Humor på to plan

Kommentar

Sjefen for Rogaland Teaters Barne-og ungdomsteater, Bjørn Ravn Carlsen,mener at humor for de voksne skaper ekstra hygge for barn som går på teater. IdaLou Larsen er uenig.

I anledning Rogaland Teaters sommeroppsetning av Robin Hood uttaler regissør Bjørn Ravn Carlsen 15. mai til Rogalands Avis at «vi vil i år, som tidligere, lage en familieforestilling hvor humoren ligger på to plan. Humor for de voksne – og humor for de små. På den måten blir det en forestilling som både barna og de voksne får utbytte av. Barn hygger seg ekstra når de ser at foreldrene virkelig ler av en forestilling, derfor er dette en viktig ingrediens, sier Carlsen.»

 

Jeg har etter hvert sett så mange barneforestillinger der humor «på to plan» er en hovedingrediens – sist Robin Hood i Frognerparken - at jeg er ikke i tvil om at de fleste som setter opp barneforestillinger vil skrive under på Bjørn Ravn Carlsens prinsipp-erklæring

 

Jeg vil øyeblikkelig si meg fullstendig uenig. De oppsetningene som «både barna og de voksne får utbytte av», er de der naturligvis fortellingen, men også replikkene, skuespillernes spill og mimikk og absolutt vittighetene – hvis vittigheter er et uomgjengelig krav – fungerer akkurat like godt uansett alder. Det er en krevende utfordring, og slett ikke enkel å få til. Men heldigvis skjer det iblant at teatret makter å forene tilskuerne over aldersgrensene.

Som voksen synes jeg det rett og slett er upassende og ubehagelig når regissøren skyter inn en «grovis» - eller for den saks skyld en politisk hentydning – som forestillingens egentlige målgruppe nødvendigvis ikke kan oppfatte. Jeg har aldri merket at barna «hygger seg ekstra» når de voksne ler av noe ungene selv ikke skjønner. Snarere tvert imot. Jeg har sett deres forvirring over at de voksne ler over noe som ikke er morsomt i det hele tatt.

 

Men Bjørn Ravn Carlsens stereotype oppfatning av hva som bør morer barn, og hva som skal få voksne til å le, er så utbredt at den må bære en del av skylden for institusjonsteatrenes deprimerende lite originale barneteatertilbud. Det er jeg ikke i tvil om. Det er likevel spesielt foruroligende at sjefen for ett av landets mest ambisiøse teaterprosjekter for barn og unge har et så gammelmodig syn på sitt publikum.

Publisert: 30.06.09 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (6):

Michael Evans	21.08.09 09:49
Nå er jeg enig med både IdaLou og Bjørn Ravn Carlsen! Denne runden var oppklarende og bra. For spørsmålet er viktig: det går rett inn til hjertet av spørsmålet: Hva er godt barneteater? For de som ikke vet det, finnes noe av landets beste barneteater i Stavanger, på Rogaland Teaters Barne- og ungdomsteater.
IdaLou Larsen, redaktør for idalou.no	20.08.09 16:06
Det er gledelig at sjefen for Rogaland Teaters Barne- og ungdomsteater, Bjørn Ravn Carlsen, har et langt mer nyansert syn på barneteater enn det som kom fram gjennom hans uttalelser i Rogalands Avis. Når jeg reagerte så sterkt på hans utsagn som jeg gjorde, er det nettopp fordi jeg har fulgt Rogaland Barne- og ungdomsteater (BUT) gjennom 10-15 år, sett en god del av deres forestillinger, og gledet meg over dem. Jeg fikk ikke Ravn Carlsens uttalelse til å stemme. Nettopp det burde naturligvis advart meg mot å polemisere mot hans utsagn om «humor på to plan». Teaterhøgskolens Robin Hood irriterte meg fordi de aller fleste verbale vitsene henvendte seg til de voksne, og jeg kunne se på de tilstedeværende barna at de ikke forsto hva som skulle være så morsomt. Kroppsspråket viste at mange barn faktisk kjedet seg. Jeg visste at Rogaland Teater omtrent samtidig skulle ha premiere på sin familieversjon av Robin Hood, jeg lette på nettet etter en omtale som kunne vise at de hadde valgt en annen vei. Men den gang ei. Innehaveren av tittelrollen fortalte Stavanger Aftenblad at «i vår versjon er han (Robin Hood) en selvskrytende, godtroende, naiv idiot», mens regissør Bjørn Ravn Carlsen ifølge Rogalands Avis mente at voksenhumor var en viktig ingrediens i barneteater fordi «barn hygger seg ekstra når de ser at foreldrene virkelig ler av en forestilling». Uttalelsen skremte meg. Min erfaring er nemlig at barn slett ikke «hygger seg ekstra» fordi de voksne ler hjertelig av grov harselas med navngitte politikere, fleip med trendy tendenser eller frekke hentydninger til utsvevende seksuell praksis. Snarere tvert imot. Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet sammen med små barn og ergret meg over den slags malplasserte morsomheter. Men aldri på barneforestillingene til BUT, som kanskje fordi de spilles av barn og unge, alltid har respekt for sin målgruppe. Og nå viser det seg heldigvis at Bjørn Ravn Carlsen og jeg antakelig ikke er så uenige likevel. Når han sier at «både humor og alvor treffer ulikt hos ulike grupper fordi publikum har forskjellige referanser», er jeg enig med ham hvis han mener at selv om grunnene til at barnet og jeg begge morer oss er forskjellige, så er det den samme replikken som får oss begge til å le. Godt teater kjennetegnes nettopp ved at det gir en felles opplevelse som forener tilskuere med «ulike referanser».
Bjørn Ravn Carlsen, sjef for Rogaland barne- og ungdomsteater	19.08.09 15:55
Det er alltid kjekt å bidra til at det skapes debatt i norsk teater, og derfor ble jeg lykkelig da jeg leste Idalou Larsen sitt innlegg i sommerferien. Det er interessant at også barneteater blir tatt alvorlig når norsk teater skal debatteres, og det er fint at ulike synspunkter kommer til uttrykk. Det er også bra at det er ulike syn på hva som er godt barneteater. Jeg synes likevel det er dumt at debatten foregår på de premisser som den gjør i dette tilfellet. Sitatet som Idalou Larsen denne gang har basert sin artikkel på, er tatt ut av sin sammenheng og heller ikke sjekket med undertegnede. Dermed forsvinner viktige nyanser. Mine uttalelser til journalisten i Rogalands Avis som jeg er sitert på var opprinnelig som følger: ”Jeg mener det er riktig at en forestilling inneholder flere plan, ikke bare to. På denne måten vil det være humor for ulike aldersgrupper. Noe vil kanskje treffe best hos voksne, noe hos ungdom, noe hos store barn og noe hos små barn. Likevel er det meste av humoren, så vel som øvrig innhold, myntet på publikum som helhet. Dette er forøvrig en oppfatning jeg har både når det gjelder barn og ungdom så vel som voksne. Både humor og alvor treffer ulikt hos ulike grupper fordi publikum har forskjellige referanser. Det viktigste er at en lager bra teater.” Det kan tolkes som om Idalou Larsen dømmer vår forestilling og vår humor på basis av en forestilling hun har sett i Frognerparken. Jeg har dessverre selv ikke sett Teaterhøyskolens Robin Hood denne sommeren, men synes uansett ikke at det er rettferdig at en debatt om vår forestilling starter på grunnlag av denne. Jeg vil gjerne presisere at mitt syn på barneteater, og alt annet teater for den slags skyld, ikke kan sammenfattes i en enkelt kommentar i forbindelse med en forestilling. Det er lov å tenke flere tanker uten at en trenger å uttrykke alle i hver enkelt forestilling. Dersom Idalou Larsen hadde kjent bredden i vårt tilbud til barn og ungdom tror jeg hun ville funnet at det verken er stereotypt eller endimensjonalt. Barne- og Ungdomsteatret ved Rogaland teater (fra nå omtalt som BUT) jobber etter beste evne for å bidra til fornyelse og engasjement rundt norsk barne- og ungdomsteater. Vi lager forestillinger for barn og unge med voksne profesjonelle skuespillere, med barn og ungdom og med en blanding av profesjonelle og amatører på scenen. Felles for dem alle er at vi uansett har et hundre prosent profesjonelt team rundt forestillingen slik at aktørene kan konsentrere seg om det de skal gjøre på scenen. Vi søker alltid etter å lage en forestilling med høyest mulig kunstnerisk kvalitet for vårt publikum som er barn og ungdom. Skal man lykkes med dette må man tørre å ta sjanser, noe som gjør at en av og til lykkes bedre enn andre ganger, men de har alle alltid samme filosofi: å bli best mulig. Vår Robin Hood forestilling i sommer er i så måte en av våre, i år, 5 produksjoner og den eneste med bare profesjonelle skuespillere. Samtlige tok det å lage en barne- og ungdomsforestilling på alvor. Det ble laget en forestilling vi alle var stolte av, og som vi har fått mange fine tilbakemeldinger på fra alle aldersgrupper. Dette til tross for at den arbeidet på flere plan. Etter min mening synes jeg mer eller mindre all kunst er bedre når den jobber på flere plan, og det kan jeg gjerne siteres på. Men at jeg har en slags prinsipperklæring om at våre forestillinger skal fungere på to plan stemmer ikke. Vi i BUT kommer derfor til å fortsette å jobbe med å gi vårt publikum gode teateropplevelser, enten vi gjør det med ”Robin Hood”, ”Kardemommeby” eller nyskrevet dramatikk som ”Det tusende hjerte”, ”04:48 psykose”, ”Har du tid?” eller ”Blå himmel grønn skog”. Vi vil jobbe for at våre forestillinger skal inneholde flere plan både for barn, ungdom og voksne. I Rogaland teaters strategiplan står det: ROGALAND TEATER SKAL HA ET BARNE- OG UNGDOMSTEATER MED EVNE TIL Å FORNYE SEG. Dette er en målsetting vi i vårt daglige virke jobber mot hele tiden og som aldri gir oss muligheten til å lene oss tilbake og si at nå er vi fornøyd. Tusen takk til Idalou Larsen som setter barneteater på dagsorden, og så håper jeg debatten vil leve videre
test	19.08.09 11:44
test
Marius Podolski	13.07.09 22:49
Michael Evans: Det kommer veldig an på hva slags oppsetning det er snakk om. Selvfølgelig kan man legge inn såkalt voksen humor uten at dette er dobbeltkommunikasjon. Det viktigste er at man får alle segmentene i salen til å føle at de har fått en positiv opplevelse. Jeg tror jeg vet litt om hva jeg snakker om. Jeg lever av å produsere kommersielle famileforestillinger på turnè. De gangene vi utelukkende har fokusert på barna har det sjelden lykkes. Man MÅ inkludere de voksne.
Michael Evans	07.07.09 02:49
Enig med IdaLou. Det går fint an å lage en forestilling der folk i alle aldre blir underholdt av de samme elementene. Når skuespillerne i en barneforestilling legger til ting for å more foreldrene, da har de ikke tatt oppgaven sin alvorlig. De burde slutte å spille barneforestillinger. Dobbelkommunikasjonen er uærlig.