Kommentar
Det Åpne Teater får nytt navn, ny toppleder og en budsjettøkning på 7 millioner. For øvrig fortsetter det meste som før - med nye koster. De feier som kjent best!
I Aftenposten 24 april følte styreleder for Det Åpne Teater, Bente Erichsen, «behov for å kommentere Inger-Margrethe Lundes synspunkter på Dramatikkens Hus». Et pussig «behov», all den tid hun ikke hadde noe mer å komme med enn det hun hadde sagt til www.scenekunst.no 3. april.
Hun gjentok at hun ledet en privat stiftelse, og at hun derfor var i sin fulle rett når hun ikke fulgte offentlighetsloven, men hemmeligholdt navnene til absolutt alle søkerne til de utlyste stillingene i det nye Dramatikkens Hus, også navnene på de cirka 40 «åpne» søkerne. Hun ville for øvrig ha oss til å tro at hun og styret hennes egentlig ønsket masse offentlighet om søkerprosessen, men at når noen ikke ville la det bli kjent at de hadde søkt, syntes hun, og naturligvis også styret hennes, at det var best at hele søkerlisten forble ukjent.
Hun forsikret oss også om at hun og styret er «meget godt fornøyd» med antall søkere og deres kvalitet. Hun påstår – og vi kan ikke motsi henne, for vi har ikke sett en eneste søknad - at de nærmere 80 søkerne «representerer en fantastisk bredde innen norsk scenekunst og kulturliv». Javel. Men «bredde» er ikke nødvendigvis ensbetydende med relevant kompetanse innen et så smalt område som utviklingen av ny norsk dramatikk. Og det er rart at Bente Erichsen er så fornøyd all den tid det er et skrikende misforhold mellom antall søkere til de ulike stillingene. Hele 30 har lyst til å bli teatersjef, og 25 vil bli daglig leder, men det er bare ti søkere til den viktigste av de tre stillingene: stillingen som leder for arbeidet med å utvikle scenetekst.
I fjor på disse tider var Franzisca Aarflot sjef for Det Åpne Teater, og Ragnhild Mærli ledet tekstutviklingsarbeidet. I lange perioder hadde hun flere freelance-medarbeidere enn det legges opp til at Dramatikkens Hus skal ha: I tillegg til kunstnerisk leder, som også skal ha ansvaret for å «selge inn» de ferdige tekstene til teatre og frigrupper, skal avdelingen bare ha 1,5 stilling fordelt mellom en rekke ulike «konsulenter», en intetsigende yrkestittel som iallfall ikke tyder på fagkompetanse. Med andre ord skal Tekstavdelingen i det nye Dramatikkens Hus ikke disponere flere menneskelige ressurser enn Det Åpne Teater gjorde.
Enkelte har ikke lest Bente Erichsens definitive budsjettsøknad grundig nok, og tror at hun tok hensyn til motforestillingene, og nedtrappet produksjonstakten på Det Åpne Teater, Men det gjorde hun ikke, Det Åpne Teater skal fremdeles legge større vekt på «å programmere scenene og produsere en til tre forestillinger i året» enn på å være et «laboratorium» der scenetekstavdelingens manuskript prøves ut. Ikke rart at 30 stykker har ivrer etter å bli sjef for Husets største avdeling.
For å oppsummere: Det er nytt at Dramatikkens Hus får en overordnet administrativ leder, som er «fortrolig med økonomistyring,(har) utpregede samarbeidsevner og erfaring med så vel «strategisk» som «kulturpolitisk» arbeid». Nytt er det også at institusjonsteatrene vil kunne spare penger på norske urpremierer, mens dramatikere vil få opptil 150 000 kroner i skrivestøtte for en tekst som Dramatikkens Hus påtar seg å utvikle. Dette er positive ordninger, men de kunne blitt innført selv om man ikke opprettet en ny institusjon, og da ville man dessuten fått mer ut av pengene.
Nå skal snart et ansettelsesutvalg med Bente Erichsen, Cathrine Kleivdal, representant for de ansatte, og Ingrid Forthun, nybakt sjef for Agder Teater, sammen med Hodejegerne fortelle styret hvem som bør lede Dramatikkens Hus. Det skjer en gang i mai, og mange er spent.
Men det ser faktisk ut til at det eneste virkelig nye er at Det Åpne Teater får nytt navn, en ny toppleder, og en budsjettøkning på vel 7 millioner. Utover det fortsetter jo alt som før. Stor ståhei for svært lite?
Din kommentar:
Det Åpne Teater
skal skifte navn til Dramatikkens Hus
Bente Erichsen
skal snart fortelle styret hvem som bør lede Dramatikkens Hus