I dag ble Heddaprisene for 2008/2009 delt ut på Riksteatret. Her er vinnerne og juryens begrunnelser.
Årets vinner er en erfaren skuespiller som gjennom årene, nyansert og troverdig, har overbevist i så vel store som mindre roller, og som like elegant mestrer klassikernes alvor som lystspillets vittige replikker og revyens lekne overskudd. I år har hun har møtt en ny utfordring som har krevd alle sider av hennes talent. Intuitivt og følsomt har hun levd seg inn i en av livets tapere. Presist og nådeløst har hun utlevert den tragiske hverdagen til en livsudugelig aldrende kvinne, samtidig som hun med magisk medfølelse har gitt uttrykk for denne kvinnens hudløse menneskelighet. Prisvinner er Birgitte Victoria Svendsen for hennes gripende tolkning av Mary Tyrone i Lang dags ferd mot natt på Teatret Vårt.
Som flere av dagens yngre skuespillere behersker Årets Vinner ikke bare teaterscenen, men har også utmerket seg på filmlerretet. Han har rukket å prøve seg som regissør, og har delt på ansvaret for en scenes kunstneriske profil. Han får prisen for sin gjennomførte, balanserte og intelligente tolkning av en uvanlig og sammensatt skikkelse, en sosial opprører som rammes av sorg og ender med å gå i nærkamp med Gud, Djevelen og seg selv. Det er stor prestasjon å skape et troverdig portrett av en så menneskelig og intellektuelt kompleks karakter i kamp med teoretiske tanker om skyld og ansvar. Mads Ousdal får prisen for sin lysende tolkning av Ivan i Brødrene Karamasov på Nationaltheatret våren 2009
Etter å ha avsluttet sin utdanning på Teaterhøgskolen, har Årets Vinner på to viktige teatre gitt scenisk liv til mange høyst ulike unge kvinneskikkelser, og hun har også rukket å bli en prisvinnende filmskuespiller. Hun får prisen for sin tolkning av en i utgangspunktet selvsikker og kamplysten ung kvinne, som i løpet av noen skjebnesvangre møter bringes til vanviddets rand. Briljant skaper prisvinneren et levende og troverdig psykologisk portrett av en lidenskapelig og fortvilet ung kvinne, selve stormens sentrum i en ellers neddempet og kjølig oppsetning. Prisen for beste kvinnelige birolle går til Kirsti Stubø for rollen som Hermione i Andromake på Det Norske Teatret våren 2009.
Årets Vinner har i løpet av få år markert seg som en skuespiller som spenner over et stort register. Han behersker kunsten å spille både for barn og for voksne, og utfolder seg like helhjertet i lystige komedier, absurd politisk teater og realistisk samtidsdramatikk. Prisen får han for sin fremstilling av to unge menn som på hver sin måte begge står utenfor samfunnet, og i begge rollene klarer han å gjøre det grenseoverskridende både gjenkjennelig – og farlig. Prisen for Beste mannlige birolle går til Pål Rønning for rollene som Anders i Guttene i skyggen av Lars Norén, og Hermann Orm i Folkeutryddelse – eller leveren min er meningsløs av Werner Schwab, begge på Den Nationale Scene.
I løpet av få år har Årets Vinner klart å bringe en rekke fruktbare og spennende impulser inn i norsk teater, ikke minst fordi han på ganske unorsk vis har en bevisst intellektuell tilnærming til scenens kunst. Han oppsøker hemmelighetene som finnes i hver eneste tekst, for så å forløse dem og formidle dem til publikum. Han er en strålende skuespillerinstruktør og han har utviklet sitt eget sceniske uttrykk. Som den ekte representant for regiteatret han er, har han satset dristig og følsomt på å fornye klassikerne, og han har lykkes. Eirik Stubø får Årets Regipris for en minimalistisk, innovativ og helhetlig nylesning av en klassiker, en sjeldent tydelig og intens tolkning av Rosmersholm på Nationaltheatret.
Dramatiseringer er blitt en populær teatersjanger. Tradisjonelt har helst romaner fått nytt liv på scenen, men i den senere tid har flere filmer endt opp som teater. Årets vinner i klassen Beste Forestilling er også en dramatisering, men av en helt annen karakter. Ikke en enkelt bok, men et helt og særegent poetisk univers er mot alle odds overført til scenen, og der blitt til et unikt, originalt og selvstendig kunstverk. Regissøren har selv stått for dramatiseringen, nøkkelen til forestillingens kraft, men scenograf, lysdesigner og ikke minst de sju medvirkende skuespillerne gjorde den til en enestående og helhetlig opplevelse. Prisen for Beste Forestillingen går til En vanlig dag i helvete på Nationaltheatret.
Denne kategorien bebuder en forestilling som er en begivenhet utenom det vanlige! Det gjelder i høy grad Årets vinner. Det originale sceniske konseptet bryter langt på vei ned skillet mellom tilskuere og skuespillere; teknisk avanserte virkemidler, som ikke umiddelbart forbindes med teatret, brukes her nettopp til å styrke og utvide teatret som kunstform, mens den sanne historien som fortelles bringer viktig, vel dokumentert kunnskap om en glemt episode i vår nære historie, samtidig som den stiller tilskueren overfor viktige etiske dilemmaer. Forestillingen begeistrer fordi den med hell rusker opp i alle våre vedtatte oppfatninger om hva teater bør være. Årets Begivenhet er Tore Vagn Lids Operasjon Almenrausch.
I snart ti år har Årets vinner satt sitt helt spesielle preg på en rekke høyst forskjellige, men alltid meningsfylte oppsetninger. Ikke bare fordi hun nøkternt, men samtidig fantasieggende bruker sitt medium til å skape rom og landskap, men også fordi hun finstemt og intuitivt dikter med, og til, teksten hun skal belyse. Paradoksalt nok behersker hun også mørket, mangelen på lys, til fulle! Hennes talent er så mangfoldig og originalt at hennes innsats i forestillingen blir et selvstendig kunstverk, samtidig som hun både utvider og presiserer så vel regissørens som scenografens intensjoner. Prisen for beste lysdesign går til Ellen Ruge for hennes medtolkning av Rosmersholm på Nationaltheatret.
Sesongen 2008/2009 har gledelig nok frembrakt en rekke originale forestillinger på høyt kunstnerisk nivå, med ungdom som viktigste målgruppe. En positiv utvikling fordi ungdom er en publikumsgruppe som teatret lenge har forsømt. Årets vinner kjennetegnes av en fenomenal energi og spilleglede, fengende popmusikk, dansenumre som tøyer grensene for kroppens muligheter, tøffe dialoger, flotte kampscener, en karismatisk hovedrolle-innehaver som tok salen med storm, en presis og oppfinnsom regi og et glimrende ensemblespill. Kort sagt – et blinkskudd av en forestilling som attpåtil var en like magisk teateropplevelse for barn som for voksne. Hva mer kan man forlange? Prisen går til Jungelboka på Det Norske Teatret.
Din kommentar: