home

Hva er fundamentalisme?

Det Norske Teatret, Scene 3: «Fundamentalisten»

Av Juha Jokela Fra finsk ved Turid Farbregd Regi: Peer Perez Øian Med Randolf Walderhaug, Nina Woxholtt og Erlend Olaisen

I ett prisbelønt stykke viser finske Juha Jokela at fundamentalisme kan dukke opp der vi minst venter det.

Erik Ulfsby har lykkes med å gjøre Det Norskes gamle Prøvesal i femte etasje, nå Scene 3, til en ny og annerledes scene der vi på mindre enn ett år har opplevd eldre, men fremdeles aktuelle dramatikere som Arthur Schnitzler og Ferdinand Bruckner, men også nye stemmer som John Patrick Shanley og nå finske Juha Jokela. Felles for disse oppsetningene er at regissørens og skuespillernes tolkning av teksten står i sentrum.

Juha Jokelas hadde stor suksess med sin dramatikerdebut, komedien Mobile Horror, og for sitt andre stykke, Fundamentalisten, mottok han i 2008 den nordiske teaterprisen.

Som vanlig på Scene 3 er scenografien minimalistisk: det mest frapperende her er et lerret med et klassisk maleri med religiøst motiv, som jevnlig erstattes med filmprojeksjoner av stykkets to personer. Mens vi inntar plassene våre vandrer en mann (Randolf Walderhaug) omkring på forscenen. Det viser seg at han har innkalt oss for å fortelle oss hvorfor han for ett år siden sa opp sin stilling som prest.

Han gjør tegn til fotografen som gjennom hele forestillingen – fullstendig i strid med all kronologisk logikk - filmer avslørende nærbilder av de forgangne møtene mellom Markus og Heidi (Nina Woxholtt). Fotografen nevnes ikke i originalmanuset, og alt tyder på at dette er et grep av regissør Peer Perez Øian. I så fall et heldig grep: ikke bare skaper det dynamikk i de forholdsvis stillestående samtalene, det får også fram prestens svakhet for medieomtale, hans tidstypiske trang til å bli «kjendis».

Tilsynelatende er «Fundamentalisten» en enkel historie om religiøs fanatisme, men den er også ganske mye mer.

Stykket har bare to personer, presten Markus, en mann som nærmer seg de femti, og Heidi, som er ti år yngre enn ham, og som han ble kjent med da hun var i tenårene. Den dramatiske spenningen oppstår delvis gjennom konfrontasjonene mellom de to, men også gjennom Markus selvransakende og selvutleverende refleksjoner som danner rammen om samtalene deres.

Som medlem av sekten Ordet lever, har Heidi reagert sterkt på en artikkel av Markus der han fornekter Jesu oppstandelse som historisk faktum. De to har ikke truffet hverandre på mange år, men nå oppsøker hun ham for å frelse ham fra Satans vranglære. Med unntak av en scene der Markus bringer oss tilbake til det som skjedde da Heidi brøt med ham, består stykkets første del for det meste av teologiske diskusjoner, der Heidi forsvarer en fundamentalistisk kristentro som Markus angriper, blant annet i sin bok Storreingjering i katedralen, som skaffer ham mye omtale i massemediene.

Denne delen av stykket er et enkelt og tilforlatelig angrep på kristent sneversyn, slik det den dag i dag ofte kommer til uttrykk. Men litt etter litt tar forholdet mellom Markus og Heidi en ny retning, og Juha Jokela viser seg som en spennende og ukonvensjonell skildrer av de to kjønnenes ulike psykologi, der Markus rygger tilbake når Heidi bare vil gi seg hen til ham, og unnskylder seg med at hun ikke er et «selvstendig menneske», mens hun overhodet ikke kan forstå hvordan han tenker.

Samtidig gir Jokela sitt opprinnelige tema, fundamentalismen, et nytt og uventet innhold når det går opp for Markus at han ved ensidig å fastholde sin tro på fornuften, på sin måte selv er en farlig fundamentalist: Han tenker overhodet ikke på konsekvensene for Heidi når han i sannhetens navn går inn for å frata henne den enkle troen som har gjort henne lykkelig. Han er like sikker på å ha rett som en hvilken som helst sektleder. Denne innsikten sitter som et skudd, og kaster et nytt lys over mange av våre -ismer.

I Randolf Walderhaugs og Nina Woxholtts nyanserte og uttrykksfulle tolkninger blir Markus og Heidi overbevisende, levende mennesker, og både replikkinstruksjon og tekstforståelse bekrefter at Peer Perez Øian er en av våre mest interessante nye instruktører.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 24. oktober


 

Publisert: 28.10.11 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Fundamentalisten

Fundamentalisten

Nina Woxholtt og Randolf Walderhaug

Foto Dag Jenssen

Fundamentalisten

Fundamentalisten

Til venstre Randolf Walderhaug, til høyre fotograf Erlend Olaisen, i midten Nina Woxholtt

Foto Dag Jenssen