home

Teater med bred appell

Det Norske Teatret, Scene 3 «Det merkelege som hende med hunden den natta»

Av Mark Haddon
Dramatisert av Simon Stephens
Omsetjing: Jon Fosse
Regi: Trine Wiggen
Med Emil Johnsen, Marie Blokhus, Espen Reboli Bjerke og flere

Takket Emil Johnsens tolking av stykkets hovedperson,en spesiell 15-åring,  er Det merkelege som hende med hunden den natta blitt godt teater

Mark Haddons roman om 15-år gamle Christopher, forfatterens første voksenbok, ble en bestselger da den kom ut for over ti år siden, og mottok tre priser, hvorav en barnebokpris! I 2012 ble boka overført til scenen, også her ble den en kunstnerisk publikumsuksess og mottok hele sju Olivier Awards. Pax utga den norske oversettelsen i 2004, og boka kom i nyutgave på Gyldendal i 2012.
Romanen er skrevet i jegform av 15-år gamle Christopher, en superbegavet gutt, spesielt i matte og logikk. Men han tåler ikke fysisk kontakt, og er ikke i stand til å etablere sosiale eller følelsesmessige relasjoner. Kort sagt, han lider av en Asperger-variant. Boka er fortellingen om alt det merkelige som skjer etter at han en sen aften, sju minutter over midnatt, finner Wellington, hunden til nabofruen, død på plenen hennes, drept av et hagegreip. Inspirert av Sherlock Homes bestemmer han seg for å etterforske mordet, og skrive en bok om saken. Etterforskningen viser seg å få sterke personlige konsekvenser for ham og hans familie.
Jeg var spent på om sceneversjonen ville klare å ivareta det som gjør boka til en helt spesiell og sterk kunstnerisk opplevelse, og til en viss grad makter den det. Den følger romanen nøye, men tilfører et nytt element som nok er ment å sannsynliggjøre selve stykket, nemlig at skolen, mot 15-åringens vilje, lager teater av boka hans. Poenget dukker opp i en scene, og følges ikke opp, så akkurat det overbeviser ikke.
Christophers matematisk-filosofiske betraktninger er en viktig del av boka. Dramatiseringen har kuttet ut de fleste, naturlig nok, men likevel beholdt mange nok til at vi får innsyn i hans særegne verden. Her framføres de av lærerinnen hans (Marie Blokhus), dvs. hun «leser» dem fra manuskriptet hans. Akkurat dette grepet kunne kanskje vært tydeligere ― spesielt i starten er det ikke helt lett å skjønne om det er hans betraktninger eller hennes personlige kommentarer. Men stort sett funker det bra. Tydeligere enn boka får sceneversjonen også fram hvor vanskelig det er å være foreldre til et barn med psykiske avvik.

Det som kjennetegner Christopher er hans ensporede stahet, hans manglende empati, men også hans problemer med å leve seg inn i det som skjer omkring ham, og hans overbevisning om at slik han er blitt lært opp til å kjenne verden, må jo det han tror og tenker være riktig ― et trekk mange av oss vil kjenne oss igjen i.
Helt avgjørende er den sceniske Christophers evne til å formidle, ikke først og fremst 15-åringens avvik, men også hans allmenne menneskelighet. Her gjør Emil Johnsen en fantastisk rolletolkning. Fra han kommer inn og finner den døde Wellington til han i sluttscenen håper han skal klare å nå målene han har satt seg, skaper han gjennom kroppsspråk, mimikk og replikkframføring en Christopher så mangefasettert og overbevisende at sceneversjonen blir troverdig. En enestående prestasjon.
Kanskje for å understreke at stykkets andre personer, foreldrene, lærerinnen, morens elsker, og et mylder av tilfeldige mennesker Christopher møter på sin vei, er sett gjennom 15-åringens øyne, har regissør Trine Wiggen valgt å la de fleste være ganske endimensjonale. Et unntak er faren som i Espen Reboli Bjerkes tolkning er en både menneskelig varm og humørsyk mann.
Litt rart at teatret har valgt sin minste scene til en manglungen og annerledes forestilling med appell til både unge og gamle.

Anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag 15. mars 

Publisert: 17.03.14 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (26):

Viktor25.02.17 19:10
Kjære Idalou! Jeg håper du rekker å se R.U.R. før den blir tatt av! I følge hjemmesiden til Nationaltheatret er siste mulighet tirsdag førstkommende, 28.februar. Men du har vel hatt det travelt denne uken siden det har vært premiere på tre forestillinger? Er imponert over at du rekker over så mange forestillinger og at du fortsatt er svært aktiv som anmelder. Og din hjemmeside er unik, synes jeg! Du skriver at du skal anmelde både "Hvem har æren" og "Don Juan". Men hva med "Overføring", samarbeids- prosjektet mellom Nationaltheatret og Det Norske Teatret, som hadde premiere på Det Norske denne uken? Jeg registrerer at den jevnt over har fått meget gode anmeldelser. Det er en forestilling jeg gleder meg mye til å se! For øvrig må jeg innrømme at jeg er svært overrasket over at "Don Juan" har fått såpass lunken mottagelse både av Aftenposten og VG. Mona Levin skriver at den var en gedigen skuffelse. Jeg ser med stor forventning frem til å lese hva du mener om "Don Juan"!
IdaLou Larsen19.02.17 17:36
Beklager at jeg ennå ikke har fått se R.U.R, og det blir nok ikke denne uken heller, for nå har jeg både "Hvem har æren" og "Don Juan" som jeg skal skrive om denne uken - men jeg rekker det! Ser fram til å se den!Jeg har sett mye Ibsen, det er sant, og han er ikke min yndlingsdramatiker, jeg er gladere i Tsjekhov, men hver gang noen får noe nytt og uventet av personene hans, uten å gå løs på selve teksten, da blir jeg glad og interessert. Og det gjorde du, Herman B. med Tesman.
Viktor15.02.17 16:02
Hei Herman! Nå har jeg sett "R.U.R. Etter å ha sett forestillingen, må jeg innrømme at jeg er imponert over den fantastiske energien og innsatsen til samtlige skuespillere. Dere var meget flinke alle sammen! Må innrømme at jeg, bl.a. lot meg imponere av den fantastiske akrobatikken til Janne Heltberg i første akt, hvor hun gikk rundt i luften og landet på beina. Imponerende kropps- beherskelse, må jeg innrømme! Men det må da være svært krevende å spille dette stykket hver kveld, med så mye fysisk utfoldelse på scenen, spesielt med tanke på at dere har prøver på neste forestilling, "Nostalgi", på dagtid? Nå håper jeg at Idalou kommer seg opp på Torshov, slik at også hun kan få oppleve denne forestillingen! Takk for ditt svar, Herman! Vi snakkes!
Herman Bernhoft15.02.17 14:15
Hei igjen! Beklager mitt sene svar, det er mye å gjøre på Torshov for tiden med prøver på vårt nye stykke på dagtid, og R.U.R. på kvelden. Viktor, jeg forstår godt hva du mener med "de store", og flere av de du nevner er jo skuespillere jeg selv syns det er fantastisk å få oppleve på scenen. Det er åpenbart at levd liv og ulike erfaringer bidrar til kloke, gode og nyanserte skuespillere! Kjære Idalou, takk for hyggelige ord om Jørgen Tesman - en av mine favorittkarakterer. Jeg forstår at du har sett din andel Ibsenforestillinger i ditt liv, og vel så det, men jeg må innrømme at jeg elsker å spille i stykkene hans, og håper jeg får flere anledninger etterhvert. :)
Viktor10.02.17 23:05
Hei Peer! Jeg skulle gjerne ha sett forestillingen du skal sette opp på DNS i Bergen. Men siden jeg har et meget tett teater-program her i hovedstaden, spesielt i mars, april og mai, da jeg skal se 2 eller 3 forestillinger hver uke, er jeg redd det blir vanskelig å få programmert inn en tur til Bergen i det tidsrommet. Forresten, så har jeg nå sett både "Songfuglen" og "Inkognito", og jeg hygget meg under begge. Meget gode prestasjoner av skuespillerne, må jeg innrømme. Hva angår Den Nationale Scene, har jeg vært der også. Det var på slutten av 70-tallet i anledning av at jeg besøkte et familie- medlem som bodde der på den tiden. Jeg så "Jan Herwitz" av Wiers-Jensen, på Hovedscenen. I tillegg har jeg sett en forestilling på Lille Scene, som jeg i farta ikke husker navnet på. Men jeg erindrer at Per Gjersøe medvirket i den forestillingen. Han var en skuespiller av et relativt stort format, som gjorde et formidabelt inntrykk på meg i den forestillingen, med sin spesielle underfundige form for humor. Til lykke med din regi-oppgave i Bergen! Vi snakkes!
Peer Perez Øian10.02.17 17:36
Der gikk det fort i svingene. Jeg er vel strengt tatt "husregissør". Hva en "husreggisør" er må gudene vite... :)
Peer Perez Øian10.02.17 17:33
Hei Viktor, jo jeg er heldig og har mange spennende oppgaver å se frem til, både på Det Norske Teatret (hvor min husreggisørstilling innebærer 2.5 premierer i året :) og andre steder! Neste prosjekt er dansk samtidsdramatikk i Bergen, på DNS: http://www.dns.no/program/2017/familien-som-kunne-snakke-om-alt/ Men det blir kanskje en litt lang tur selv for en teaterelsker som deg? Og ja, jeg har faktisk vært/er på reisefot et par uker nå. Arbeidsopphold i Amsterdam og Berlin. Mye interessant å se i begge byer. Alt godt, Peer
Viktor09.02.17 20:09
Konklusjonen på denne samtalen må være at det nok vil være håp for mange av dagens yngre talentfulle skuespillere til å vokse seg store og "blomstre" på teaterscenen. Nå håper jeg ikke at jeg gir inntrykk av å være alt for antikvarisk i mitt teatersyn. Men det kan vel vanskelig "feies under en stol" at noen av de virkelig store skuespiller- personlighetene som Per Aabel, Henki Kolstad, Wenche Foss, Espen Skjønberg, Gisle Straume og Lars Andreas Larssen, for å nevne noen, er mangelvare på norske scener i dag? Det vil si: Espen Skjønberg er jo fortsatt der, til tross for en relativt høy alder. Når det er sagt: Det spilles mye bra teater i dag også. Det må det ikke være noen tvil om. I den sammenheng velger jeg, nok en gang, å trekke fram Ole Ivars Musicalen "En får væra som en er". Denne forestillingen kommer veldig høyt opp på min liste over de beste jeg noen gang har sett. Med fantastiske skuespiller-prestasjoner, innenfor både den humoristiske og musikalske sjangeren! Her var det mye bra talent! Og hvorfor brukes ikke Henriette Steenstrup mer av teatrene? Jeg trodde hun var i den faste staben på Nationaltheatret? Og hva med Lena Kristin Ellingsen? Har sett henne i "Ole Ivars", "Ungen" og "Martyrer". Hun har imponert meg mye! Er hun fast ansatt på National nå? Når det er sagt, gleder jeg meg spesielt til å se "Kan nokon gripe inn" på Det Norske Teatret denne våren. Folk jeg har snakket med, som har sett den, skryter fælt av denne forestillingen. Jeg kan evt. komme tilbake med noen betraktninger når jeg har sett den. Hvis du, Idalou, eller noen andre, har noe å tilføye her, er jeg "lutter øre". Takk!
Viktor03.02.17 17:05
Du har nok rett i at "det sceniske nærværet" eller evnen til "å erobre scenen og publikum" ofte er noe som enkelte skuespillere, med talent, kan utvikle først på et senere tidspunkt i karrieren. Ofte er det vel slik at et talent vil bli utviklet mer og mer i løpet av en skuespiller-karriere, etter hvert som man blir eldre og tilegner seg mer erfaring, både av skuespilleri og livserfaring. Er det ikke slik? Hvis du tar Espen Skjønberg og Lars Andreas Larssen som eksempler, vil jeg si at for mitt eget vedkommende, var det etter etableringen av Torshovteateret i 1977, at jeg ble gjort oppmerksom på at disse skuespillerne også hadde et stort komisk talent, i tillegg til deres øvrige skuespiller-kvaliteter. Mitt inntrykk er at for Larssens vedkommende, så var han en ganske ordinær skuespiller før etableringen av Torshovteateret. Men han utviklet seg voldsomt i løpet av tiden på Torshov og senere i karrieren. Hva angår Espen Skjønberg, må man vel også kunne si at det var i perioden på Torshovteateret fra 1977 at spesielt hans komiske sider som skuespiller ble synliggjort?
IdaLou Larsen03.02.17 14:14
Interessant samtale om skuespillerens betydning og viktighet. Du har rett i at både Maurstad og Skjønberg har scenisk "Nærvær" - présence som vi sier på fransk. Wenche Foss hadde det også de siste gangene jeg så henne - jeg husker fremdeles hennes Madam Helseth i "Rosmersholm" i 1998. Men gjorde hun like sterkt inntrykk som ung -. eller er det helst eldre skuespillere som får denne magiske présence'n? Jeg husker forøvrig med glede din originale og overbevisende tolkning av Jørgen Tesman på Hedmark Teater for et par år siden, Herman B. Og jeg kommer snart og ser "R.U.R"
Viktor01.02.17 00:29
Når "Voltor" kom opp i navne-feltet, lurte jeg først på om det var elektronikken som hadde spilt meg et puss. Om det skyldes en teknisk, en menneskelig eller en såkalt "Freudiansk" glipp, velger jeg å overlate til "de synske" å strides om. Nei, jeg visste ikke at Voltor betyr "gribb" på spansk. Men det er ingen tvil om at spansk er et spennende og mangslungent språk. Når det er sagt, er det hyggelig at du melder deg på igjen, Peer! Og hva skjer på dine kanter om dagen? Kan man spørre om Ulfsby har klart å "hoste" opp noen ny spennende regi-oppgave til deg? Eller har du tatt deg ferie?
Peer Perez Øian31.01.17 21:15
Voltor er "gribb" på spansk. En Freudiansk glipp? :)
Viktor31.01.17 19:15
P.S! Jeg ser at jeg har kommet i skade for å skrive "Voltor" i navne-feltet nedenfor. Det skyldes en skrive-feil. Beklaget dette! Hilsen Viktor
Voltor31.01.17 19:07
Hei igjen, Herman! Takk for god og lærerik informasjon! Og takk for ditt engasjement og din deltakelse i debatten her på Idalous hjemmeside! Det setter jeg stor pris på! Mitt håp er at flere av dere som er profesjonelle aktører innenfor teaterets verden, kan skrive noen ord her i kommentar- feltene, hvis dere har noe på hjertet som dere ønsker å formidle. Når jeg skrev at jeg savner enkelte av våre store skuespillere, som nå enten er avdøde eller pensjonerte, var det ikke min mening å gi uttrykk for at jeg mener at dagens skuespillere ikke er gode nok, eller noe i den retning. Jeg regner med at det er noen som tenker slik, når jeg skriver dette. Men du er vel enig med meg i at enkelte skuespillere har en egen evne til å erobre scenen og publikum straks de entrer scenen? Eksempler på slike skuespillere er de to jeg navngir i kommentar-feltet nedenfor. Samt mange av de store skuespiller-personlighetene som nå dessverre har gått bort. Men det finnes også eksempler på skuespillere av den yngre generasjonen, altså dagens skuespillere, som jeg opplever som store lysende talenter, som også har et utviklings-potensiale, slik jeg oppfatter det, etter å ha sett dem på scenen. Så vidt vites, har jeg ennå ikke fått oppleve deg på scenen, Herman. Men det kan skyldes at du har spilt på teatere utenfor hovedstaden, blant annet på Teateret Vårt i Molde. Du medvirket vel også i "Tida og Rommet" på Det Norske Teatret for noen år siden? Den fikk jeg dessverre ikke anledning til å se. Men jeg ser frem til å oppleve både deg og de øvrige skuespillerne i Torshovgruppa i R.U.R. og de andre forestillingene dere skal sette opp i tiden fremover! Alt godt til deg også! Vi snakkes!
Herman Bernhoft31.01.17 17:06
Hei, Viktor! Du har rett i at det er en svært viktig egenskap for en skuespiller å kunne nullstille seg fra både dagsform og den virkelige verdenens begivenheter. Mange vil nok også si at det er et minstekrav, så det er nok ikke forbeholdt de aller beste. I den moderne teaterkunsten kan man dog stille spørsmål ved om det er hensiktsmessig å benytte denne egenskapen hver gang. Det kommer i alle fall veldig an på formen regissøren jobber innenfor. For mange vil det å stå på en scene og være ærlig om hvem man er og gi av sitt personlige indre liv, være fryktelig skremmende, og det krever et voldsomt mot. Som publikummer er det likevel når dette (vidunderlige) skjer, at jeg har mine største teateropplevelser. Når jeg ser teater der aktørene gjemmer seg bak form, fiksjon eller en oppfatning av hvordan teater spilles, blir jeg ofte skuffet. Derfor vil jeg freidig ta til orde for at det å tørre å IKKE lukke alt ute, er den moderne skuedpillerens viktigste egenskap. Var det veldig abstrakt? :) Alt godt, Herman
Viktor29.01.17 00:15
Det er meget interessant å lese hva Herman skriver her, blant annet at karakterene som skuespillerne spiller kan endre seg litt etter skuespillerens dagsform. Da kan nok publikums opplevelse av karakteren, eller forestillingen, være litt forskjellig fra gang til gang. Noe Idalou også nevner i sin kommentar nedenfor. Selv har jeg sett enkelte forestillinger flere ganger,og hatt den samme opplevelsen som Idalou, nemlig at min opplevelse av forestillingen har vært litt forskjellig fra gang til gang. Men jeg har lest at enkelte av de virkelig store skuespillerne har en egen evne til å koble alt rundt seg ut, og gå ett hundre prosent opp i sin rolle. Således vil nok publikums opplevelse av hans eller hennes tolkning være tilnærmet like sterk hver kveld i teateret. Må innrømme at jeg savner enkelte av våre store skuespillere, som nå enten er avdøde eller pensjonerte. Derfor er det flott å oppleve at pensjonerte skuespillere som Toralv Maurstad og Espen Skjønberg fortsatt kan oppleves på hovedstadens teater-scener! Når Idalou nevner at hun savner mer norsk dramatikk av nyere dato, er jeg enig. Men jeg savner også at teatrene spiller mer eldre norsk dramatikk! På slutten av 70-tallet så jeg "Anne Pedersdotter" av Hans Wierss-Jensen på Det Norske Teatret (den gang med adresse Stortingsgata). Det var en fantastisk flott og minnerik opplevelse, med en meget ung Grethe Ryen i hovedrollen som prestekona som skulle brennes på bålet. Til orientering medvirket også Tordis Maurstad (mor til Toralv) i den forestillingen. Denne forestillingen er en av flere forestillinger jeg opplevde for mange år siden som har gjord et særdeles sterkt inntrykk. Og som jeg fremdeles husker godt. Jeg kan ikke erindre å ha sett noe av Wierss-Jensen på noen av hovedstads-scenene siden 70-tallet. Han har også skrevet komedien "Jan Herwitz" som er en folkekomedie fra Bergen. Jeg så den på Den Nationale Scene i Bergen for mange år siden. Så vidt jeg vet, har ikke dette stykket vært spilt noen gang i Oslo,(til tross for at det bor mange bergensere her i byen) bortsett fra urpremieren i 1913 på Nationaltheatret. Hvorfor i all verden kan man ikke spille noe av Wierss-Jensen i Oslo i dag? Og hvorfor spilles aldri noe av Nordahl Grieg eller Amalie Skram i Oslo? Jeg savner også at man spiller noe av Aleksander Kielland i hovedstaden. Han spilles jevnlig på Rogaland Teater i Stavanger. Men aldri i Oslo, til tross for at det bor mange rogalendinger her. Hva angår Nordahl Grieg og Amalie Skram, settes det opp forestillinger jevnlig av disse forfatterne i Bergen. Men aldri i Oslo. Nå må Det Norske Teatret eller Nationaltheatret se å få satt noe av overnevnte forfattere på spilleplanen snarest!
Herman Bernhoft27.01.17 14:22
Kjære IdaLou! Ja, du har helt rett, hver forestilling er ofte svært forskjellig fra dag til dag, og personlig er mine favorittforestillinger å spille i de som er litt løse i formen og lar meg som skuespiller få være skapende og fri i spilleperioden. Vi mennesker har jo ofte ulike sinnstemninger fra dag til dag, så da burde vel karakterene vi spiller også endre seg litt etter skuespillerens dagsform? R.U.R. er nettopp en slik forestilling. Det er utrolig gøy, og veldig utfordrende, å være 6 skuespillere på en scene som innenfor den gitte rammen er relativt frie. Her er det ikke nødvendigvis bestemt hvor vi skal stå IG gå til enhver tid, ikke en gang alltid hva vi skal si. Da blir det veldig levende hver kveld, og det er som om vi på scenen opplever det som skjer sammen med publikum, i stedet for at vi viser det fram. Det morsomme er at publikum ofte tar helt feil når de prøver å gjette på hva som er improvisert og hva som er satt. Spennende! Ang. ny dramatikk er jeg enig. I Science fiction-repertoaret har vi 3 norgespremierer og 1 urpremiere, samt 2 nye dramatiseringer av klassikere. Vi vil etterhvert også gjøre lesninger av flere stykker vi ikke fikk plass til innenfor rammene. Følg med!
Viktor25.01.17 17:52
Til Herman Bernhoft: Takk for god og nyttig informasjon om forestillingen R.U.R. samt din begrunnelse for valget av temaet "science fiction" for den nye Torshovgruppas oppsetning av forestillinger på Torshovteateret de neste to sesongene! Som jeg skriver nedenfor, har jeg tenkt å se forestillingen R.U.R i løpet av meget kort tid. Som sagt, så har ikke "science fiction" vært et tema som har interessert meg mye tidligere. Men det kan jo tenkes at jeg får en a-ha- opplevelse etter å ha sett R.U.R. eller noen av de andre forestillingene dere nå skal sette opp innenfor denne genren på Torshov. Apropos Torshovteateret, må jeg innrømme at jeg har hatt mange flotte og berikende teater- opplevelser der oppe. Det skal bli spennende å se om dere klarer å "trylle" fram den samme "magien" som jeg har opplevde flerfoldige ganger tidligere på dette unike teateret! Så er jeg enig med Idalou i at 3 timer og 10 minutter nok kan oppleves som lenge for en del mennesker. Spørsmålet er vel også hvor engasjerende teater dere klarer å skape? Hvis det er en engasjerende forestilling, er det nok liten mulighet for at man (les: jeg) vil oppleve lengden på forestillingen som noe stort problem. Så kan man jo stille spørsmål om dere kunne ha startet forestillingen en halv time tidligere, slik at de av publikum som skal opp tidlig neste morgen,og som er avhengig av offentlig transport hjem fra teateret, har mulighet for å komme i seng før midnatt. Det skal dog sies at for undertegnede, som er et utpreget b-menneske, er dette intet problem, siden jeg relativt sjelden har for vane å starte dagen gry-tidlig. Som sagt: Det skal bli spennende å se om dere klarer å skape noe som er i nærheten av den samme "magien" som jeg har opplevd ved så mange tidligere årganger på Torshov!
IdaLou Larsen23.01.17 20:26
Kjære Herman Bernhoft! Beklager sent svar, men har hatt det familietravelt en stund! Sånt som skjer med fire barn, ni barnebarn (mange med samboere) og to oldebarn! Jeg må innrømme at jeg synes litt over tre timer er langt, spesielt vinterstid på Torshov.Men jeg er veldig spent på det nye Torshov- prosjektet. Når du skriver at det er spennende for dere på scenen å merke forskjellen hos ulike publikummere, er det noe jeg også synes er spennende. Jeg har sett samme forestilling to ganger, men opplevd den veldig forskjellig pga at dere på scenen også blir påvirket av reaksjonene i salen. Jeg kunne virkelig ønske at det oppsto mer diskusjon om teater - det er noe jeg savner, og derfor er jeg så glad for at Victor skriver så mye bra på hjemmesiden min. En ting jeg virkelig savner er flere oppsetninger av ny norsk dramatikk. Er et stykke av en nålevende norsk dramatiker blitt satt opp en gang på ett teater i Norge, skal det mye til for at dette stykket settes opp igjen. Det er synd, både for publikum som ikke får oppleve dramatikk som er blitt satt opp i en annen by enn den de bor, og for dramatikeren. Og jeg begynner å bli skrekkelig lei alle de ulike Ibsen-tolkningene! Ikke minst Ibsen-festivalen!Greit nok da Stein Winge oppfant den, men nå er det gått over 25 år! Det likte jeg så godt med Stubø, han satset bevisst på ny norsk dramatikk!
Herman Bernhoft19.01.17 15:39
Kjære IdaLou og Viktor! Det gleder meg stort å følge deres meningsutvekslinger her på denne hjemmesiden. Et genuint engasjement for teater varmer hjertet! Og jeg skulle ønske vi som lager teater oftere hadde mulighet til å diskutere forestillinger både med anmeldere og engasjerte publikummere. Som en av skuespillerene i R.U.R., og i Torshovgruppa, vil jeg ønske dere begge hjertelig velkommen til forestilling! Jeg kan ikke garantere at den vil falle i smak hos alle, men det er en av mine favorittkvaliteter med oppsetningen: elsket av noen, hatet av andre. Det gjør at man må ta stilling til det som skjer, og det er spennende for oss på scenen å merke forskjellen hos ulike publikummere. Angående lengden er det riktig at premieren varte i 3 og en halv time, men dette skyldtes i hovedsak at det var så fullt at bar og billetører slet med å få unnagjort alle kundene i tide, slik at pausen ble nesten 15 min lengre enn planlagt. Forestillingen har nå en lengde på ca 3 timer og 10 min inkludert pause. Science Fiction er en relativt uprøvd sjanger på teaterscenen, og vi mener det gir mulighet for tankekkende og grensesprengende scenekunst, som kan stille de virkelig store spørsmålene om mennesket, samfunnet og universet - kort sagt hele vår eksistens. Ingen skal si at vi ikke har ambisjonene i orden! :) Alt godt, Herman Bernhoft
Viktor19.01.17 14:17
Apropos R.U.R, har jeg lest anmeldelsen til Therese i Klassekampen. Hun skriver, blant annet, at regissør Stojcevska har uttalt at hun ikke skjønte hvor dårlig manuset til Capek var før det var for sent. Dette er en ganske oppsiktsvekkende uttalelse, synes jeg. Hennes uttalelse kan tyde på at man, i ettertid, har angret på at man i det hele tatt har valgt å sette opp denne forestillingen. Therese skriver også at "ekstremsport" er et viktig element i forestillingen. Av Thereses anmeldelse har jeg dessuten merket meg at hun mener at forestillingen mangler bakgrunns- informasjon, noe som kan virke irriterende og distraherende om man ikke kjenner originalteksten. Mitt inntrykk er dog at dette er en meget original og annerledes oppsetning med meget gode skuespiller-prestasjoner. Derfor pirrer den min nysgjerrighet så mye at jeg velger å se den. Det skal dog sies at jeg har vært noe skeptisk til Torshovgruppas tema-valg denne gang, siden jeg ikke er veldig begeistret for "Science fiction" på et generellt grunnlag.
IdaLou Larsen19.01.17 11:40
"Inkognito" har jeg jo sett og meldt. Jeg skal se "Barnet". Vet ikke om jeg orker "RUR" som visstnok varer i tre og en hakv time og er altfor langt. Skal se og skrive om "Dekameronen" både i KK og på hjemmesiden, også om "Det er Ales". Pluss Molière osv.
Viktor18.01.17 23:05
Jeg glemte å nevne "Inkognito", som jeg skal se straks etter R.U.R. Deretter blir det "Barnet" av Jon Fosse. Premierene står jo i kø fremover nå. Hvilke av disse har du tenkt å skrive om på din hjemmeside?
Viktor18.01.17 22:59
Takk for hyggelig hilsen! Jeg har sett forestillingen i kveld, faktisk. Og ja, Kjosås klarte seg meget godt! Det skal sies at jeg likte forestillingen svært godt! Spesielt etter pausen tok forestillingen seg opp, synes jeg. Hva angår "Kan nokon gripe inn", så skal jeg se den først i mars måned. Derfor vil det ta noe tid før jeg avlegger rapport om denne. Men du skal få en tilbakemelding! Og jeg gleder meg til å se den! Neste forestilling for meg nå, blir R.U.R på Torshovteateret og deretter "Barnet" på Amfiscenen. Skal du anmelde noen av disse?
IdaLou Larsen18.01.17 22:14
Ja, her kan jeg ikke hjelpe deg! Men jeg skulle tro at den fremdeles er god, Frank Kjosås er jo megetflink! Godt Nyttår forresten! Og har du sett "Kan nokon gripe inn"? Er spent på hva du vil synes.
Viktor17.01.17 19:01
Denne forestillingen har jeg ennå ikke sett. Planen er å få sett den i nær fremtid før den blir tatt av plakaten. Du fremhever Emil Johnsen og hans tolkning av Christopher som en viktig årsak til at forestillingen har blitt godt teater. Du skriver at regissøren har valgt å la de øvrige av stykkets karakterer, med unntak av faren i Espen Reboli Bjerkes tolkning, fremstå som ganske endimensjonale. Siden premieren, har både Johnsen og Bjerke samt enkelte av de andre skuespillerne blitt skiftet ut med andre skuespillere. Mitt spørsmål nå er om forestillingen vil være like severdig med nye skuespillere? Det hadde vært interessant å få noen tilbakemeldinger fra deg, eller noen andre, som har sett forestillingen både med de opprinnelige og de nye skuespillerne! Takk!
Det merkelege som hende med hunden den natta

Det merkelege som hende med hunden den natta

Christopher (Emil Johnsen)

Foto Dag Jenssen

Det merkelege som hende med hunden den natta

Det merkelege som hende med hunden den natta

Christopher (Emil Johnsen) og hans far (Espen Reboli Bjerke)

Foto Dag Jenssen

Det merkelege som hende med hunden den natta

Det merkelege som hende med hunden den natta

Christopher (Emil Johnsen) og hans mor (Ingunn Beate Øyen)

Foto Dag Jenssen