home

Vittig og sjarmerende

Oslo Nye Teater, Centralteatret: «En mann ved navn Ove»

Oslo Nye Teater, Centralteatret: «En mann ved navn Ove»
Av Fredrik Backman
Dramatisert av Marie Persson Hedenius, Johan Rheborg og Emma Bucht
Oversatt av Nina M. Due
Regi: Bjarni Haukur Thorsson
Scenografi: Finnur Arnar
Med Sven Nordin

Sven Nordins intelligente og gnistrende tolkning gjør «En mann ved navn Ove» til en vittig og sjarmerende forestilling

«En mann ved navn Ove» kom ut i 2012 og ble fort en bestselger. Fredrik Backmans debutroman er oversatt til over 25 språk, og er både blitt ført til scenen og til lerretet. Filmen kom til Norge ved juletider i fjor, og torsdag hadde sceneversjonen premiere på Centralteatret.
«En mann ved navn Ove» er fortellingen om en eldre enkemann som langsomt forvandler seg fra å være en autoritær sur grinebiter til å bli et fullverdig medmenneske. Han nærer dyp forakt for dagens samfunn der espresso-maskinen har erstattet kaffetrakteren, og folk ikke kan skrive for hånd lenger, men bare bruker internett. Som den solide svenske samfunnsborgeren han er, har han alltid stått opp kvart på seks hver morgen, inspisert nabolaget, og passet på at ingen har kjørt rundt med bil i bo-området, som er tydelig skiltet med «bilkjøring forbudt». Nå er han imidlertid tvangspensjonert fra stillingen han har hatt i alle år, han er blitt overflødig, og har bestemt seg for å gjøre det slutt. Men hver gang han prøver, blir han avbrutt av noen som absolutt må ha hans hjelp til det ene og det andre. Og langsomt finner han en plass i samfunnet.
Romanen er en «feel-good»fortelling, og moralen ser ut til å være at forutsetningen for det lykkelige svenske «folkhemmet» er at vi hjelper, støtter og godtar hverandre. Utviklingen i dagens Sverige kan tyde på at det ikke er fullt så enkelt, men verken romanen eller stykket er opptatt av politisk analyse. Det er den psykologiske skildringen av Oves utvikling som er stykkets anliggende, akkurat som den er bokens.
Dramatiseringen følger romanen ganske trofast, og veksler mellom de hverdagslige gjenvordigheter og Oves tilbakeblikk på livet, der kjærligheten til den avdøde kona som han stadig snakker med på kirkegården, spiller den avgjørende rollen. I større grad enn romanen står sceneversjonen et par ganger i fare med å bli litt vel sentimental, men den blir reddet av den gjennomførte humoren.
Sven Nordin gir en glitrende tolkning, ikke bare av Ove, men også av alle de andre medlemmene av borettslaget som Ove har kontakt med. Det er nesten utrolig å oppleve hvordan Nordin med små skift i stemmeleie og mimikk, klarer å mane fram den gravide persiske Parvaneh, Anders med Audien, og sykkel-Jimmy for bare å nevne noen. Det er iallfall ikke Nordins feil om dramatiseringen iblant går så fort fram at det blir litt vanskelig å følge de forskjellige. Her er det nok en fordel å ha lest boka i forkant.
Ingen tvil: Takket være Sven Nordins varme sceniske nærvær, hans intelligente og innsiktsfulle utlevering av hovedpersonen, er «En mann ved navn Ove» blitt en vittig og sjarmerende forestilling, og gledelig er det at den etter å ha moret Oslo-tilskuerne, også skal på en omfattende turné med Riksteatret. Det fortjener både oppsetningen og publikum.

 

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag 11. november 2016

Publisert: 13.11.16 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
En mann ved navn Ove

En mann ved navn Ove

Ove (Sven Nordin)

Foto L-P Lorentz