Siste artikler:

Kulturrådet må følge med tiden

En gang var Kulturrådet en viktig initiativtaker og en rådgiver for regjeringen. Idag er det mer av et forvatningsorgan. Nye regler for medlemsoppnevning er derfor på sin plass, mener Kulturrådsdirektør Bull.

Ole Jacob Bull er direktør for Norsk Kulturråd, og i 13 år har han fulgt Rådets utvikling. Han er ikke motstander av at kulturminister Trond Giske nå går inn for å endre Rådets sammensetning.

- Jeg vil gjerne få begrunne mitt standpunkt litt utførlig, sier Ole Jacob Bull. – Jeg vil starte med å påpeke at Kulturrådet har endret karakter i løpet av de siste ti-femten årene. Tidligere var Rådet en viktig entreprenør og rådgiver for regjeringen, og det har i årenes løp tatt initiativet til en rekke viktige kulturpolitiske ordninger som for eksempel Rikskonsertene. Denne rollen har ikke Kulturrådet lenger. Endringen har ikke skjedd fra dag til annen, men gradvis siden midten av 1990-årene, og i løpet av denne perioden har rådet i stadig større grad forandret seg til å bli et forvaltningsorgan. I dag har Rådet ansvaret for flere faste ordninger enn tidligere, og har færre frie midler.

- Kan du forklare litt nærmere hva de gradvise endringene du snakker om går ut på?

- Et par av disse endringene har det faktisk det jeg vil kalle konstitusjonell karakter. «I henhold til Kulturfondets vedtekter» var det opprinnelig slik at når Stortinget før jul hadde vedtatt Kulturdepartementets budsjett, utarbeidet Kulturrådets administrasjon et forslag til hovedfordeling av midlene som var avsatt til Kulturfondet. Forslaget ble behandlet av Kulturrådet, og ble deretter oversendt til Kulturdepartementet, før det ble endelig vedtatt i statsråd. Slik det er ikke nå lenger.

- Hvem er det nå som fordeler midlene?

- I budsjettet for 2008 som Trond Giske la fram høsten 2007, foreslo han å endre Norsk kulturfond på to helt sentrale områder. Disse endringene førte til at fra og med 2008 har det ikke lenger vært Rådet som har hatt ansvaret for å fordele Fondets bevilgninger. I stedet har Kulturdepartementet allerede fordelt midlene i selve budsjettproposisjonen. Og det gjelder ikke bare hovedsummene, også underavsetningene. Kulturrådet har med andre ord ikke lenger mulighet til å påvirke hvordan midlene fordeles mellom de ulike kunstområdene. Den muligheten har derimot Stortinget fått, i og med at det er Stortinget som behandler og vedtar kulturbudsjettet.

- Du snakket om at Norsk kulturfond i 2008 ble endret på to sentrale områder?

- Ja. Samtidig foreslo Trond Giske at midlene som Kulturrådet hittil hadde bevilget til ulike kunst- og kulturformål over post 50, Norsk kulturfond, nå skulle fordeles av Stortinget til en ny post 55 i alle de seks kapitlene til kunstformål som Kulturfondet bevilger penger til. Rent prinsipielt innebar det at Norsk Kulturfond, som Kulturrådet hadde forvaltet siden 1965, nå ble nedlagt.

Dette var en viktig kulturpolitisk disposisjon, men underlig nok vakte den lite debatt. Den gangen forklarte Trond Giske at en av grunnene til endringen var å gjøre det lettere, blant annet for oss journalister, å følge med i totalbevilgningene til de seks kapitlene, Kap. 320. Allmenne kulturformål, Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom, Kap. 323 Musikkformål, Kap. 324 Scenekunstformål, Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål og Kap. 328 Museums og andre kulturvernformål.

Ole Jacob Bull understreker at disse «konstitusjonelle> endringene innebærer at Stortinget har fått langt større mulighet til å innvirke på rådets disposisjoner.

- I dag kan Stortinget pålegge Rådet en rekke oppgaver, og har derfor allerede den innflytelse og den påvirkningskraften som det har krav på. Derfor er det ikke like viktig nå at Stortinget selv får utnevne fire av Rådets medlemmer.

- Og derfor du stiller deg positivt til Giskes forslag om en ny sammensetning av Rådet?

- Ja, jeg stiller meg positiv til endringene fordi Rådet har forandret seg, og fått nye oppgaver. Det er viktig at Rådet nå blir sammensatt på en slik måte at det kan løse de oppgavene det blir pålagt å utføre på kunstlivets vegne. Det vi trenger er rådsmedlemmer som, i kraft av egen solid kunstfaglig kompetanse, kan vurdere de oppgavene det skal ta stilling til.

Vi må reformulere vårt mandat innen for de rammene vi nå har, vektlegge habilitet hos medlemmene og arbeide for å skape respekt for avgjørelser som er truffet utfra godt skjønn.

Nettopp fordi Kulturrådet har knappe midler til disposisjon, står skjønn og habilitet helt sentralt, legger Ole Jacob Bull til.

- Du frykter ikke at et råd der alle medlemmene er valgt ut fra sin kunstfaglige kompetanse, kan miste den nødvendige «armlengdes»-avstanden til sakene de skal behandle?

- Det er viktig at de beslutningene som Rådet treffes oppfattes som legitime, og det er naturligvis avhengig av kunstfaglig kompetanse, men også av habilitet, og av skjønn Det er klart at habilitet og kompetanse stadig vil måtte veies opp mot hverandre, og derfor er jeg også positiv til at medlemmene skal rullere, og aldri sitte lenger enn to år.

Trond Giske foreslår nemlig at medlemmene bare oppnevnes for to år ad gangen. 1. juli utnevnes fem medlemmer som ikke skal sitte lenger enn fram til 31. desember 2009, og fem medlemmer som skal sitte fram til 31. desember 2011.

- Rullerende utnevnelse av medlemmer er et godt påfunn?

- Ja, Det er riktig tenkt for det gjør det vanskelig for særinteresser å få få gjennomslag. Det er et godt forslag, som på en og samme tid kan sikre kontinuitet og fornyelse.