagnomsuste tolkning av Hedda Gabler nettopp i Lisboa, var det ikke Ibsen som vekket Artistas Unidos interesse for norske dramatikere. Det var Jon Fosse.

Den svenske regissøren Solveig Nordlund som er bosatt i Portugal, leste «Nokon kjem til å komme» på norsk i 1999.
- Jeg ble bergtatt. Jeg er født i Nord-Sverige, og der snakker vi nettopp slik Fosse skriver, samme særegne korthugne språk.

Begeistringen hennes bar resultater: For Artistas Unidos satte hun opp både «Nokon kjem til å komme» (2000), og «Draum om hausten»(2001), og gruppen har siden spilt «Natta syng sine songar» (2004), «Vinter» (2005) og «Lilla» (2007). De har også gitt ut Fosses skuespill i bokform, og i anledning det norske kongeparets besøk i Lisboa, ble det foreløpig siste bindet med Fosse-stykker lansert sammen med annet bind av Henrik Ibsens skuespill, begge oversatt av Pedro Porto Fernandes, som er bosatt i Norge.

«En teaterverden som fostrer kjemper som Jon Fosse, må jo ha flere store talenter», tenkte Jorge Silva Melo, kunstnerisk leder for Artistas Unidos.

Godtsamarbeid

Den norske ambassaden satte ham i kontakt med Det Åpne Teater som jo arbeider spesielt for, og med, ny norsk dramatikk. Melo dro til Norge, og ble kjent med teatrets leder, Franzisca Aarflot. De oppdaget at de hadde «felles bekjente og forbilder, drømmer og ønsker».

Franzisca Aarflot introduserte portugiserne for yngre norske dramatikere, og slik ble Artistas Unidos kjent med stykker av Jesper Halle, Arne Lygre, Maria Tryti Vennerød, Finn Iunker og Nils Fredrik Dahl, mens portugisiske José Maria Vieira Mendes skrev enakteren «Intervalo» da Det Åpne Teater i forbindelse med Ibsenåret inviterte 19 dramatikere fra 10 land til å skrive korte tekster med utgangspunkt i Ibsen-sitatet, «for meg er friheten den største og høyeste livsbetingelse».

Lilleskogen

I 2006 inviterte Artistas Unidos Franzisca Aarflot til å sette opp Jesper Halles «Lilleskogen». Stykket som tidligere var blitt spilt i New York, i Trondheim, i Stockkholm, i München og i Ålborg, hadde premiere under den portugisiske Almadafestivalen. Rollene ble spilt av av unge portugisere, flere av dem med bakgrunn fra den portugisiske sirkusskolen Chapitô.

Med sitt sterke visuelle uttrykk og sin fysisk ekspressive spillestil fikk oppsetningen fram dobbeltheten i «Lilleskogen» der voksenverdenens grufulle virkelighet bryter inn i barndommens uskyldige og lekne verden. «A mata», som stykket het i Portugal, ble en suksess og vant publikums ærespris.

Samarbeidet mellom Artistas Unidos og Det Åpne Teater har fortsatt. Medlemmer av den portugisiske gruppen har besøkt Norge ved flere anledninger - de har blant annet deltatt på seminarer i regi av Det Åpne Teater - og i fjor satte Franzisca Aarflot opp irske Edna Walshs Disco Pigs i Portugal. Oppsetningen gjestet Norge, men alle forestillingene måtte avlyses da den ene av de to hovedrolleinnehaverne skadet seg under en skitur i Nordmarka.

Kongelig besøk

I nært samarbeid var Artistas Unidos og Franzisca Aarflot ansvarlige for forestillingen som ble spilt for Kongen og Dronningen tirsdag på Kunstsentret Gulbenkian. Noruega-Lisboa-Noruega ble spilt på portugisisk, men Dronningen hadde bedt om å få manus tilsendt, og lot ikke til å ha noen problemer med å følge med i det som skjedde på scenen.

Oppsetningen åpnet med en scene fra Lilleskogen. Deretter ble enakterne til Arne Lygre og José Maria Vieira Mendes - Skade og Intervalo framført i sin helhet, så fulgte nok et kort, men vellykket gjensyn med Lilleskogen før utdrag fra Babel-prosjektet, det nye samarbeidsprosjektet til Artistas Unidos og Franzisca Aarflot.

Babel skal ha premiere 31. juli, under Citemor-festivalen i Montemor-o-Velho. Med EUs arbeidsdirektiv som bakgrunn skildrer stykket livet til en illegal innvandrer til Europa. Norske Jesper Halle og portugisiske Miguel Castro Caldas skriver stykket i fellesskap, Musikk til stykket komponeres av Morten Halle som skal framføre den live mens teksten tolkes av norske og portugisiske skuespillere på ytterst gebrokkent engelsk. Utdraget - tekst og musikk - som avsluttet tirsdagens «Noruega-Lisboa¬-Noruega», tyder på at dette blir en virkelig spennende oppsetning - ikke minst i lys av vårt norske Mangfoldsår.

Babelsk forvirring

Dagen etter var det lansering av oversettelsene av annet bind av Ibsens Samlede verker og Eg er vinden av Jon Fosse. Også her var både Kongen og Dronningen til stede, de fikk oppleve portugisiske tolkninger av scener både fra nyoversatte «Rosmersholm» og fra «Eg er vinden» i regi av Jorge Silva Melo, som også hadde ansvaret for lesningen av hele Eg er vinden senere samme dag.

Et seminar om «dei kulturelle språklege aspekta i oversettingane av Ibsen og Fosse» fulgte umiddelbart etter boklanseringen. Dessverre var samtlige innledere blitt oppfordret til å bruke sitt morsmål uten at det var sørget for simultan oversettelse, hvilket iblant førte til babelsk forvirring. Men Columbine Teaterförlags leder, svenske Berit Gullberg som har arbeidet utrettelig for Jon Fosses dramatikk, snakket heldigvis engelsk da hun fortalte den spennende historien om Jon Fosses seiersgang gjennom verden. Også Terje Mærli holdt et tankevekkende innlegg der han påpekte at teatrenes, og dermed også oversetternes, hang til å modernisere og »normalisere» Ibsen, lett kan føre til at hans dramatikk mister sin språklige magi, og ender opp i tråkig realisme.

Størst inntrykk på en gammel republikaner gjorde Dronning Sonjas presise og nyanserte tale der hun nøkternt, med innlevelse og velsignet fritt for klisjéer, definerte oversetterens betydning for dramatikkens utbredelse utenfor egne landegrenser, og minnet om at norske og portugisiske forfattere kan møtes i sin felles kjærlighet til havet som frihetens symbol.

En kortere utgave av denne artikkelen sto i Klassekampen tirsdag 3. juni