Et forsømt barn i norsk teater

På programmet til årets Samtidsfestival står to urpremierer for barn og et seminar om dramatikk for barn og unger. Kanskje endelig noe er i ferd ned å skje på det forsømte området barneteater.

Et forsømt barn i norsk teater

På Nationaltheatrets Malersal holdes i dag seminaret «Reisen til barnescenen», en tittel som henviser til Nationaltheatrets mest spilte skuespill for barn, Sverre Brandts «Reisen til julestjernen» fra 1924. Seminaret arrangeres av Norsk barnebokinstitutt i samarbeid med Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Det Åpne Teater, og temaet er dramatikk for barn og unge, eller rettere sagt mangelen på nyskrevet dramatikk for disse gruppene på våre institusjonsteatre.

Et enslig seminar er kanskje ingen stor begivenhet. Men at dette seminaret overhodet arrangeres, er en milepæl for norsk barneteater: Det har ikke skjedd før at dramatikk for barn og unge, og dermed teater generelt for denne publikumsgruppen, er blitt gjenstand for en åpen debatt under en festival. Jeg kan ikke huske at temaet overhodet har vært på dagsorden tidligere.

Ikke nok med det: To urpremierer for barn inngår i festivalens program. Det har heller ikke skjedd før. For Ragnhild Mærli på Det Åpne Teater som i mange år utrettelig har kjempet barnedramatikkens sak, er dette en seier, og mye tyder på Nationaltheatrets nye sjef, Hanne Tømta, har noe av æren for denne positive utviklingen. Vi får håpe den fortsetter, for mens Det Norske Teatret bevisst har gått inn for å tilby barn og unge et variert repertoar, har Nationaltheatret i de senere år monomant vekslet mellom Reisen til julestjernen, Kardemomme by og Hakkebakkeskogen ­­-­ med unntak av en satsing på Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte og en på hennes Pippi Langstrømpe.

Det er som om teatrets voksentilbud bortsett fra et par avstikkere til Sverige og Strindberg, utelukkende skulle bestå av Ibsen og kanskje Holberg på Hovedscenen. Da ville det komme høylydte protester fra et samlet kritikerkorps, mens det ensformige barneteatertilbudet ikke har ført til særlige reaksjoner, fordi mediene dessverre ikke er spesielt opptatt av kunst for barn. For å vurdere barnebøker krevdes det lenge ingen andre kvalifikasjoner enn å være av hunkjønn og selv ha barn, og mens barneteatret anmeldes av profesjonelle teaterkritikere, ser det ut til at de har langt mildere, for ikke å si slappere, kriterier når de bedømmer barneoppsetninger enn ellers. En del medier har dessuten bevisst valgt ikke å omtale barneteater, og det er svært beklagelig at denne viktige delen av teaterscenen forsømmes, ikke minst fordi den blir stadig viktigere: Med Skolesekken får alle barn oppleve teater en eller to ganger i året, og det sier seg selv at kvaliteten på det som tilbys dem, blir avgjørende for deres fremtidige teaterinteresse. Derfor er det ekstra viktig å huske at barn er like forskjellige som voksne, og at tilbudet derfor må være allsidig og romme tragedier, komedier, dramaer, lystspill og musikaler – for å bruke klassiske betegnelser.

Vi i Norge som gjerne vil være best i verden på alt, har ikke akkurat utmerket oss når det gjelder dramatikk for barn og unge. Det finnes noen spennende stemmer, som Bjørnar Teigen men han henvender seg helst til ungdommen. Et enestående lyspunkt er Den Unge Scenen som har gitt etablerte dramatikere i oppdrag å skrive for ungdom. De frie gruppene kan ha interessante tekster, men de er ofte uløselig knyttet til gruppens spesielle sceniske uttrykk. Brageteatret i Drammen som bare henvender seg til barn og unge, har sett seg nødt til å hente de fleste av sine manus fra utlandet, ofte fra Sverige der det skrives ny og interessant dramatikk for barn. Teatret Vårt i Molde, en av de få norske institusjonsscenene som har satset utradisjonelt på barn og unge, har funnet sine dramatikere i Sveits, Nederland og Sverige.

Det er verd å merke seg at Norges hovedstad ennå ikke har maktet å etablere en selvstendig scene for barn. Det må man utenfor Oslo for å finne. Norges eneste nynorske barneteater, Hordaland Teater, holder til på Stend utenfor Bergen. Det ble i sin tid grunnlagt av Anne Gullestad, og er et godt tiltak som dessverre ikke har levd helt opp til forventningene. Nå skal Ålesund få eget barneteater, et prosjekt Trond Giske har lovet en million i neste års budsjett. Men det er Rogaland Teater i Stavanger som står for den hittil dristigste og flotteste satsing på området: Barne- og Ungdomsteatret (BUT) deres har eksistert i over 50 år, men det får liten oppmerksomhet nasjonalt, fordi ensemblet består av barn og unge, det vil si av amatører. Et godt tegn for øvrig: BUT er blitt lovet en million friske kroner av Trond Giske i 2010.budsjettet.

 Det er fremdeles langt igjen før teater for barn- og ungdom får den oppmerksomhet det bør ha. Men det går fremover.

 

Denne artikkelen sto i Klassekampen onsdag 9. september

Publisert: 10.09.09 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (2):

IdaLou Larsen, redaktør for idalou.no	16.09.09 22:49
Ja! Og det er fantastisk fint at Avant Garden gjør det! Skulle gjerne hatt råd til å reise! Fint at du minner på det! Men som sagt - barneteatret er i fremgang.
Ingrid Rognes Solbu	16.09.09 13:21
Teaterhuset Avant Garden i Trondheim arangerer akkurat nå for sjette år på rad en festival med teater for barn og unge. Her spilles nyskrevet dramatikk spesielt tilpasset de forskjellige målgruppene. Et lite bidrag til bedre kvalitet på barneteateret! http://www.avantgarden.no/